Gjesteblogger

Because the night…

6. februar 2021

Det er ikke alltid like lett å forutse hva som skjer når man publiserer ei historie. Turen som beskrives i denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Transportmagasinet. Sjøl tenkte jeg den som et relativt uskyldig, men realistisk glimt fra livet som trailersjåfør på termobil i første halvdel av nittitallet.

Av Geir Sundet.

Denne utgaven har med et tillegg om det som skjedde etter at historia blei lest av en lastebileier som verken likte det som blei skrevet, eller det som var på gang.

-o0o-

Det er en av de mange, etter hvert altfor mange arbeidsnettene. Jeg har svingt av E-18 og kjørt innom Mandal, ned bakken forbi Hodnemyr Transport & Brensel, inn Gustav Vigelandsvei, og fylt diesel hos fetteren min på Vestnes Bensinstasjon. Nå ruller traileren langsomt videre gjennom bygatene. Skjenkestedene har nettopp stengt. Fredagskvelden er snart historie. For han som sjangler forbi Samvirkelaget på min høyre fortauskant med hendene dypt begravd i lomma, og hodet begravd mellom skuldrene, blei det ei dårlig historie, ingen napp i kveld heller. Hjem aleine igjen til ei kald seng på en kald hybel. For paret som sitter i vinduskarmen utenfor gatekjøkkenet i Bryggegata blei det i alle fall kontakt, men noen lykkelig utgang er vel tvilsom også for dem. Ei knust brennevinsflaske ligger i en dam på fortauet, hun har spy nedover venstrebeinet på jeansen, harker og spytter, mens han virrer med hodet og ser ut som han holder tale for fuglene. Byens nattfugler. Utenfor kinoen står hjerter konge og spardame. De kysser så slapset på fortauet de står på har smelta, varmt leiter hendene opp og ned på partneren og gir løfter om at det skal bli enda bedre, bare vent…

Min egen kjære sover i dobbelsenga en drøy kilometer vekk. Så nær, og så langt vekk. Det er 23 døgn siden sist vi var sammen. Jeg har gått inn og ut fra Oslo hele tida. Oslo – Italia – Oslo – Paris – Oslo – Ruhr. Deilig å laste i Stavanger for ei gang skyld, selv om jeg altså må passere hjembyen på natta og det ikke er vits i å dra hjem. Men nå er det kun en tur til Boulogne sur Mer og så hjem. Hjem til det andre livet, livet som ektemann og familiefar. Lekesloss med englene, kanskje en prat med naboen, avisene, sove lenge og lage skikkelig frokost.

Tankene blir filtrert gjennom P1s nattradio, countryprogram med en ung kvinnelig nattvert som med småoverlegen arroganse markerer at hun egentlig ikke er sånn altså, hun er hipp og cool og ikke sidrompa og dum og arbeider og sånn som liker dette på alvor, hun snakker om «køntri», om å ri inn i natten, om å ha hjemlengsel og tårevåte kinn, prøver å skaffe seg den nødvendige distansen, men ok, boots er jo litt sexy altså… Og så lar hun Johnny Cash synge I wanna be like you dad, og jeg ser mine to engler der hjemme i sengene og pappa som aldri har tid…

Pappa som har 10 tonn fisk for mye på traileren fordi han kjører på akkord, og er glad til at han kan bryte enda en lov fordi det gir penger i kassa. Pappa som etter lossinga i Boulogne må videre til Paris og ikke får skjønnhetssøvnen sin, som må trikse og lure med skivene så ikke purken i Frankrike skal forstå at han bryter kjøre og hviletidsbestemmelsene og skal bestikkes med norsk oppdrettslaks… I wanna be like you dad… som ikke var der da målet blei scora og da tanna datt ut… I wanna be like you.

Nestemann ut fra frøken Ung og Vakker er Neil Young Som Sårt Synger Sin Sang: Are there anymore real cowboys, rolling down the road – mens jeg girer ned og girer ned for å komme meg opp Vatnebakken. Fin bakgrunnsmusikk for å tenke på min gamle mor som blei 70 år i forrige uke mens den eneste sønnen sleit asfalt på den store prærien i Europa, i Det Store Europeiske Fellesskapet som det heter nå, og ikke klarte å få fri jobben, ikke klarte å komme hjem å feire dagen til min kjære mor som hadde et råd med på veien, et forbud til sin unge sønn; ikke bli sjømann som min pappa, ikke la ungene dine vokse opp uten en far.

Countryhalvtimen skal avsluttes, og dama med de kjappkjekke kommentarene gir mødrene i landet råd med på oppdragelsesveien, sunget av Waylon og Willy, Jennings og Nelson.

Mamas, don’t let your babies grow up to be cowboys
Don’t let ’em pick guitars or drive them old trucks
Let ’em be doctors and lawyers and such…

En god sang å kjøre etter, en god sang å drømme etter, problemet i natt er bare det at mødrene hører ikke, mødrene sover, og de små cowboyene kommer fremdeles til å vokse opp og bli akkurat det som passer dem sjøl, so what’s the point anyway?

-o0o-

Her slutta historia i Transportmagasinets nr 7. 1994, men i virkelighetens verden førte den først til et forsøk på å sparke meg fra jobben, deretter et forsøk på å stoppe organiseringa av den første lokalavdeling i Norske Yrkessjåførers Forening på Sørlandet.

Min daværende sjef blei oppringt av en annen lastebileier som mente jeg burde få sparken for å skrive ting som dette.

En sjåfør som deltok på stiftelsesmøte for NYF SØR sa at denne historia var løgn, og dersom det var slike løgnhistorier vi skulle spre om livet som langtransportsjåfører, så burde vi ikke lage fagforening.

Å skrive at vi kjørte med overlass burde være oppsigelsesgrunn, sa lastebileieren, fordi det ville føre til økt kontroll, og dermed tapte inntekter.

Sjåføren begrunnet det «løgnaktige» med at fredagslastinga til Frankrike ikke hadde levering til både Paris og Boulogne, det var det kun midt-uketurene som hadde.

Det var i ettertid ikke vanskelig å se at de to utspillene var planlagt på samme sted. Når denne konspirasjonen* ikke lyktes skyldes det to ting. Jeg kjørte heldigvis for en lastebileier som lo av det hele. Han tok i stedet en telefon til meg, fortalte hvem som hadde ringt og hva som var blitt sagt. Det er slike ting man husker en arbeidsgiver for.

Den lille gjengen med sjåfører som danna NYF SØR drøfta det som blei sagt, aviste innvendingene og sto sammen, med en sterkere enighet enn før.

Og det er slike ting som skiller dem man setter ekstra pris på fra de andre her i livet!
Fire år seinere var vi forresten 100 medlemmer.

*Konspirasjon betyr sammensvergelse eller komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen eller noe.

-o0o-