Er smittevernet i Oslo styrt av ren frykt ?

0
Hva gjør koronafrykten med samfunnet? Shutterstock

Av Ivar Sekne.

Smittetallene i Oslo har gått opp de siste dagene. Det britiske viruset har fått fotfeste, og det viser seg at det er de yngre aldersgruppene som smittes mest, altså de som tåler smitten best. Men ingen av disse har dødd foreløpig. I Oslo har 91 mennesker, de fleste over 70 år, dødd av covid 19 til nå (tall fra VG). Dette tallet har omtrent ikke steget de siste ukene. FHI-statistikken forteller oss at på landsbasis vil smittede personer under 60 år ha 0,2 prosents sjanse for å dø av sykdommen. Det er naturlig å tro at sjansen er enda lavere for unge mennesker. Nå har byrådet skjerpet de strenge tiltakene i Oslo frem til april. Dette gjør hverdagen enda verre for de som sliter med å overleve økonomisk og alle dem som savner å være sammen.

Kostnadene ved alle de negative virkningene har ingen oversikt over, men de teller åpenbart ikke sterkt nok veid mot å skjerme de gamle med underliggende sykdommer, som snart er ferdig vaksinert. Det er tydeligvis deres interesser som settes høyest. Det viktigste er å beholde kontrollen over smitten, sier byrådet, og det er et mantra som gjør det vanskelig å stille kritiske spørsmål til hvor stram kontrollen bør være, når vi vet at det bare er ca én prosent av de som smittes, som dør, og av dem igjen er det ca 90 prosent som er over 70 år og har underliggende sykdommer. I Norge har ca 70 friske personer under 70 år dødd av koronaen siden mars i fjor. Hva har det kostet samfunnet og folks daglige liv å holde dødstallet så lavt? Ingen vet, fordi ingen bryr seg om å finne det ut. Det blir for komplisert. 

Koronaviruset er først og fremst et sesongbestemt virus, på linje med influensaen. Det viser tallet på sykehusinnleggelser, med fallende kurve når det blir lysere og varmere og en topp når det blir kaldere og mørkere. Nå er det kommet et mer smittsomt virus som fører til flere innleggelser, men vi har fortsatt verdens beste helsesystem som klarer brasene, selv om myndighetene har planlagt for dårlig når det kommer smittetopper.

Hvem rammes hardest av koronapandemien? Er det gamle mennesker med høy dødelighet, eller er det alle barna, de unge og de nederst i klassehierarkiet som ikke får leve sine normale liv og får sin hverdag ødelagt av isolasjon og ensomhet, de som ikke kan slutte å jobbe uten å miste inntekt, eller som får et så mye dårligere liv at de blir syke, både fysisk og mentalt og i verste fall ender opp med å ta sitt eget liv? Hva vil skje om samfunnet slippes opp, og hvordan vil et regnestykke der alle relevante faktorer blir tatt med, se ut? 

Er det noen som husker influensasesongen 2017-2018 i Norge med 1700 døde? Det var 0,34 promille av befolkningen. Da hadde vi en vaksine, men det var mange som ikke tok den. Eller sesongen 2018-2019? Ca 500 000 ble smittet og 850 døde? Ingen oppslag i mediene, ingen nedstenging av samfunnet. Mediene fulgte hverken smittetall eller dødstall, det var ingen reportasjer om at nå var 14 mennesker blitt smittet av influensa i Ulvik. Ingen Bjørn Guldvog eller Bent Høie på TV heller. Livet gikk som før, folk klemte hverandre og håndhilste, livet var på stell for de aller fleste.

Ivar Sekne (74 år)

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.