Nedstengingskritikere er ikke en homogen gruppe

25. mars 2021

Av Sara Eide, student.

Den 20. mars 2021 var det en internasjonal markering mot koronanedstenginger og restriksjoner. Det var store demonstrasjoner i ca. 40 land hvor mange mennesker møtte opp, holdt tale og gikk i tog for å vise at de var uenige med tiltakene. Siden markeringen var internasjonal, derfor så fikk den ekstra oppmerksomhet fra store nyhetskanaler som NRK, TV2 og VG.

Når nyhetskanalene forteller om demonstrasjonene, er det en ting de har til felles. Det er at de skriver at demonstrantene var høyreekstreme, koronanektere og vaksinemotstandere. Nyhetskanaler skal fortelle hva som skjer i verden og være en nøytral pålitelig informasjonskilde. Deres oppgave er å vise begge sider av saken, hvilke argumenter de har og å gi et nyansert innblikk i hva saken dreier seg om. Det er sjeldent at jeg har sett at store nyhetskanaler legger sine egne meninger til side og går dypere inn på hva nedstengingskritikere faktisk mener. Nedstengingskritikere blir ofte fremstilt som en homogen gruppe som mener det samme om alt. Nyheter gir mye oppmerksomhet til et fåtalls personer som regnes som høyreekstrem og de som diskuterer teoriene om 5G, New World Order og The Great Reset.

At noen få har disse meningene og samtidig er nedstengingskritiker kan nok stemme. Men å generalisere en stor gruppe, og fremstille dem som enten tilhengere av høyreekstremisme eller teorier er en for unyansert journalistikk. Det går an å være skeptisk mot koronanedsteningen uten å mene disse tingene og det bør være mulig å ha en mangfoldig gruppe uten at alle blir satt i samme bås. Det går også for langt å påstå at de fleste kritikerne er høyreekstreme eller støtter teorier når det ikke finnes en oversikt over hva hver enkelt mener.

Hvorfor jeg er uenig med nedstenging og restriksjoner.

Jeg er uenig med nedstenging og restriksjoner på grunn av konsekvensene relatert til økonomien, utdanningen og den psykiske helsen. I tillegg mener jeg at det går utover folks bevegelsesfrihet og retten til å bestemme over eget liv. Det er mange mennesker som har mistet jobbene sine, gått konkurs og tapt inntekt. Ekstrem fattigdom kan øke på et globalt nivå hvor flere vil oppleve vansker med å fø familien sin, ikke har råd til ordentlig helsehjelp og utdanning. To forskere i Sverige har sammenstilt statistikk fra FN, i tillegg til prognoser fra Unicef og Unaids hvor de konkluderte med at restriksjonene har ført til like mange dødsfall som COVID19. Nedstengingen har også påvirket utdanningen til mange. I den vestlige verden har skolene blitt stengt og erstattet med digital undervisning. Det er vanskeligere å konsentrere seg og lære gjennom nettet på grunn av tekniske problemer og at læreren er mindre tilgjengelig. Da kan det bli utfordrende å spørre om hjelp og flere elever faller utenfor, som igjen kan påvirke resten av utdanningen deres og livet videre. I mindre velstående land er ikke digital undervisning mulig fordi at flere er fattige og har ikke råd til datamaskin eller internett. En god utdanning er ofte inngangen til en sikker jobb og inntekt. Koronarestriksjonene har også medført en dårligere psykisk helse. Flere opplever depresjon, angst, selvmordstanker, ensomhet og spiseforstyrrelser. Antall henvendelser krisetelefonen i Norge mottok i perioden mars-mai har tredoblet, ifølge Mental Helse og VG. Selvmord som tema har også blitt vanligere. I 2019 handlet 276 samtaler om selvmord, mens i 2020 økte det til 1 458.Temaer som gikk igjen var ensomhet, bekymring over økonomien, å miste jobben og frykt knyttet til egen eller andres helse. Mange av de som tok kontakt var barn og unge. Konsekvensene nedstenging medfører er for store og spesielt med tanke på hvor lav dødelighet viruset har. For den øvrige befolkningen i Norge ligger dødeligheten på ca. 0,12%, ifølge FHI og på verdensbasis ligger den på ca. 0,68%, har International journals of infections estimert.

Det finnes mange gode grunner til å være kritisk til nedstengingen og restriksjonene. Jeg passer ikke i medias fremstillinger. For det første så er jeg ikke høyreekstrem og jeg har ingen tilknytning til noen former for høyresiden. Jeg mener at alle i samfunnet bør bli inkludert uansett hudfarge, kjønn, alder og tro. Politisk er jeg mot venstresiden. For det andre så støtter jeg ikke teoriene om 5G, New World Order eller The Great Reset. Det er mulig å være uenig med politikere og verdensledere uten å tro at de har dårlige intensjoner og ønsker et globalt diktatur. Flere ønsker å redusere COVID19-dødsfall og overfylte sykehus, mens jeg mener at strategien deres gjør mer skade enn nytte på langsikt. Dessuten virker bevisgrunnlaget for teoriene svakt ut og det er for tidlig å hoppe til en slik konklusjon. Den tredje tingen som media pleier å ta opp er vaksineskepsis og de fremstiller saken i svart-hvitt. Jeg er for frivillig vaksinasjon og retten til å bestemme over egen kropp, så derfor er jeg uenig i vaksinepass. Folk må kunne ta sine egne beslutninger rundt risiko uten å bli ekskludert av samfunnet for den grunn. Samtidig er jeg positiv til vaksiner som har gått gjennom mange testinger og er kvalitetssikret. Mange vaksiner tar 5-10 år å lage og teste, mens COVID19-vaksinene har blitt hastegodkjent etter ca. et år.

Jeg er positiv til tradisjonelle vaksiner hvor et svekket/inaktivert virus eller deler av det blir brukt, fordi at metoden har vært kjent i mange år og man har mye kunnskap om den. Jeg er skeptisk til både MRNa, DNA og viral vektor teknologi fordi at det er genmodifisering og genteknologi. Det er en relativ ny teknologi og de mulige langtidsbivirkningene er ukjente. MRNa-teknologi har ikke blitt prøvd ut på mennesker før i 2020. Jeg har selv tatt vaksiner fra barnevaksinasjonsprogrammet i Norge og reisevaksiner. Det nevnes ofte at nedstengingskritikere tror at viruset ikke er ekte. Jeg tror at viruset er ekte, at noen få har dødd av eller med det og blitt syke, men jeg mener at med virusets lave alvorlighetsgrad vil ikke en nedstenging være forsvarlig. I tillegg tror jeg at viruset oppstod i naturen av seg selv og ikke er menneskeskapt.

Så nedstengings- og restriksjonskritikere kan være forskjellige. Ikke alle deler de samme synspunktene og passer inn i medias fremstilling.

Sara Eide, 20 år og student.