oss 100 kroner!
«Hvis olje og innflytelse er målestokkene later det til at det Kina og ikke USA som til slutt vant Irakkrigen og etterspillet etter den, uten å avfyre et skudd.» Jamil Anderlini i Financial Times.
Ramzy Baroud, som er journalist og redaktør for The Palestine Chronicle, kommenterer dette i MintPress:
Ikke bare er Kina nå Iraks største handelspartner, men Beijings massive økonomiske og politiske innflytelse i Midtøsten er også en triumf. Kina er nå, ifølge Financial Times, Midtøsten største utenlandske investor og har et strategisk partnerskap med alle Gulfstatene – unntatt Bahrain. Sammenlign dette med Washingtons forvirrede utenrikspolitiske agenda i regionen, dens enestående ubesluttsomhet, fravær av en definerbar politisk doktrine og den systematiske nedbrytningen av de regionale alliansene.
Dette paradigmet blir tydeligere og mer overbevisende når det forstås på global skala. Mot slutten av 2019 ble Kina verdens ledende når det gjelder diplomati, da det kunne skilte med 276 diplomatiske stasjoner, hvorav mange er konsulater. Sammenliknet med ambassader spiller konsulatene en viktigere rolle når det gjelder handel og økonomisk utveksling. I følge tall fra 2019 som ble publisert i tidsskriftet ‘Foreign Affairs’, har Kina 96 konsulater sammenlignet med USAs 88. Inntil 2012 ble Beijing en betydelig del bak Washingtons diplomatiske representasjon, nøyaktig med 23 innlegg.
Samhandelen mellom Kina og Irak er omtrent tre ganger så stor som den mellom USA og Irak. Kinas handel med Midtøsten og Nord-Afrika (MENA) har passert 245 milliarder dollar. Kina har partnerskapsavtaler med 15 land i Midtøsten.
Uansett hvor Kina er diplomatisk tilstede følger den økonomiske utviklinga med på vogna. I motsetning til USAs usammenhengende globale strategi formuleres Kinas globale ambisjoner gjennom et massivt nettverk, kjent som Belt and Road Initiative, anslått til billioner dollar. Når den er fullført, er BRI satt opp til å forene mer enn seksti land rundt kinesisk-ledede økonomiske strategier og handelsruter. For at dette skulle kunne realiseres, flyttet Kina raskt til å etablere seg fysisk nærmere verdens mest strategiske vannveier, og investerte mye i noen og, som i tilfelle Bab al-Mandab-stredet, etablerte sin aller første utenlandske militærbase i Djibouti, som ligger på Afrikas Horn.
Allerede i 2016 ble Kina den største utenlandske investoren i Midtøsten, og den rollen er bare styrket siden da. Kina investerer i utviklinga av industriparker og havner, slik som i Emiratenes Khalifa havn, Omans Duqm, Saudi Arabias Jizan, Øst-Afrikas Djibouti samt Egypts Port Said og Ain Sokhna.
Der USA har gitt Midtøsten kriger og død, kommer Kina inn med investeringer, handel og økonomisk utvikling, og som Financial Times skriver har dette gjort at Kina «har vunnet Midtøsten uten å løsne et skudd».
