oss 100 kroner!
Av Øyvind Andresen.
I Friheten nr. 14 2021 skriver Olav H Aarrestad en artikkel under overskriften «Marxismen og kapitalismen i dag». Der prøver han å gi en oversikt over hvordan det står med kommunismen i hele verden på noen linjer. Han innleder avnittet slik: «Korleis er så stoda for sosialismen og meir menneskeleg samfunn utanfor Europa og USA? ».
Fra Asia trekker han blant annet fram Nord – Korea som et eksempel på et sosialistisk styresett. Jeg tror at hvis sosialister vil bruke Nord – Korea som et eksempel på «et meir menneskeleg samfunn», så vil de få problemer med å få forståelse blant norske arbeidere.
Fra Latin – Amerika skriver han at «Venezuela og Nicaragua har sosialistiske regjeringer». Han vil få problemer med å begrunne dette. Jeg skal kort ta for meg situasjonen i Nicaragua:
President Daniel Ortega var helt fra sandinistrevolusjonen i 1984, men har brutt helt grunnleggende med idealene han tidligere representerte. Han klamrer seg til makta ved å innføre en rekke grunnlovsendringer for å kunne sitte ubegrenset. Ortegas kone, Rosaria Murillo, er innsatt som visepresident. De to lever et luksusliv, fjernt fra den fattigdommen som ellers preger landet.
I 2018 var det omfattende demonstrasjoner mot Ortega. Politiet skjøt med skarpt og drepte flere hundre demonstranter. All opposisjon er forbudt, og flere av Ortegas gamle kampfeller, er arrestert.
Ortegas regjering er ikke bare autoritær, den er konservativ og nyliberal. Ortega samarbeider tett med den katolske kirka og næringslivet. Statlig bedrifter er privatisert. Nesten alle hans gamle venner har forlatt ham og kritiserer hans regjering for å føre den internasjonale opinionen bak lyset når den kaller seg sosialistisk. Blant disse er zapatistene i Mexico, De jordløses bevegelse i Brasil og Uruguays tidligere president José «Pepe» Mujica.
Jeg tror kommunister og sosialister gjør en stor tabbe ved å framheve land som Nord – Korea, Venezuela og Nicaragua som stater som skaper «et meir menneskeleg samfunn». Rett nok har lederne i mange land en ofte en anti – amerikansk og anti – imperialistisk retorikk, men dette må ikke forveksles med at de styrer på en demokatisk og sosialistisk måte. Også Mugabe hadde en anti – imperialistisk retorikk, men han skapte likevel et terrorvelde i Zimbabwe.
Denne artikkelen har vært publisert som leserinnlegg i Friheten og på bloggen til Øyvind Andresen.
Se den gjerne i sammenheng med den debatten som Eirik Reberg reiser i denne artikkelen: Kan det skapes en sosialistisk økonomi som fungerer tilfredsstillende i forhold til effektiv produksjon?
