Upresis omtale av begrepet konspirasjonsteori

99
Pazzi-konspirasjonen i Firenze i 1478 var et forsøk fra familien Pazzi på å drepe Lorenzo de' Medici og hans Giuliano for sjøl å ta makta i Firenze. Giuliano ble drept, men konspirasjonen mislyktes.

Av Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.

«Konspirasjonsteori» er blitt et slagord for å avkrefte, diskreditere eller motsi politikere, debattanter eller andre som fremmer synspunkter i strid med egne oppfatninger. De færreste definerer hva de mener med begrepet og viser liten forståelse for hva teorier er og skiller dem ikke fra hypoteser, løse påstander, rykter eller faktafeil. Vi kan få en mer redelig og presis debatt ved å definere presist hva vi mener. President Donald Trump har for eksempel ikke fremmet konspirasjonsteorier; han sprer usannheter og unøyaktigheter og har til nå ikke lansert teorier, bare spekulative ytringer og fordreininger av virkeligheten.

Konspirasjonsteori består av to deler: konspirasjon og teori. Begge kan defineres presist og gjøres til gjenstand for forskning.

En konspirasjon eller sammensvergelse kjennetegnes ved at den utføres i det skjulte, enten de som konspirerer er kjent eller ikke. Poenget er at sammensvergelsen har hemmelige mål. Til sammenlikning har Trump aldri lagt skjul på sine mål: å styrke egen posisjon ved å verve tilhengere og oppfordre til statskupp. Dette har han gjort helt åpenlyst. Han driver følgelig ikke konspiratorisk virksomhet; heller maktkamp.

Drapet på Caesar i Senatet i 44 fvt. En berømt konspirasjon.

Et godt eksempel på en skjult sammensvergelse er det mislykkede statskuppet mot Adolf Hitler (1889–1945) 20. juli 1944. Konspirasjonen var planlagt av Wehrmacht-offiserer som ønsket å avslutte krigen. Oberst Claus von Stauffenberg (1907–1944) fikk i oppdrag å plassere en tidsinnstilt bombe ved siden av Hitlers stol under et møte ved Wolfsschanze-hovedkvarteret. Som kjent ble ikke Hitler drept av bomben. I stedet ble konspiratørene fanget og henrettet.

Typologi for konspirasjonsteorier

Historien er full av eksempler på konspirasjoner, som følger bestemte mønstre. Dette har ført til en teori for konspirasjoner med klare kriterier. Det er legitimt å fremme hypoteser eller spekulasjoner om konspirasjon, men ikke å bruke merkelappen konspirasjonsteori på alt man er uenig i. Den amerikanske statsviteren Michael Barkun (f. 1938) skisserer en typologi for å inndele konspirasjoner i tre typer: hendelseskonspirasjoner, systemiske konspirasjoner og superkonspirasjoner. De skal forklare konspirasjoner basert på henholdsvis enkelttilfeller (slik som attentatet mot Hitler og mordet på president John F. Kennedy i 1963) eller tilfeller der konspiratører søker kontroll over et land, region eller hele verden (kommunister, frimurere, den katolske kirken). Superkonspirasjonsteorier skisserer et hierarki av konspirasjoner der konspiratører på lavere nivå blir kontrollert og manipulert fra et høyere nivå til å handle i det skjulte.

For å karakterisere hendelser som teorier, må man ta utgangspunkt i en definisjon for hva vi mener med begrepet. En teori innen vitenskapen er det samme som en modell som forklarer sammenhenger på en klar måte. Teorier er basert på observasjoner som danner grunnlag for testbare hypoteser som må tåle kritiske granskning og overleve falsifisering. Forskeres viktigste oppgave er å falsifisere egne og andre hypoteser og ikke lansere teorier før elementene har overlevd kritisk gransking. Det kan ta mange tiårs vitenskapelig arbeid å komme fram til en allmenngyldig teori. I dagligtale fremmes løse antakelser som teorier, men i vitenskapen brukes teori om sammenhenger eller fenomener som etter kontrollerte tester gang på gang ikke er blitt avkreftet eller falsifisert.

I ettertid kan en teori vise seg å være feil. Et godt eksempel er teorien om årsaken til hjerteinfarkt, som skal være konsekvens av forhøyet kolesterol. Mettet fett inngår som et viktig element fordi det antas å øke blodets kolesterolnivå. Denne påstanden er imidlertid avsannet tallrike ganger: Et høyt inntak av mettet fett har ingen prediktiv verdi for vurdering av risikoen for å få hjerteinfarkt.

