oss 100 kroner!
Av Jan Hårstad.
Naive folk tror jo det at i det «demokratiske» Vesten er slik at velgerne på et høyst objektivt grunnlag av fakta går til valgurnene for å bestemme hvilke partier og personer som skal representere dem i parlamentet. Den 26 september skal det være riksvalg i Tyskland og allerede nå er det mange som hevder at valget allerede er avgjort: Mediene har bestemt seg for Annalena Baerbock fra de Grønne. 40 år med to barn.
Da Macron ble valgt som statsminister i Frankrike hadde han knapt noen partikarriere eller parti bak seg i det hele tatt. Men mediamakten i Frankrike lanserte han på alle tv-stasjoner og på forsiden av alle aviser og magasiner. Marine Le Pen ble bare demonisert. Og hvordan skulle det da gå annerledes? Macron vant. Selvfølgelig. «Den politiske makt vokser ut av munningen på en tv-skjerm» som en italiensk filosof beskrev.
Moderne politikk. I Norge var det først Erik Solheim fra SV som begynte å snakke om at partiorganisering var noe gammeldags noe. Det som betydde noe var mediestrategi og mediepolitikk.
Det jeg her kort tar opp handler også om norsk politikk. De samme utviklinger gjør seg gjeldende i Tyskland som Norge.
De Grønne i Tyskland var et fredsparti som på tidlig 1980-tall demonstrerte mot at USA utstasjonerte Pershing-II-raketter i landet. Og en tidligere gaterebell, Joschka Fischer, ga partiet et image av opprør og alternativ tenkning. Men så gjorde makten i Tyskland noe veldig smart. De innsatte Fischer som utenriksminister og da kunne Tyskland ta revansj for sitt nederlag for Titos partisaner i Jugoslavia.
Det første militære utenlandsoppdrag for Tyskland etter andre verdenskrig, var å sette inn Luftwaffe og Bundesnachrichtendienst (etterretning) i Jugoslavia som var en folkerettslig illegal krig uten noe FN-mandat.
Det er faktisk ikke noen i Norge som snakker om at Tyskland nå har et krigsbudsjett som man må tilbake til nazitiden for å finne maken til. Alt som sies fra sjef Karrenbauer handler om at Tyskland må ta ansvaret for Europas sikkerhet og derved drive WELTPOLITIK. Fregatt avsendes til SørKina Havet.
Det er her Baerbock perfekt kommer inn som en organisk representant for dette nye makthungrige Tyskland og gamlingen Oskar Lafontaine (77) som selv var blant de grønne i startfasen, uttrykker HORROR:
«Baerbok sier Ja til folkerettsstridige kriger, ytterligere opprustning, våpenleveranser, omringning av Russland som USA dirigerer og hun er selvsagt mot Nord Stream 2.
De grønne har forvandlet seg fra et fredsparti til et krigsparti.»
Det var under Erik Solheim at SV ble et grønt parti og gikk inn for Nato-bombing både av Jugoslavia og Libya og forsvarte norsk militær deltagelse i Afghanistan.
Dette må være den «forvandlingens lov» som Ibsen var så hektet på.
Baerbock har naturligvis vært gjennom hele maskineriet av imperalistisk skolering. Plukket ut av Klaus Schwab for World Economic Forums «Young Global Leaders» og medlem av German Marshall Fund. Hun har faktisk gjort absolutt alt riktig for å representere Tyskland i kamp mot «autoritære stater». Det er naturligvis alle stater som ikke bøyer kne for Nato. «Die EU muss weltpolitikfähig werden» med utenlandsinnsatser og ytterligere store penger til Bundeswehr.
Allerede i 1956!! advarte Bertolt Brecht om at Tyskland bega seg ut på krigsstien:
«Mot hvem er den tredje krig planlagt? Mot de franske? Mot Polen? Mot England? Mot Russland? Eller mot tyske? – Vil dere virkelig ta det første skritt, det første skrittet i krig?»
Den tysk imperialismen tar seg nå til rette i verdenspolitikken med grønn innpakning og grønne fraser.
Denne artikkelen ble først publisert på Derimot.no
