Den tredje opiumskrigen er ikke slutt

0
Illustrasjon: T. Vestaas.

De to første opiumskrigene førte den britiske imperialismen på 1800-tallet for å tvinge opium på det kinesiske folket. Den tredje opiumskrigen er ført av legemiddelfirmaene mot det amerikanske folket i vårt århundre. Og dette hadde ikke vært mulig, om ikke en rekke korrupte mennesker hadde solgt seg til legemiddelfirmaene.

Av Øyvind Andresen.

Den tredje opiumskrigen startet i 1996 da legemiddelfirmaet Perdue Pharma begynte å produsere det sterkt avhengighetsskapende smertestillende opiumspreparatet OxyContin. Dette åpnet for opioid – epidemien i USA som har drept en halv million mennesker og ført til avhengighetslidelser for millioner. Etter Perdue Pharma fulgte en rekke andre produsenter og distributører av legemidler som øste milliarder av livsfarlige piller ut på markedet.

HBO har nettopp sluppet dokumentaren «The Crime of The Century» i to deler. Det er Alex Gibney som gjennom fire timer avslører den aggresive markedføringa av Oxycontin og andre opiumspreparater.

Purdue Pharma har ført en usedvanlig aggressiv markedskampanje overfor amerikanske leger der mange lot seg bestikke til å bli soldater i opiumskrigen mot sine pasienter. OxyContin ble markedsført som ufarlig, ikke-avhengighetsskapende og som noe som kunne lege enhver smerte, og særlig solgt i områder prega av avindustrialisering og høy ledighet. Det var i første rekke arbeiderklassen som ble ramma, men etter hvert også mennesker fra alle sosiale lag.

Filmen setter ikke minst søkelyset  på den søkkrike og kyniske Sackler-familien, eierne av firmaet Perdue Pharma. Daværende direktør Richard Sackler skreiv i en e-post til sjefene i Purdue Pharma i 2001: «Vi må hamre løs på de narkomane ved hver eneste mulighet vi får. De er problemet. De er skjødesløse kriminelle.»

Sackler – familien ble blant annet kjent for å ha gitt pengegaver gjennom sin stiftelse til  museer og universiteter over hele verden. Dette blir da markedsført gjennom logoer, egne rom og skilt i institusjonene. Deres kriminelle virksomhet ble forsøkt skjult med generøse gaver.

Korrupsjon legger grunnlaget for mafia

Det er ingen hemmelighet at legemiddelindustrien går over lik for profitt.Men deres kriminelle virksomhet er avhengig av støttespillere, i politikken, i helsevesenet, i PR-byråer og på advokatkontorer. Det er folk som er til salgs, og slike mennesker finner vi overalt. Blir det for mange av dem, vil mafiaen overta.

OxyContin ble f.eks. på midten av 1990-tallet tillatt av U.S Food and Drug Administration (FDA) som smertestillende middel også for allmenne, kroniske sykdommer og ikke bare for folk med aktiv og alvorlig kreft. Perdue utarbeidet søknaden sammen med en av FDAs egne ansatte som kort tid etter godkjennelsen melde overgang til en høyt betalt stilling i Perdue Pharma.

Seinere klarte legemiddelindustrien å få enstemmig godkjent en lov i Kongressen som førte til at pasienter fikk lettere tilgang på opiumspreparatene. Det var så seint som i 2016. og forkjemperne for loven fikk donert millioner av Big Pharma.

De siste årene har det blitt reist en rekke saker mot produsentene og distributørene av opiumspreparatene. I fjor erklærte Permue Pharma seg skyldig i brudd på lover som skal hindre bestikkelser og smøring. Selskapet begjærte seg konkurs etter å ha betalt over 8 milliarder dollar – cirka 77 milliarder kroner – i bøter og erstatninger. Tidligere i år inngikk konsulentselskapet McKinsey et forlik om å betale rundt 5 milliarder kroner for å ha gitt råd til et legemiddelselskap om opioider.

Under rettsakene har Sackler-famlien flyttet rundt på formuen sin, milliarder av dollar, til selskaper registrert i kjente skatteparadiser i Delaware, De britiske jomfruøyene og Luxembourg. De er fremdeles en av USAs rikeste familier med en formue på nær 11 milliarder dollar, ifølge Forbes.

Ifølge den norske Felleskatalogen er det nå Mundipharma som produserer OxyContin. Dette firmaet har også Sackler-familien stått bak. Opiumskrigene er ikke over.

Publisert i Agder Argument

Forrige artikkel«Woke»-kapitalismen vil diktere hvordan vi tenker og er en av de største truslene mot demokratiet
Neste artikkelFølg vitenskapen