oss 100 kroner!
I østerled dag 2
Av Pål Steigan.
Alle kjenner følelsen. Du kommer til et sted der du aldri har vært før og du skjønner ikke en gang språket. Lukter og synsinntrykk er annerledes. Du ser folk og trafikk og bygninger, men vet egentlig veldig lite om hva du ser. Derfra til å ha noen begreper om hva du opplever er det et stykke å gå. Slik er det med vårt møte med Kasakhstan og hovedstaden Nur-Sultan, tidligere Astana. Det vil si, min kollega og fotograf Knut Erik Aagaard skjønner i hvert fall språket.
Dette er artikkel nummer 2 i en serie artikler fra en studie- og reportasjereise til Kasakhstan i januar 2021. Den første artikkelen finner du her.
Vi landet i Nur-Sultan lenge etter at solnedgang, så det ble så om så med synsinntrykk. Men med soloppgangen over det frosne landskapet fikk vi se en by med breie bulevarder og monumentale bygninger, noe à la en Brasilia på steppene. Byen er bygd etter en politisk beslutning av Nursultan Nasarbajev og overtok som hovedstad etter Almaty (Alma Ata) som fortsatt er den største byen i landet. Moderne, på mange måter elegant, men kald som lufta rundt oss. Mobilen sier «Minus 26 – føles som minus 38».
Avkhota hentet oss på hotel Radisson Blu og vi havnet fort i en diskusjon om litteratur. Hun foretrekker klassikerne og ble umiddelbart innvotert i klubben. Hun gadd ikke lese om jevnaldrende middelklassekvinners seksuelle problemer. Da mye heller Dostojevskij.
Skøytesportens Mekka
Dagens virkelige beholdning ble ferden til skøytesportens Mekka, Medeo-banen, som ligger på 1691 m o.h. Det er totalt satt 120 verdensrekorder (senior) på Medeo-banen, 51 for menn og 69 for kvinner. For skøyteinteresserte i alle aldre var den en kilde til beundring, nysgjerrighet og regelrett mistanke på 1950- og 60-tallet. Så utrolig gode tider? Eller: Er det bare juks? Men mistanken forsvant da også våre egne gjorde det skarpt på «oljeisen» der oppe.
Wikipedia skriver:
«Under en landskamp mellom Sovjet, Nederland og Norge i mars 1976 ble Sten Stensen den første til å gå en 10 000 m under 14.40 da han satte ny verdensrekord med 14.38,08. Under landskampen mellom Norge og Sovjetunionen 19. mars 1977 gikk sovjetrusseren Sergej Martsjuk 5000 m på 6.58,88 og ble den første som gikk 5000 m under 7 minutter. I et senere par gikk Kay Arne Stenshjemmet inn til 6.56,9, som dermed ble stående som offisiell verdensrekord etter landskampen. Jan Egil Storholt satte i det samme stevnet verdensrekord på 1500 m med 1.55,18, og i stor firkamp med poengsummen 163,221.»
Ved Medeo-banen ble vi møtt av den gode kasakhstanske skøyteløperen Igor Sherstov, konstituert direktør for Medeo-banen. Han har en personlig rekord på 1500 meter på 1.55.86. Han ga oss følgende forklaring på de gode tidene på denne isen: For det første høyden over havet, for det andre det reine fjellvannet som kommer fra de høye fjellene bak banen og gir en is praktisk talt uten partikler, for det tredje et spesielt vindfenomen som praktisk talt gir løperne «medvind rundt hele banen» og for det fjerde får sola her oppe det aller øverste laget på isen til å smelte akkurat så mye og så lite at det blir en flortynn hinne med vann på isen, slik at den blir ekstra glatt.
Det er et eget vannreservoar ovenfor banen der fjellvannet samles slik at partiklene kan synke ned og vannet få den riktige kvaliteten.
Og som et eget stønt ble vår fotograf oppildnet til å prøve et par skøyter fra 1950-tallet på den sagnomsuste isen. Han skal ha ti poeng for forsøket.
Fra skøytebanen tok vi en taubane opp i fjellet til et av Almatys alpinanlegg, og på turen ned igjen fortalte Aslam Konyrkharov fra kommuneledelsen om deres visjoner for utviklinga av turismen i Kasakhstan.
«Det vi kommer til å gjøre er å utvikle en turisme som setter et mindre økologisk fotavtrykk enn den turismen vi har hatt til nå og som knytter seg mer til våre tradisjoner og naturen vår. Vi vil sørge for at det blir skapt en infrastruktur som gjør det mulig for tusristene å oppleve den vakre og dramatiske naturen på en så sikker måte som mulig. Vi skal bygge et nettverk av turisthytter og anlegge stier mellom dem. Og vi skal lage kart som gjør det lettere for tuistene å finne fram. Vi skal hente fram mattradisjonene våre bedre enn vi har gjort til nå. Og vi skal gjøre turistene bedre kjent med håndarbeidet vårt og andre lokale og regionale tradisjoner.»
«Vi ønsker å dyrke fram våre tradisjoner og gjøre det mulig for nye generasjoner og for våre gjester å oppleve dem.»
«De beste turistene å ha er kineserne. De kommer i grupper og reiser i grupper. Det er veldig lett å organisere dem. De er vennlige og hensynsfulle. De drikker lite og lager ikke bråk. Og de betaler veldig godt for seg.»
Khasakhstans rolle i regionen
Kvelden ble avsluttet med en samtale med Marat som er nestleder i seksjonen. Han er 32 år gammel og har ei kone på 25 og ei lita jente på bare året. Han har store forhåpninger for Kasakhstans framtid og er svært skeptisk til hvilken rolle Kina vil spille.
