oss 100 kroner!
USAs president Joe Biden kom 26. mai 2021 med sterke fordømmelser av den etiopiske hærens handlinger i Tigray-provinsen. Han sa at de militære driver «storstilt krenkelse av menneskrettighetene» og «omfattende seksuell vold».
Nettavisa The Elephant, som har spesialisert seg på Afrika, mener at presidenten burde ha gått lenger og presentert det som skjer i Tigray-provinsen som «et folkemord». Nettavisa er støttet av blant annet Ford Foundation, Heinrich Böll Stiftung og Open Society Initiative (Soros). Dette er hard-core regimeskifterstiftelser, så det er grunn til å være ekstra oppmerksom.
Men før vi går inn på det, er det utvilsomt god grunn til å sette søkelys på det som foregår i Tigray-provinsen. At det er massive overgrep og brudd på menneskerettighetene, er det neppe tvil om. Det er gått inflasjon i begrepet «folkemord», så en bør være forsiktig med å bruke det.
The Elephant skriver:
Mellom november 2020 og mars 2021 dokumenterte universitetet i Gent, i Belgia, mer enn 150 massakrer over Tigray, inkludert ofre helt ned til to år og så gamle som 93; drapet har fortsatt uforminsket.
Henvisningene til den belgiske rapporten finnes i en artikkel i The Guardian. Og rapporten er publisert her.
The Elephant skriver:
Massedrap er ikke nok for de som står bak grusomhetene i Tigray, den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed og den eritreiske presidenten Isaias Afwerki. Deres væpnede styrker og allierte militser prøver å utrydde Tigray-folket ved å utløse massesult; de brenner avlinger og frø, hogger ned trær, ødelegger landbruksredskaper, dreper dyr og ødelegger små demninger og vanningskanaler for å lamme jordbrukssektoren. Troppene moser alt av gjenværende matvarer de finner ned i skitt eller gjødsel med støvlene for å gjøre det uspiselig. I slutten av mai anslo FNs generalsekretær for humanitære anliggender Mark Lowcock at «over 90% av avlingene gikk tapt på grunn av plyndring, brenning eller annen ødeleggelse, og at 80% av husdyrene i regionen ble stjålet eller slaktet.”
Rapporter fra FN-byråer og Tigrays midlertidige administrasjon hevder at mer enn 2,3 millioner mennesker i regionen er internt fordrevne, og 5,2 millioner mennesker har et presserende behov for humanitær hjelp.
Etiopia mobiliserer mot den utenlandske kritikken
Etiopia arrangerte et stort massemøte søndag (23. mai) i Addis Abeba for å protestere mot USAs sanksjoner og begrensninger av økonomisk og sikkerhetsmessig hjelp i forbindelse med konflikten i Tigray-regionen, skriver AfricaNews. Demonstranter fylte en stadion i hovedstaden på et møte arrangert av regjeringa. De ropte slagord mot de amerikanske sanksjonene og viftet med plakater som beskyldte utenlandske makter for å blande seg i Etiopias suverenitet.
Møtet, og andre mindre møter rundt i Etiopia, ble organisert av departementet for kvinner, barn og ungdom under parolen «Vår stemme for frihet og suverenitet». Departementets tjenestemenn hadde tidligere spådd at mer enn en million ville delta landsdekkende, med 100.000 bare i Addis Abeba. Det finnes ikke tilgjengelig dokumentasjon for dette. Den offentlige demonstrasjonen av støtte til regjeringen kommer etter at USAs president Joe Biden fordømte krigen i Tigray, og hans administrasjon innførte restriksjoner på visum og bistand på grunn av den seks måneder lange konflikten.
Statsminister Abiy Ahmeds regjering fordømte de amerikanske sanksjonene som «en beslutning om å blande seg i våre indre anliggender» og advarte om at Addis Abeba kunne bli tvunget til å revurdere sitt bilaterale forhold til Washington.
Etiopia har erklært seier i Tigray, men kampene fortsetter
Fredsprisvinner og statsminister i Etiopia, Abiy Ahmed, har erklært seier i borgerkrigen i Tigray-provinsen etter at de etiopiske styrkene inntok provinshovedstaden Mekele. Lederen for Tigray People’s Liberation Front (TIPLF), Debretsion Gebremichael, sier på sin side at de fortsetter kampen.
Africa News skriver at krigen til nå har krevd tusenvis av menneskeliv og at titusenvis av mennesker har flyktet til Sudan for å komme vekk fra krigen.
Finian Cunningham skriver i Strategic Culture at USA forbereder seg på militær intervensjon i Etiopia.
Washington har sendt et kriseteam fra USAID, et såkalt Disaster Assistance Response Team (DART), til Etiopia, tilsynelatende uten tillatelse fra den etiopiske føderale regjeringen. Ifølge dokumentet fra USAID skal ikke teamet bare drive humanitært arbeid, det skal «lede den humanitære responsen fra USAs regjering i Tigray».
Det har vært en heftig debatt i FNs Sikkerhetsråd om hvordan verdensorganisasjonen skal stille seg til krisa i Tigray. Særlig India, Russland og Kina motsatte seg et forslag om humanitær intervensjon. Men USAID har altså sendt sitt eget kriseteam.
Som kjent har Joe Biden valgt regimeskifteeksperten Samantha Power som toppsjef for USAID. USAID opererer i 100 land, har et budsjett på 27 milliarder dollar og er notorisk beryktet for å samarbeide med CIA og Pentagon for å intervenere i andre land.
Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som av en eller annen merkelig grunn fikk Nobels fredspris, var tidligere militær etterretningsoffiser. Etiopiske kilder sier at Abiy ble rekruttert av CIA da han tidligere tjenestegjorde som oberstløytnant i den militære etterretningstjenesten og hadde kontakt med amerikanske kolleger før han gikk inn i politikken.
Ble krisa på Afrikas Horn skapt på USAs bestilling?
Det pågår i dag flere lavintensive kriger i Afrika, og USA deltar i flere av dem. Dette pente vi på allerede i 2013: Apokalypse nå: Gribbene samles om Afrika. Spesialstyrker fra USA er nå inne i Mosambik, og Etiopia kan bli neste. I så fall blir det ingen krig for menneskerettigheter, men en krig om kontrollen over det strategisk viktige Afrikas Horn.
