Kinas svar på USAs sanksjonslov ryster vestlige selskaper

0
Shutterstock

Kina vedtok 11. juni 2021 sin omfattende nye lov for å ‘beskytte’ kinesiske virksomheter og bedrifter fra vestlige og spesielt amerikanske sanksjoner, bare timer før president Joe Biden satt sammen med G-7-ledere i Cornwall for å argumentere for en felles holdning til å begrense Kinas innflytelse. Dette var ingen tilfeldig timing.

AFP bemerker:

«Kinas raske utrulling av en lov mot utenlandske sanksjoner har ført til at europeiske og amerikanske selskaper er sjokkert og står overfor» uforsonlige «etterlevelsesproblemer, sa to topp virksomhetsgrupper fredag, til tross for at Beijing sa at tiltaket usannsynlig vil påvirke investeringene.»

Anti-Foreign Sanctions Law er utformet for å beskytte kinesiske enheter og institusjoner mot «de ensidige og diskriminerende tiltakene som er pålagt av fremmede land» og den «lange-arm jurisdiksjonen» til USA. Det gjør det effektivt mulig for den kinesiske regjeringa å sanksjonere alle som overholder USA / EU-sanksjoner ved å trekke ei skarp rød linje, og tvinger bedriftene til å velge om de vil følge Washingtons side eller Beijings side.

Ved introduksjonen av loven i Den nasjonale folkekongressen var det få detaljer som ble oppgitt, bortsett fra å love at «hvis kinesiske enheter blir rammet av uberettigede sanksjoner, skal den foreslåtte loven utkrystallisere handlingsmessige mottiltak mot de utenlandske regjeringene og institusjonene … og kompensere for tap som kinesiske enheter ville lide.»

«Europeiske selskaper i Kina er sjokkert over mangelen på åpenhet og hastighet i denne prosessen,» sa Joerg Wuttke, som er president for European Chamber, til AFP, og viste til vedtaket av den nye loven.

Men talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet Wang Wenbin sa til en vanlig pressebriefing på fredag at han ikke så noen klar sammenheng mellom den nye loven og utenlandske investeringer. «Hvis det er noe, gir vedtaket av loven mot utenlandske sanksjoner et forutsigbart juridisk miljø … for utenlandske selskaper som opererer i Kina,» sa han.

Mottiltakene i den kinesiske loven inkluderer «nekting av utstedelse av visum, nekting av innreise, utvisning … og besegling, beslaglegging og frysing av eiendom til enkeltpersoner eller virksomheter som overholder utenlandske sanksjoner mot kinesiske virksomheter eller tjenestemenn,» ifølge teksten publisert av den faste komiteen til Folkekongressen, Kinas øverste lovgivende instans. Restriksjonene kan gjelde familiemedlemmer til personer som havner på kant med med Beijing. Loven tillater også landets domstoler å straffe selskaper som overholder utenlandsk lovgivning, og sier at virksomheter eller mennesker i Kina ikke trenger å overholde utenlandske restriksjoner.

Svarer med samme mynt

USA og Vesten er vant med å kunne vedta sine drakoniske sanksjonslover for å ødelegge andre lands økonomi. Med Washington og Brussel er helt uvant med at noen svarer dem med samme mynt, ganske enkelt fordi ikke noe land til nå har hatt styrken til å gjøre det. Det at Beijing nå svarer på sanksjoner med sanksjoner demonstrerer de nye maktforholda i verden, og de som driver forretninger med Kina vet at dette er realiteter. Kina er verdens største produksjonsnasjon, verdens største handelsnasjon og verdens største eksportnasjon. Hvis utenlandske selskaper blir utestengt, så vet de hva det vil koste dem.

Forrige artikkelLan Marie Berg har ikke tid eller evner til byrådsvervet
Neste artikkelKraftig tilbakeslag for Tysklands «Energiewende»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).