Charles Darwin

Et eksempel på en teori som har bestått tidens tann, ble fremmet i 1859 av teologen og naturforskeren Charles Robert Darwin (1809–1882). 22 år gammel deltok han i fem år på en jordomseiling. På land foretok han naturvitenskapelige undersøkelser og samlet et omfattende materiale om geologiske forhold og tallrike dyrearter. Etter hjemkomsten i 1836 brukte han 23 år før han presenterte sitt arbeid om artenes opprinnelse: evolusjonsteorien eller utviklingslæren. Darwin presenterte det som i dag anses å være den viktigste biologiske mekanismen for hvordan evolusjon skjer: naturlig utvalg. Evolusjonsteorien framstår i dag som et solid grunnlag for å forstå tilpasningen av alt liv til omgivelsene.

Et annet eksempel er forståelsen av sigdcelleanemi. Nobelprisvinner i kjemi Linus Pauling (1901–1994) lanserte flere hypoteser basert på menneskets fysiologi, enzymreaksjoner og genetikk. I 1949 viste han at sigdcelleanemi er en genetisk betinget tilstand som kan avgjøre hvorvidt en som er smittet av malaria, dør eller bare blir syk. Sigdcelleanemi innebærer at de røde blodcellene har form som en sigd og ikke har normal evne til å frakte oksygen til kroppens øvrige celler. Pauling viste at dette var en evolusjonær tilpasning som ga økt overlevelse: mange som hadde arvet ett sykdomsgen fra hver av foreldrene (homozygotene), døde av sigdcelleanemi, mens de som hadde arvet et sykdomsgen og et normalt (heterozygotene), som regel overlevde (motstand mot malaria). De med to normale gener ble også syke av malaria, og mange døde.

Malariaparasitten klarer ikke å fullføre syklus inne i deformerte blodceller, siden de varer kortere enn normale blodceller. Dermed er ett sykdomsgen mer fordelaktig i områder med malaria enn om man har to normale gener.

Et tredje eksempel gjelder professor Johan Galtungs (f. 1930) teori for å forklare økonomiske, politiske og kulturelle forhold mellom rike og fattige land. Arbeidet ble publisert i 1970 og kalt en strukturell teori for imperialisme, basert på omfattende empiriske studier med utgangspunkt i to slående kjennetegn for hvordan verden ser ut, med enorme ulikheter mellom og innenfor land i menneskers livsbetingelser, inkludert makten til å bestemme over disse. Galtung kalte dette imperialisme, der forholdet særlig mellom land preges av at noen land dominerer andre land, hvorfra sentrene forholder seg til sentrene i periferiland for gjensidig nytte. Samtidig utbyttes periferiene, mest i periferilandene, slik at senterlandene og sentrene i periferilandene beriker seg på bekostning av (særlig) periferien (de fattige, arbeiderne) i periferilandene.

Man kan selvsagt være uenige i elementene i en teori, men for å forkaste den må man finne feil i modellen eller elementer som inngår i teorien.

Journalister og samfunnsdebattanter vil gjøre allmennheten en tjeneste om de slutter å bruke «konspirasjonskortet» i enhver sammenheng der de ønsker å diskreditere meningsmotstandere. Det er mye bedre å fremme saklige årsaker til uenighet, basert på en avklaring av hva motparten forsøker å formidle.


Fra red.: Forfatteren skriver i et følgeskriv at han ikke har lykkes i å få dette innlegget inn i verken Aftenposten eller Klassekampen. Vi har vanskelig for å forstå det, men er glade for å kunne tilby plass i nettavisa steigan.no.

Red.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for tjatta tjatta says:

    Åpenbart ikke for de som bruker dette begrepet for å sverte motparten. Men dette er selvfølgelig bare en konspirasjonsteori

  2. Avatar for Jan123 Jan123 says:

    Problemet nå er at ordet har blitt så ladet med mening at selv om ordet i seg selv er ganske uskyldig og rett frem beskrivelse (en teori om at the foregår en konspirasjon), så er det på folkemunne mer ett nedlatende begrep enn en faktisk beskrivelse. Ordet har nå en umiddelbar effekt for å stenge ned debatt, det er faktisk debattens ultimate “cancel culture” hvor et feilsteg kan stemple deg for livet - bare fordi du har en TEORI om noe?

    La oss få det på det rene at konspirasjoner (ikke bare teorier) foregår hele tiden. Et “klassisk” eksempel på en stor, internasjonal og avslørt konspirasjon er jo hvordan tobakksindustrien skjulte i mange tiår, på tross av bedre viten, at røyking leder til kreft. Dette startet jo også som en konspirasjonsteori, og så ble det til slutt avslørt som en reell konspirasjon på massiv skala. Konspiratørene prøvde i det ytterste å latterligjøre, sverte og trekke de som prøvde å avsløre konspirasjonen gjennom søla. Høres det kjent ut? :smiley: Å ha en teori om at det foregår en konspirasjon er jo helt legitimt, dette er jo første steg i å avsløre en konspirasjon. Selvfølgelig vil også konspiratører forsøke å skjule sine ugjerninger. Er dette egentlig rart?

