oss 100 kroner!
«Hvem er 26-åringen som var om bord i flyet som ble tvunget til å lande i Minsk», spurte Aftenposten over to sider 25. mai, ved Per Anders Johansen og Kjersti Nipen. Når norske medier går ut slik skulle man jo tro de gjorde et ærlig forsøk. Men den gang ei. Aftenpostens «journalister» klarte ikke, tre dager etter hendelsen, å gi noe mer enn et overfladisk glansbilde av ham.
Hva så med NRK, den suverent mest ressurssterke av norske mediebedrifter, hvor langt hadde de kommet med å løse «mysteriet Roman Protasevitjs» pr 30. mai 2021, en uke etter hendelsen? Ikke lenger enn de andre NATO-mediene. Kortere enn meg i løpet av første døgn må slutningen bli etter å ha sett Dagsrevyen denne dagen.
Hvordan er det mulig, vil sikkert mange tenke. Men det skyldes rett og slett NRK/Dagsrevyens metode, som er til forveksling lik metodene til de andre. NRK spurte nemlig kun Protasevitjs foreldre samt «en god venn». Som om de tre noen gang vil fortelle noe i nærheten av den hele og fulle sannheten om ham. «Den gode vennen» er dessuten Dzianis Kuchynski, som ifølge Dagsrevyen er «senior utenriks offiser» for hun som NATO-mediene kaller Hviterusslands opposisjonsleder, Svetlana Tikhanovskaja, og som i månedsvis har konspirert med USA/NATO/EU for å stjele makta i Hviterussland. Ja, også med Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide, så tidlig som september/oktober 2020.
«Det er et spørsmål om å fjerne en diktator, sier Erna Solberg om Hviterussland. Statsminister Erna Solberg møtte i ettermiddag den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja i eksil i Litauen (……) Jeg ønsker å vite hva opposisjonen og folkebevegelsen i Hviterussland ønsker seg av oss, sier Solberg til NRK» (8. september 2020). «Utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil 28. oktober ha politiske samtaler digitalt med den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja» – regjeringen.no.
Norges regjering, med full tilslutning fra Stortinget, ønsker altså å vite hva den såkalte opposisjonen og folkebevegelsen i Hviterussland ønsker seg. Folkebevegelse? De sa det samme om det bittelille mindretallet av terrorister som gjorde opprør i Libya og Syria.
Hva ønsker «folkebevegelsen» i Hviterussland seg? Blant annet dette: «Forby import av hviterussiske oljeprodukter, kaliumgjødsel, metall og trevareprodukter», sa Tikhanovskaja 28. mai, ifølge NRK. Men krav som dette er jevngodt med å ta levebrødet fra mange av hviterusserne. Hun som hylles av Norges globalistpolitikere og mediene deres hates derfor, formodentlig, av de fleste hviterussere. Og hva syns forøvrig de fleste hviterussere om at Tikhanovskaja, Protasevitjs med flere konspirerer med fremmede makter for å stjele makta i Hviterussland? Hva hadde det norske folk sagt om meg hvis jeg hadde konspirert med Russland for å stjele makta i Norge?
Fakta er
- at den hviterussiske presidenten ble utsatt for et attentat i april.
- at Roman Protasevitsj var ettersøkt av Hviterusslands myndigheter og at NATO-landet Polen nektet å utlevere ham.
- at NATO-land siden august i fjor har prøvd å få til regimeendring i Hviterussland.
- at Protasevitsj samarbeider med NATO-land om dette.
Jeg vet ikke hva han er ettersøkt for. Men uansett kan Hviterussland ha hatt gode grunner til å arrestere ham, sjøl om måten det ble gjort på kan diskuteres. Hva man tror og mener om landets leder er også irrelevant ift dette spørsmålet. Jeg minner uansett om hva regjeringen Stoltenberg sa 9. juli 2013: «Retten til å forlange at et hvilket som helst fly over norsk territorium skal lande hvis myndighetene krever det, er hjemlet i overenskomsten om internasjonal sivil luftfart av den 7. desember 1944, den såkalte Chicago-konvensjonen».
Jeg betviler ikke at regimet i Hviterussland er i stand til å bruke vold. Men det at Protasevitjs har tilstått at han har vært med på å organisere massedemonstrasjoner er jo en helt udramatisk tilståelse når man vet at han er del av et opposisjonsnettverk og at massedemonstrasjoner har pågått siden august. Så hvorfor skal det da ha vært nødvendig å bruke tvang eller vold for å få ham til å tilstå det? Dette blir hengende i lufta både når NRK, Aftenposten og andre NATO-medier rapporterer om saken. Det hadde vært noe annet hvis tilståelsen hadde gjeldt attentatforsøket på Lukasjenko.
Protasevitjs russiske kjæreste har også innrømmet å ha deltatt i demonstrasjonene. Hvor mange andre utlendinger har deltatt i demonstrasjonene, hvor mye får de betalt for å demonstrere og hvem betaler dem? Hvis Norge hadde hatt kritiske medier hadde de undersøkt dette. Men norske medier og «journalister» tror at kritisk journalistikk = kritikk av land som Hviterussland, Russland og Syria, mens Norges/Vestens politikk overfor disse landene er hevet over kritikk. «Journalistene» er programmert til kun å innhente uttalelser fra en type politikere og en type «eksperter». Slik kommer de aldri i nærheten av å avdekke det store bildet. Slik bedrar de sine lesere og brukere.
Men hvem er Protasevitjs? Vi må til medier av den typen vi advares mot å bruke for å finne nøkterne analyser av det.
«Først og fremst er det sånn at mediareportasjer bør være nøyaktige og fullstendige. Det å beskrive Protasevitjs som journalist eller reporter og å portrettere ham som en aktivist for demokrati uten å nevne hans forbindelser til høyreekstremister, frarøver leserne muligheten til å forstå det store og hele bildet. Folk kan få et fullstendig feil inntrykk av hvem han er, rett og slett fordi redaktørene tror at folk kun er i stand til å forstå i to dimensjoner, helter og skurker» – RT ved Paul Robinson 28. mai. (Robinson er professor ved University of Ottawa og skriver om russisk og sovjetisk historie og om militære spørsmål. Hans blogg ligger her.)
Pål Steigan skrev 26. mai dette: «Han er medlem av den anti-kommunistiske organisasjonen «Young Front» (Малады Фронт, Malady Front), som sier at den er sentrum-høyre, men som blant annet oppfordrer medlemmene til å drive militær trening. Han sympatiserer med Pahonia-kompaniet, som har kjempet sammen med den nazistiske Azov-brigaden i Ukraina, og han har sjøl jobbet i pressetjenesten til Azov-brigaden».
