Høringsuttalelse om koronasertifikat – endringer i smittevernloven

Av
skribent
-
0
Foto: Shutterstock

Professor Anna Nylund, stioendiat Mona Naomi Lintvedt, professor Hans Petter Graver og professor Kristin Bergtora Sandvik, som alle deltar i forskningsprosjektet Korona og rettsstaten har avgitt en høringsuttalelse om regjeringas forslag om å innføre et koronasertifikat i Norge.

Vi gjengir her sammendraget med hovedkonklusjonene og lenker til hele høringsuttalelsen, som kan leses her.

Fra venstre: Hans Petter Graver, Kristin Bergtora Sandvik, Anna Nylund og Mona Naomi Lintvedt. Foto: UiO, UiT.

Om bidraget

Vi viser til høringsbrev av 5. mai 2020. Etter vårt syn er det vesentlige svakheter ved departementets forslag:

  • Forslaget bryter med Grunnloven, EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjonen, vår anm. red:) og EØS-avtalen når ikke Stortinget skal fastsette absolutte krav til hva et sertifikat skal brukes til og hva det ikke kan brukes til.
  • Departementet underkommuniserer på hvilken måte et koronasertifikat griper inn i retten til privatliv, tanke-, samvittighets- og religionsfriheten, forsamlings- og forbudet mot diskriminering.
  • Notatet foreslår innføring av en legitimasjonsplikt, og bryter dermed med retten til å ferdes anonymt.

Sammendrag

Den lovbestemmelsen departementet foreslår i høringsutkastet oppfyller ikke kravene til klar lovhjemmel etter norsk rett, EMK eller EØS-avtalen, og vil således stride både mot Grunnloven og våre internasjonale forpliktelser. Selv om bruksområder ennå ikke er fastsatt, må loven oppstille noen absolutte krav. Det er allerede nå mulig å angi hvilke opplysninger som skal og ikke skal brukes, og hvilken bruk som ikke vil være lov. Dette er et også et vilkår for behandling av personopplysninger etter personvernforordningen.

Krav om koronasertifikat for å kunne utøve visse rettigheter og friheter som eller er underlagt smittevernrestriksjoner vil gripe inn i retten til privatliv etter EMK art 8, tanke-, samvittighets- og religionsfriheten etter EMK art. 9, forsamlings- og foreningsfriheten i EMK art. 11 og vil være indirekte diskriminering som følge av blant annet helse, alder, etnisitet og overbevisning, jf EMK art. 14.

Høringsnotatet problematiserer i liten grad spørsmålet om forskjellsbehandling på grunnlag av etnisitet og nasjonalitet, selv om det er kjent at andelen som vaksinerer seg varierer signifikant med dette grunnlaget. Jo mer utstrakt bruken av sertifikatet er, og dermed et større inngrep den gjør i menneskerettighetene, desto høyere krav stilles til legitimitet, proporsjonalitet og nødvendighet. Disse synspunktene underkommuniseres i høringsnotatet.

Høringsnotatet berører også i liten grad spørsmålet om at den enkelte må fremvise dokumentasjon for sin helsetilstand for å få tilgang til tjenester. Forslaget om at det skal fremvises legitimasjon sammen med koronasertifikatet innebærer dessuten også en innføring av en legitimasjonsplikt. Dette griper inn i den enkeltes rett til anonym ferdsel, og vil også føre til forskjellsbehandlinger for personer som ikke har gyldig legitimasjon.

Hovedpunkter

Kravet til lovhjemmelens kvalitet og innhold

Forholdet til Grunnloven og menneskerettighetene

Retten til anonym ferdsel

Forholdet til personopplysningsloven og personvernforordningen

Forholdet til EØS-retten og forslag til forordning om koronasertifikat

Tilgang til testing

Konklusjon

Les hele høringsuttalelsen her.

Forskningsgruppa har hittil (12. mai 2021) publisert følgende artikler, intervjuer og andre bidrag i mediene:

Kronikker og debattinnlegg

Blogginnlegg

Intervjuer

Podcaster

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelEn gang i tiden utfordret journalister spionstaten. Nå er de agenter for den.
Neste artikkelEt digitalt koronasertifikat krever fastsettelse i lov gitt av Stortinget
skribent