oss 100 kroner!
Av Lars Birkelund.
NATO og NATO-land manglet politisk vilje da de i 2014/15 lot titusenvis av IS-krigere og våpenforsyninger til disse strømme fra NATO-landet Tyrkia til Syria i steden for å stanse denne trafikken, sa tidligere forsvarssjef Sverre Diesen da. Så hvor oppriktig er egentlig Vestens såkalte kamp mot IS?
La det ligge, for poenget her er at det er samme mangel på vilje til å være noe annet enn en betrakter og forkjemper for status quo, som preger Diesen nå også, i forhold til en annen sak, nemlig Norges forsvar og hvordan det skal innrettes. Dette demonstrerte han i Dagens Næringsliv 4. januar der han blant annet hevdet at «norsk avhengighet av våre viktigste allierte i en krise eller krig er en konsekvens av at vi er en småstat på stormakten Russlands periferi» og at norsk allianseavhengighet dermed er «en permanent geopolitisk omstendighet vi må leve med».
Diesen vil kanskje si at han som militær kun følger opp hva politikerne har pålagt ham. Men det hører også med til historien at han var en aktivist for den omleggingen av det norske forsvaret som de seinere åra har blitt kritisert fordi den gjør Norge enda mer avhengige av USA/NATO. Ja, Diesen var en vellykket aktivist for denne omleggingen, ifølge Kristoffer Egeberg i «Fredsnasjonen Norge». Den tidligere forsvarsjefens anliggende er altså å forsvare den omleggingen av det norske forsvaret han er ansvarlig for.
Det at Russland er vår nabo må Norge leve med. Men det er flere måter å leve med naboer på, som det gode naboskapet med Sverige, Danmark og Finland viser, til tross for at Norge har vært i krig med både Danmark og Sverige. Men aldri med Russland! Det er altså ikke gitt at Norge må være i et evig fiendskap til Russland, som Diesen bygger sine resonnementer på. Russland, som var det første landet som anerkjente Norges uavhengighet fra Sverige og som var avgjørende for at Norge til slutt ble frigjort fra Hitler og nazismen.
Hvorfor har Norge alliert seg med Tyskland, som okkuperte Norge i fem år, og gjort seg til fiende av det landet som var så avgjørende for at Norge ble befridd fra okkupasjonen? Det handlet kanskje mest om innenrikspolitiske forhold, at AP, Det norske Arbeiderpartiet, ønsket å bekjempe brysomme politiske konkurrenter i Norge, nemlig kommunistene i og utenfor Norges kommunistiske Parti og så anledningen til å bruke USA og NATO-medlemskapet som hjelpemidler i denne indrepolitiske kampen. AP og de borgerlige partiene fant slik sammen, slik at kommunistene ble isolert og etter hvert marginalisert. Dette forteller blant annet Aleksander Wisting om i den nå aktuelle «Forfulgt av staten – den nådeløse jakten på norske kommunister».
Norges fiendskap overfor Russland er altså ikke noe som er gitt så og si fra naturens side, som man kan få inntrykk av gjennom Diesen og de fleste norske politikere. Det er heller ikke gitt at Norge må være med i NATO. For i så fall hadde det også vært gitt at Finland og Sverige hadde vært med der fra begynnelsen av. Heller ikke Sveits og Østerrike er med i NATO. Det samme gjelder 150 andre av verdens land.
Diesens blinde tro på at USA vil komme Norge til unnsetning hvis det usannsynlige skulle skje bygger på at han ser bort fra klare historiske eksempler på at USA er en troløs alliert. Ledere som Panamas Manuel Noriega og Iraks Saddam Hussein erfarte at USAs «vennskap» snudde til fiendskap nesten over natta. Se ellers hva kjente amerikanske sikkerhetseksperter som Stephen Walt og Lawrence Wilkerson sa til Klassekampen 24. Sept 2016: «USA vil ikke redde dere…….Europeisk avhengighet av USA er en dårlig ide……….Jeg tror Norges regjering har lurt seg selv hvis de tror at å hjelpe litt i Syria vil vinne dem poeng i Washington……….Russland kommer ikke til å sluke Norge……… Trusselen fra Russland er overdrevet…………Norges støtte til USAs Syriakrig er dødfødt. Hele operasjonen minner om en farse».
Diesen sier videre at våre alliertes nærvær er «et signal til russerne om at NATO ikke aksepterer noen gradvis utvidelse av russisk interessesfære gjennom økt militær aktivitet i nordområdene noe mer enn i Baltikum eller andre steder». Men her retter Diesen baker for smed. For hva gjelder utvidelser av interessesfærer så er det først og fremst USA/NATO som har gjort det de siste 30 årene gjennom 15 utvidelser av NATO inn i det som tidligere var en russisk interessesfære. Utvidelsene er dessuten i strid med løfter NATO ga til Russland, dvs Sovjetunionen, i 1990: «Det faktum at vi er rede til ikke å stasjonere NATO-tropper øst for (beyond) Vest Tyskland gir Sovjetunionen en solid garanti for sin egen sikkerhet» – NATOs generalsekretær Manfred Wörner 17. mai 1990.
Det handler dessuten om at NATO har skiftet mål og mening. Under den kalde krigen var det «kommunismen» som var problemet med Russland. I dag er Russland like lite kommunistisk som USA og andre NATO-land. Så nå er problemet at Russland er Russland. For fiender skal vi visst være, hvis Diesen og andre hauker får det som de vil, uansett om alt annet forandrer seg og uansett den positive rollen Russland har hatt for Norge ved viktige korsveier. Skjønt, Diesen kan når han vil, som når han fra 90-tallet var aktivist for omlegging av det norske forsvaret. Så hvorfor ikke bli en aktivist for å få slutt på fiendskap og opprustning, Diesen?
Se gjerne også «Fantasiløst av Sverre Diesen» fra 2016, som viser at han lenge har vært i samme fantasiløse og fastlåse tankemønster, på autopilot.
