oss 100 kroner!
Nedstengingene av Norge hadde ikke trengt å være så kraftige, hvis FHI hadde fått forsket på ulike tiltak underveis i pandemien. Det mener direktør Camilla Stoltenberg. Dette skriver NRK i artikkelen FHI: Mer forskning kunne avverget kraftig nedstenging av Norge. Kanalen fortsetter:
Da pandemien traff Norge i mars i fjor, stengte Norge ned. Regjeringen innførte de strengeste og mest omfattende tiltakene i Norge siden krigen. Blant annet stengte landets skoler og barnehager, det samme gjorde en rekke bedrifter og servicenæringer.
Nedstengingen og tiltakene har hatt store økonomiske, og sosiale konsekvenser.
Kunne noe av nedstengingen vært unngått?
Direktør i Folkehelseinstituttet FHI Camilla Stoltenberg tror svaret på spørsmålet er et betinget ja. Det at det var lite forskning på innføring og avvikling av strenge tiltak, fikk store konsekvenser, sier hun.
– Vi iverksatte store pakker med inngripende tiltak, uten å vite sikkert på forhånd hvilke av dem som virker. Det vi har sett er at hele pakken virker, alle tiltakene sammen. Men vi vet fortsatt ikke hvilke av enkelttiltakene som virker. Vi vet ikke hvor mye vi trenger av hvert enkelt tiltak. Er det noe vi kunne klart oss uten? Hva er de langsiktige konsekvensene? Er det noen tiltak vi ikke har tatt i bruk som burde vært iverksatt? Noen av konsekvensene er jo åpenbare: mange av tiltakene skader økonomien og tar fra folk friheten. Men hadde vi hatt mer og bedre forskning kunne vi vektet fordelene mot de uønskede virkningene og målrettet tiltak bedre.
Kommentar
Det er kjent fra tidligere at Helsedirektoratet ved direktør Bjørn Guldvog flere ganger har overkjørt FHI, som liksom skal være faginstansen.
«Helsedirektoratet gir smittevernråd som ikke er faglig forankret hos FHI. Det har ikke direktoratet mandat til å gjøre, og enda verre: Det kan skade befolkningen.» Dette skrev fem eksperter i et innlegg i Dagens Næringsliv. De skrev blant annet:
I Aftenposten 10. april fremkommer graverende opplysninger om at Helsedirektoratet i starten av pandemien ga en rekke råd til befolkningen som FHI ikke mente var faglig holdbare. I den senere tid har det også vært en rekke utspill i mediene der sentrale representanter fra Helsedirektoratet presenterer smittevernfaglige strategier og gir råd om smitteverntiltak i befolkningen som åpenbart ikke er forankret hos FHI.
Et alvorlig eksempel er Espen Nakstads utspill om at «Vi må godt under 200 daglige smittetilfeller for i det hele tatt å kunne begynne å tenke på gjenåpning».
Et annet eksempel er Bjørn Guldvog og Espen Nakstads utsagn i begynnelsen av mars om at epidemien drives av barn og unge, og at skoler og barnehager var spesielt utsatt. Dette ble brukt som begrunnelse for strengere smitteverntiltak. Situasjonsbeskrivelsen var en helt annen enn FHI har gitt i sine rapporter om skoler og barnehager.
I denne sammenhengen er det også interessant å legge merke til det som nå er kommet fram om forholdet mellom FHI og Hdir. FHI-forsker Pål Surén gikk kraftig ut mot assisterende helsedirektør Espen Nakstad i en epostutveksling om smittespredning på skoler:
FHI og Surén mente at stengning av skoler kunne bidra til å øke smittespredningen, mens Nakstads hypotese var at den ville dempes. Men han bygde ikke på råd fra ekspertisen. Surén skrev i epost til Nakstad:
«Dine private hypoteser om smittespredning i skolene er ikke relevante hvis smittesporing viser at mesteparten skjer utenfor skolene. Hvis vi skal gjøre ytterligere forsterkninger av tiltak i skolen, må det være basert på reelle data som tilsier at nåværende tiltak ikke er gode nok», fortsatte Surén.
«Den siste uken har du vært høyt og lavt i mediene og anbefalt politikkendringer som berører hundretusenvis av mennesker uten grunnlag i norske data og uten å konsultere de som sitter på relevant kunnskap».
«Det er ikke akseptabelt å forholde seg så lettvint til dette,» skrev FHI-forskeren.
Noen nektet altså FHI å forske på effekten og konsekvensen av lockdowntiltakene. Var det regjeringa? Var det FHI? Det er ikke opplyst. Men klart er det at noen som har makt til å overkjøre FHI var lite interessert i å få vitenskapelig innsikt i hva tiltakene har ført til. Evangeliet var hellig og skulle ikke utfordres. «Følg vitenskapen», liksom.
