Hvorfor driver Vårt land demonisering av Russland?

0
Innsenderen skriver at hun har besøkt Krim-halvøya og er spesielt interessert i kirkekunst. Her Oppstandelskirken i Foros på Krim. Shutterstock

Når Vårt Land – Norges største kristne avis – angriper og demoniserer organisasjon som vil bedre forholdet mellom Norge og Russland, skriver Turid Vaagen i dette leserinnlegget.

Av Turid Vaagen.

Vårt Land har i flere artikler nylig, fra 23. mars, angrepet og demonisert organisasjonen Folkediplomati Norge v/ leder Hendrik Weber. Jeg er medlem av denne organisasjonen. Jeg er glad over at vi også i Norge har folk som Hendrik Weber som våger å stå opp for en samarbeidslinje i forhold til Russland. Dette imot en massiv norsk presse som lar seg diktere av USA/NATO-direktiver og interesser.

Norges underdanighet i forhold til USA/NATO har medført av vi siden 2014 ikke har fått adekvat pressedekning av Russland inkludert Krim-halvøya her til lands, men kun negativt, forvrengt stoff hvor alt som har med Russland å gjøre blir fremstilt som det er av de onde. Ta feks. Sputnik V koronavaksinen. Den ble kritisert som mindreverdig og ikke i tråd med våre høyverdige forskningskrav. (Russland har et betydelig fagmiljø som kun arbeider med vaksiner). De som kan lese faglige rapporter forsto raskt at dette var en meget godt faglig underbygget vaksine, noe som etter hvert har blitt bekreftet fra mange hold, bla av det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Norge kunne sikkert ha fått den vaksinen nå hvis vi hadde vært tidlig ut og forhandlet om det. Norge følger blindt sine allierte.

Hvorfor har jeg ikke blandet meg inn i debatten anført av Vårt Land tidligere? Jeg ble vel skuffet over avisens manglende «kristelige sinnelag». Jeg tenkte at jeg fikk sitte stille i båten til jeg hadde fått summet meg litt. Nå har jeg gjort det, og jeg vil gjerne fortelle noe om Russland og om Krim-halvøya som journalistene i Vårt land ikke har formidlet til sine lesere de siste årene. Jeg er selv ingen såkalt ekspert på Russland og Krimhalvøya, men en kunst-og kulturinteressert person med spesiell interesse for kirkekunst. Russisk kunst og kultur har gitt meg så mye. Tenk bare på klassisk musikk, opera, ballett, litteratur, teater, arkitektur, sjakk mv. Når det gjelder kirkekunst er det så mange skatter. Det pågående, utstrakte samarbeidet over landegrenser innen ortodokse kirkesamfunn om kirkekunst og arkitektur er fascinerende for meg. Vårt Land har selv skrevet i 2017 om at Russland har 36 000 kirker og 1000 kloster, og at 28 000 kirker og 800 kloster har blitt restaurert eller gjenoppbygget de senere år.

Så til det jeg vil fortelle i enkle ordelag om Krim-halvøya, krisen som oppsto i 2014 med Maidan-opprøret osv. Ukraina skiftet politisk kurs. Den autonome republikken Krim ville ikke skifte politisk/kulturell kurs og brøt med Ukraina, søkte så om å bli inkludert i Den russiske føderasjon, og etter politiske overveielser fikk ja. Siden denne avtalen ble underskrevet har norsk presse konsekvent benevnt dette som at: Krim ble annektert av Russland. Oppfatningen på Krim er at de ble gjenforent med Russland etter at Ukraina skiftet politisk kurs og Krim som autonom republikk ikke ønsket å skifte politisk kurs.

Først litt om Krim-halvøyas historie: Krim har opp gjennom historien vært kontrollert av en rekke folkegrupper. På 1700-tallet erobret det Russiske imperiet Krim fra det Osmanske riket. I 54 ble Krim gitt til Den Ukrainske Sovjet-republikken som en symbolsk gave, 300 år etter at Ukraina hadde blitt en del av det Russiske imperiet. Krim ble en såkalt autonom republikk under Ukraina.

I 2019 var jeg med på en tur til Krim i regi av organisasjonen Folkediplomati Norge v/ leder Hendrik Weber. Det var en fantastisk tur for en kulturelsker som meg – som også er opptatt av å få kjennskap til hvordan folk av ulike slag har det rundt omkring på jordkloden vår. På denne turen fikk vi møte parlamentarikere fra Krim som fortalte om hva som skjedde da det kom til brudd mellom Krim og Ukraina. En kvinnelig parlamentariker fortalte om hvordan Maidan-opprøret og de politiske omveltningene i Ukraina i februar 14 hadde blitt opplevd sett fra Krim. Det var voldsomt med den borgerkriglignende tilstanden som brøt i Kiev. Over 100 mennesker ble drept, noen brent inne, presidenten rømte landet, statuer og monumenter ble revet ned og ødelagt osv. Alt skulle endres. Ukraina valgte ny politisk kurs. Folk på Krim reagerte med frykt og gru på dette, de ville ikke endre politisk og kulturell kurs. De gjorde politisk opprør.

Det var en veldig presset situasjon for politikerne på Krim. DET STO OM VÅR OG KRIM SIN KULTURELLE IDENTITET, sa parlamentarikerne som snakket til oss.  Politikerne besluttet så at Den autonome republikken Krim skulle bryte med Ukraina. Det var et ønske på Krim om å bli innlemmet i Den russiske føderasjon. De visste ikke hvordan den Russiske føderasjon stilte seg til saken. Det ble derfor avholdt en folkeavstemning som ga massiv støtte for søknad om at Krim skulle bli innlemmet i Den russiske føderasjon. En delegasjon politikere fra Krim reiste så til Moskva for å legge frem saken. Det ble sagt i talen til vår reisegruppe fra Norge at politikerne fra Krim var innstilt på å «be på sine knær» for å få bli med i Den russiske føderasjon.

Etter en del overveielser fikk de ja på søknaden og papirer ble signert.

Slik var altså fortellingen vi fikk høre på vår reise på Krim om hva som skjedde forut for alle sanksjonene og utfrysingen av Krim og Russland. Den norske presse sin variant av hva som skjedde er at Krim ble annektert av Russland.

Folk jeg kom i kontakt med på Krim under denne studieturen i 2019 ga uttrykk for at de hadde det bra til tross for sanksjonene. En viktig inntektskilde er turismen. Det ble sagt at de fortsatt hadde fullt belegg på hoteller med videre, men at nå var de fleste av gjestene som besøkte Krim fra Russland og Tyrkia. Flere studenter jeg snakket med sa at det gikk bra med dem i forhold til utdanningsmuligheter foreløpig, men det kom et vemod og en liten tåre i øyekroken til noen når de snakket om å bli demonisert i vestlig presse for å være russiske og/eller «russisk-tro».

Jeg vil foreslå at Vårt Land, som landets største kristne avis, kan lede an i å fremme folk til folk samarbeid og forståelse over landegrenser og politiske retninger. Så kan avisen være på lag med organisasjonen Folkediplomati Norge og den utmerkede lederen Hendrik Weber. Skal verden bli en bedre plass å være, må vi ikke forsterke og forstørre det som splitter folk, men vektlegge det som kan forene.

Turid Vaagen

Oslo

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.