    Vi som underholder en del konspirasjons-teorier rundt Korona-narrativet får vel innrømme at foreløpig er det mye som er på TEORI-stadiet, selv om det finnes relativt mye bevis nå for mange av de sentrale påstandene. Jeg synes ikke dette er en svakhet, det er en styrke å kunne kalle en spade for en spade. Ja, en del av det som diskuteres er TEORIER, og hva så? det er vel ingen som hevder å sitte på den absolutte sannheten om alt.

    Noen teorier viser seg å være korrekte og kan understøttes med fakta og bevis. Noen viser seg å være feil. De som har en interesse av å holde en konspirasjon skjult ønsker jo også å skjule bevisene og å obfuskere og tåkelegge fakta på området, og å sverte meningsmotstandere.

    Det er de som ønsker å kneble debatt og fri tanke som bruker ordet “konspirasjonsteori” som skjellsord. De avslører seg selv som trangsynte og indoktrinerte, i beste fall nyttige idioter for elitens interesser, i verste fall er de vel-vitende om hva de driver med.

  3. Og noe er bare åpenbart
    bilde

  4. Avatar for K11 K11 says:

    I USA er “conspiracy” et juridisk begrep som brukes i rettssalene. I Norge er ordet “konspirasjon” (sammensvergelse), av en eller annen grunn, blitt synonymt med spinnvill, sinnssyk teori som tinnfoliehattkledde fleinsoppmisbrukere har fått fra små, grønne menn etter at de røykte sokkene sine.

    Naturligvis har det aldri forekommet sammensvergelser i Norge, siden Norge er verdens minst korrupte land. Når jeg tenker meg om er sammensvergelser noe som utelukkende forekommer i Russland, Nord-Korea og eventuelt Kina. Ja, også driver vel Trump også med det. Og andre personer det er meningen at vi skal mislike.

  5. bilde

    Du påpeker en løgn og får høre at du har misforstått. Du prøver å forstå men det er ingen forklaring. Bordet blir snudd og du blir stemplet som løgner.

    Dessuten er alt hemmeligstemplet i 100 år
    Ingenting å se her…

  6. God artikkel, men det er løgn, i beste fall ekstrem subjektivt, å hevde at Trump har “oppfordret til statskupp”.

  7. Avatar for Hfut547 Hfut547 says:

    Det mest interessante med begrepet konspirasjonsteori / konspirasjonsteoretiker er hvor avvæpnende det virker i dagligtale. Det er et trumfkort.
    Det er som esset som legges på toppen av forrige kort kortstabelen og alltid vinner diskusjonen.
    Fordi det er et ladet ord, koplet opp mot sentre i hjernen for sosiale normer og regler for adferd.
    Den som blir omtalt først med et ladet ord har “syndet” mot sosiale normer og skal skamme seg. Det finnes flere slike avvæpnnde ord, og slike nye ord utvikles fra tid til annen, skapt i tenketanker sponset av grupper som sponser slikt. (Disse gruppene burde vi være mer opptatt av hvorfor gjør dette).
    Det er nå så. Det vi alle som ønsker å tenke selv i samfunnet må bli flinkere til er å ikke akseptere at slike ord setter punktum for debatten.
    Det er bare et ord, en løs påstand, et stempel. Vi må bli flinkere til å kreve motargumenter mot konspirasjonsteoristempel. Man kan også ta eierskap til bekrepet. “Ja, dette er en teori. Har du en bedre teori? Hvilke bevis er det som avviser teorien du forkaster? Hvilke beviser er det som styrker din teori?”
    Muligens er det umulig å ha vettug samtale uansett i mange tilfeller på grunn av kognitiv dissonans. Men det er viktig å ikke akseptere ord og uttrykk som erstatning for reell argumentasjon.

  8. Avatar for K11 K11 says:

    At “den vestlige eliten” har overtalt alle land på kloden (inkludert fiendtlige land som Russland, Kina og Iran) til å delta i en global konspirasjon for å overgi verdensherredømmet til “den samme vestlige eliten” er så lite logisk at jeg mister både munn og mæle.

    Dette er en stråmann. Det er DU som definerer Russland, Kina og Iran som “fiendtlige”, altså som fiender av Vesten. JEG gjør ikke det. Jeg forstår at Russland, Kina og Vesten er styrt av de samme bakenforliggende kreftene, og at det er disse kreftene som står bak restriksjonene. IMF ba forøvrig Hviterusslands “diktator” om å innføre lockdown (mot klekkelig betaling til ham), men han nektet. Og da oppsto tilfeldigvis de “organiske protestene” i landet hans.

    Det er forøvrig store forskjeller i hvordan verdens land har håndtert situasjonen. Noen land har ingen restriksjoner, og har heller ikke merket noe til “pandemien”.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

91 flere kommentarer

Deltakere