Hva kom ut av toppmøtet mellom Biden og Putin?

0

Etter at Joe Biden hadde kalt Vladimir Putin en «killer» og hadde lovt sine tilhengere å «snakke tøft» til den russiske presidenten, var det knyttet en del spenning til det første møtet mellom de to presidentene. De møttes i Genève i Sveits 16. juni 2021, og for dem som måtte ha ønsket en knalhard konfrontasjon, må det ha vært en gedigen skuffelse.

Det ble ikke noen felles pressekonferanse, men sin vane tro holdt Putin en pressekonferanse der han svarte klart og tydelig på alle spørsmål. Teksten fra konferansen kan leses her. Man kan også se den her:

Så hva kom ut av møtet?

Det var ikke så mye, men litt ble det. Ambassadørene som var hjemkalt, vil snart være på plass igjen på begge sider. Men viktigere: START-avtalen ble forlenget til 2024, noe som gir USA og Russland tid til å reforhandle den. Putin kalte dette en «ansvarlig og betimelig avgjørelse» fra Biden side.

CNN spurte Putin om hvordan stemninga hadde vært mellom de to, og Putin svarte at han ikke syntes det hadde vært noen fiendtlighet i det hele tatt. Han mente at USAs president hadde vist vilje til å fortsette samtaler for å løse konflikter mellom dem og at diskusjonen hadde vært konstruktiv.

Et av temaene som de vil diskutere er cybersikkerhet.

Biden og Putin «var innom» temaet Ukraina, men det kom ikke noe konkret ut av det. Putin ble bedt om å konkretisere, og svarte:

Når det gjelder våre forpliktelser med hensyn til Ukraina, har vi bare en forpliktelse som er å lette gjennomføringen av Minsk-avtalene. Hvis den ukrainske siden er villig til å gjøre dette, tar vi denne veien uten spørsmål.

For øvrig vil jeg merke meg følgende. Tilbake i november 2020 la den ukrainske delegasjonen fram sine synspunkter om hvordan den planla å gjennomføre Minsk-avtalene. Ta en titt på Minsk-avtalene – de er ikke et konfidensielt dokument. De sier at det først er nødvendig å sende inn forslag om den politiske integrasjonen av Donbass i det ukrainske rettssystemet og grunnloven. For å gjøre det er det nødvendig å endre grunnloven – dette er beskrevet i avtalene. Dette er det første punktet. Og for det andre vil grensen mellom Den russiske føderasjonen og Ukraina langs Donbass-linjen begynne å bli kontrollert av grensetroppene i Ukraina dagen etter valgdagen – artikkel 9.

Hva har Ukraina kommet opp med? Det første trinnet de foreslo var å flytte Ukrainas væpnede styrker tilbake til sine faste stasjoner. Hva betyr dette? Dette betyr at ukrainske tropper ville gå inn i Donbass. Dette er det første punktet. For det andre foreslo de å stenge grensen mellom Russland og Ukraina i dette området. For det tredje foreslo de å avholde valg tre måneder etter disse to trinnene.

Du trenger ikke juridisk bakgrunn eller spesiell opplæring for å forstå at dette ikke har noe med Minsk-avtalene å gjøre. Dette strider helt mot Minsk-avtalene. Derfor, hva slags tilleggsforpliktelser kan Russland påta seg? Jeg tror svaret er klart.

Joe Bidens pressekonferanse

Du kan også lese teksten fra Bidens konferanse her, eller se den på video:

Biden sa blant annet:

Nå sa jeg til president Putin at min agenda ikke er mot Russland eller noen andre; det er for det amerikanske folket: bekjempelse av COVID-19; gjenoppbygge økonomien vår; gjenopprette våre forhold rundt om i verden med våre allierte og venner; og beskytte folket vårt. Det er mitt ansvar som president.

Jeg fortalte ham også at ingen president i USA kunne bevare tillit fra det amerikanske folket hvis de ikke uttalte seg for å forsvare våre demokratiske verdier, for å stå opp for de universelle rettighetene og de grunnleggende frihetene som alle menn og kvinner har, etter vårt syn. . Det er bare en del av vårt lands DNA.

Så menneskerettighetene vil alltid være på bordet, sa jeg til ham. Det handler ikke bare om å gå etter Russland når de bryter menneskerettighetene; det handler om hvem vi er. Hvordan kunne jeg være president i De forente stater og ikke uttale meg mot brudd på menneskerettighetene?

Jeg fortalte ham at, i motsetning til andre land, inkludert Russland, er vi unikt et produkt av en idé. Dere har hørt meg si dette før, igjen og igjen, men jeg kommer til å fortsette å si det. Hva er ideen? Vi får ikke rettighetene våre fra regjeringen; vi har dem fordi vi er født – periode. Og vi gir dem til en regjering.

Foreløpig analyse

USA har ingen fordeler av økonomiske sanksjoner mot Russland. Handelen dem i mellom er liten i utgangspunktet. Det er for europeerne at Russland er viktig, og ikke minst for EUs største økonomi, Tyskland.

Bidens militære rådgivere har innsett at Russlands nye våpen har gjort en militær konfrontasjon noe nær umulig. Derfor går de inn for å forlenge og reforhandle START. De må også ha innsett at forsøkene på å få Russland til å gå opp i liminga også har mislykkes. Da gjenstår det ikke stort annet enn å forsøke enforsiktig normalisering.

Hvis Zelenskij i Kiev hadde ønsket seg harde ord fra Biden om Ukraina, må han ha blitt forferdelig skuffet. Biden var bare helt skjematisk da han sa at han hadde understreket at USA støtter Ukrainas suverenitet og integritet, noe som er kode for kravet fra Kiev om å ta tilbake Krim-halvøya. Men ikke noe i det Biden sa tyder på at USA vil risikere noe som helst for å hjelpe Zelenskij med dette.

Også i Pentagon har man skjønt den gamle geopolitiske tesen om at det er vanvidd å konfrontere Russland og Kina samtidig. Derfor ønsker de å dempe motsetningene til Russland for å konsentrere seg om kampen mot Kina, som er strategisk mye mer avgjørende for dem. Nederlaget overfor Russland må kamufleres, og det lykkes nok overfor servile medier. Men i stabene blir det forstått.

Dette er fra deres side riktig tenkt, i teorien, men problemet er at Russland ikke har en eneste grunn til å tro på dem, og slett ikke tro på dem så mye at Moskva ville vrake alliansen med Beijing for tåketale fra Washington. Og de vil heller ikke lykkes med å få andre enn eventuelt Storbritannia (og Stoltenberg) med seg på en full konfrontasjon med Kina. Her vil europeisk industri stemme med føttene, og de peker mot flere samarbeidsavtaler og mer økonomisk samarbeid med Kina.

Forrige artikkelRockelegenden Eric Clapton advarer mot vaksinepropagandaen etter alvorlige vaksinereaksjoner
Neste artikkelKina sender tre astronauter til romstasjon
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).