Shabana Rehman: Forakten mot Charter-Svein – og det folkelige

0

«Charter-Sveins munnbindbrenning foran Stortinget, er det beste som kunne skjedd den norske koronadebatten. Helt uavhengig av om han har rett eller ikke.

Han brøt lydmuren mellom folkedypet og eliten i koronadebatten, og havnet i beste sendetid på NRK Debatten, til stor forargelse for eliten.»

Dette skriver kommentatoren Shabana Rehman i en artikkel i Nettavisen.

Utgangspunktet for artikkelen var at Svein Østvik, kjent som Charter-Svein, var med på aksjonen med å brenne munnbind foran Stortinget.

Dette førte til en polemikk mellom «Charter-Svein» og en annen realitykjendis, «Lothepus», eller Leif Einar Lothe, som det står i Folkeregisteret. Og det førte så til at de begge ble invitert til Debatten i NRK.

Og ikke uventet er Østvik blitt overøst med forakt fram dem som alltid vet best, og som ser ned på folket langs neseryggen. Shabana Rehmann skriver:

«Egne selvstendige tanker blir ikke verdsatt når det kommer fra lekfolk, og i hvert fall ikke delt. Forakten mot folkets røster er overveldende i herskerklassen.

Hva bunner frykten for Charter-Svein-segmentet i? Truer det ekspertenes enevelde?

Hvorfor kan ikke voksne mennesker som er mottakere av motstridende og for dem ikke troverdig informasjon om koronatester, tiltak, og restriksjoner få bruke sin ytringsfrihet?

Har de ikke en uomtvistelig rett til å protestere, demonstrere og få satt på dagsorden det de mener ikke fungerer? Uansett hva vi mener om argumentasjonen?

Hvis ryggmargsrefleksen alltid skal være å møte lekfolkets synspunkter med fortielse og en ovenfra og ned latterliggjøring, er vi i trøbbel.

Ekspertene må snakke MED folket, ikke bare TIL folket. Ellers vil folk aldri bli koronaopplyste.»

Programmet kan man se her.

Forakten mot det folkelige er en smittsom sykdom i maktkretser

Rehman peker på den forakten for det simple folket som finnes i maktkretser i Norge, men hun kunne like gjerne skrevet at den finnes også i Norge. Etter oppstanden i Berlin i 1953 (mot kommunistpartiet i Øst-Tyskland) skrev Bertolt Brecht det satiriske diktet Die Lösung, Løsningen:

Nach dem Aufstand des 17. Juni
Ließ der Sekretär des Schriftstellerverbands
In der Stalinallee Flugblätter verteilen
Auf denen zu lesen war, daß das Volk
Das Vertrauen der Regierung verscherzt habe
Und es nur durch verdoppelte Arbeit
zurückerobern könne. Wäre es da
Nicht doch einfacher, die Regierung
Löste das Volk auf und
Wählte ein anderes?

Etter oppstanden den 17. juni
formidlet sekretæren for Forfatterforbundet
via løpesedler i Stalinalleen
der man kunne lese at folket
hadde forspilt regjeringas tillit
og at den bare kunne gjenvinnes 
gjennom dobbelt arbeidsinnsats
Ville det ikke være enklere om regjeringa
oppløste folket
og valgte seg et nytt?

Og vi trenger ikke gå langt for å finne bevis på denne tesen. Les artikkelen av debattredaktøren i Dagsavisen, Selma Moren: Hva er bedre enn Svein på sydentur? Svein på bærtur! Og hvem er så denne Moren som har så høy sigarføring og sitter så trygt oppe på sin høy hest? Hun ble ansatt som debattansvarlig i Dagsavisen i en alder av 23 år, såvidt uteksaminert fra skolen, der de åpenbart ikke har undervist i vanlig folkeskikk.

En debattredaktør kan gjerne ha tydelige meninger, men det likner ingenting å raljere med folk hun åpenbart ser på som noe katta har dratt inn fra gata. Den eneste som avsløres av dette er Moren sjøl. Charter-Svein kan ta det med knusende ro. Og han bør heller ikke la seg skremme av at nesten hele skravleklassen har rykket ut mot ham.

Infantilt

Vi er etterhvert blitt vant med at statsminister Solberg snakker til oss som folk av en viss type snakker til barn, så det burde ikke overraske at hun fortsatte i sporet etter Debatten: «Fint med avveksling på «Debatten». Charter-Svein vs. Lothepus om smittevern og covid-19. Ikke overraskende heier jeg på Lothepus!»

Statsministeren er også Svein Østviks statsminister, hun har ikke noe med å heie på den ene eller den andre. Det blir bare infantilt.

Hva er de redde for?

Hvorfor dette voldsomme raseriet mot en kritiker fra folket? Hvis de var 100 prosent sikre på alle sine påstander og omforente meninger, kunne de jo ha tatt det med knusende ro. Men de gjør alt annet. Det er veldig avslørende. Koronapolitikken er ikke smittevernpolitikk lenger. Det er blitt trosartikler. Hvis du tviler på så mye som en eneste en av dem, skal du ekskommuniseres og knebles. Slik opptrer sekter – og folk som innerst inne ikke tror på sine egne påstander.

Forrige artikkelKasakhstan versus Ukraina
Neste artikkelRegjeringens planlagte energimelding – hvem bestemmer innholdet?