«Våre to viktigste handelspartnere er Russland og Kina. Vi har et godt forhold til Tyrkia og ser fram til å utvikle de pantyrkiske forbindelsene. For oss handler dette om pragmatisk politikk og ikke om ideologi. Vi har et godt forhold til USA og til Kina. Men finnes en god del skepsis til hva som blir Kinas rolle. Vi er færre enn 20 millioner mennesker, mens Kina er 1400 millioner. Det er en ubalanse, og vi er opptatte av å ha balanse.
Vi i Kasakhstan har svært store naturressurser og vi har mange dyktige vitenskapsfolk. Men vi har ennå ikke klart å utvikle egne teknologiske produkter og vi har problemer med å få omsatt forskning i produkter på markedet. Jordbruket vårt ekporterer allerede mye mat og vi har forutsetninger for å eksportere mye mer bare vi unngår fortidas feil.
Industrien vår produserer råvarer og vi er jo som kjent store eksportører av olje og gass. Ei rørlinje til Kina er under bygging. Vi bygger også opp et oljefond, men det er ikke klart ennå hva slags politikk fondet skal ha.»
Arbeidshypotese: venn med alle
Kasakhstans politiske kurs bærer signaturen til én mann: Nursultan Nazarbajev. Store norske leksikon skriver om ham:
Nazarbajev er tidligere ingeniør. Han begynte sin partikarrière i 1969. Han var statsminister i den kasakhstanske sovjetrepublikken i 1984–1989 og sjef for det kasakhstanske kommunistpartiet i 1989–1990. Nazarbajev ble president i Kasakhstan fra 1990; ved en folkeavstemning i 1995 fikk han mandat til å sitte som president frem til 2000. Han ble gjenvalgt i 1999 (88,3 prosent av stemmene), 2005 (91 prosent av stemmene), 2011 (95 prosent av stemmene) og 2015 (97,7 prosent av stemmene).
Nazarbajev overlot presidentmakta til Kassym-Jomart Tokajev, som vant presidentvalget i juni 2019 med 71 prosent av stemmene. Store norske antar at Nazarbajev fortsatt spiller en «sentral i politiske avgjørelser i landet». Det kan de trygt gjøre. Som Nasjonens leder, eller Elbasy på kasakhisk, spiller han rollen som landsfader med rett og mulighet til å trekke i de tråder han måtte ønske.
Våre guider ser da også på ham som landets reelle leder. Tokajev har ennå ikke satt sitt preg på politikken, men følger de planene og retningslinjene Nazarbajev har trukket opp. Nazarbajev har sagt i flere intervjuer at han er tilhenger av Friedrich August von Hayek, Ludwig von Mises og den østerrikske skolen i økonomisk politikk.
Et stykke på vei har Kasakhstan fulgt en slik nyliberal økonomisk politikk som disse teoretikerne anbefaler. Det har vært en storstilt privatisering, og vi skal prøve å finne ut hva som har blitt de sosiale konsekvensene av denne politikken. Vi skal også prøve å finne ut om landet i realiteten følger en Hayek-modell eller om den er mer pragmatisk, og om den ikke fortsatt har sterke innslag av planøkonomi i seg. Vi skal snakke med eksperter, både tilhengere og kritikere som kan si oss mer om dette. Vi har ikke stilt opp noen arbeidshypotese om dette ennå. Til det har vi for lite materiale å bygge på.
Derimot tror vi det er grunnlag for å anta at Kasakhstan ønsker å være venn med alle. Landet ligger midt mellom store makter og har to av verdens mest folkerike land til nærmeste naboer. Kina og India har til sammen 2,8 milliarder innbyggere og målt etter kjøpekraft er deres økonomier nummer 1 og nummer 3 i verden. I det perspektivet er Kasakhstan knapt nok lillebror. I likhet med Norge har de Russland som nærmeste nabo og i likhet med Norge har de aldri vært i krig med Russland. Vårt inntrykk, som stemmer med det vi kan lese oss til, er at Kasakhstan har et godt forhold til Russland og Vladimir Putin. Som ett av mange tyrkisktalende folk og et land der over 70 prosent regner seg som muslimer, ønsker landet å ha et godt forhold til Tyrkia og den muslimske verden. Landet har ingen statsreligion og innbyggerne er ikke veldig religiøse, men det bygges moskeer i stor stil. I riktig gamle dager var forløperne til Kasakhstan i krig med Perserriket, men det er ikke noen reelle konflikter i dag.
I forbindelse med krigen i Afghanistan sikret USA seg strategiske støttepunkter i alle de sentralasiastiske landa, også i Kasakhstan. USA har fortsatt solid innpass. Korporasjoner fra USA har foretatt store investeringer i landet og det finnes en avtale om strategisk partnerskap som også omfatter militære fellesøvelser. Se: U.S. Relations With Kazakhstan fra US State Department. Sikkerhetsstyrkene i Kasakhstan får støtte blant annet fra U.S. International Military Education and Training program og Foreign Military Financing program.
Irans president Hassan Rouhani gratulerte Tokajev da han ble valgt til president og sa at de to landa har «et felles ansvar for å opprettholde fred og samarbeid i regionen.» Kasakhstan er utestengt fra verdenshavene og har derfor behov for å opprettholde så mange ruter som mulig til åpent hav, og da er handelsveien gjennom Iran en av de viktige, som det pekes på i denne geopolitiske analysen.
Vår studie- og reportasjereise til Kasakhstan er sponset av utenriksdepartementet i Nur-Sultan.
