Høyhastighetstog for varetransport

14

Epokegjørende nyhet fra Kina.

Knut Lindtner

Av Knut Lindtner.

Denne korte meldingen er ikke viktig i seg selv, men den forteller om en ny tid i varetransport, i starten riktignok, men den vil forandre mye. Kina har verdens desidert lengste høyhastighetnett for tog.

Høyhastighetstog er definert som tog som kjører over 250 km/t. Det betyr at Gardermobanen med sine 210 km/ ifølge en slik definisjon ikke faller under en slik definisjon.

Kina planlegge slike linjer som del av det nye silkeveiprosjektet. Det vil kunne revolusjonere varetransporten til lands og med Russlands oppgradering av isbrytere og isforsterkete lastefartøy vil transporten av gods fra utilgjengelige Sibir også revolusjonære vareleveransene og utvide tilgangen til råstoffer.

Jernbanetransporten står overfor en ny æra, mens f.eks. USA som i sin tid var ledende inne jernbanetransport ligger nå helt i bakleksa. Det har omtrent ingen kilometer med slik toglinjer. I Norge satser vi fortsatt på veier og farlig tungtransport over store avstander.

I Kina er satsingen på lyntog.

Knut Lindtner

Verdens første høyhastighets godstog, med en fart på 350 km/t, ruller nå ut fra samlebåndene i Kina. 

Kanskje ikke det mest økonomiske, men hvem vet?

Fra Anti-Empire

Et helt nytt høyhastighets elektrisk godstog med en fart på 350 km/t og med flere enheter (EMU) er nå, helt uavhengig av andre, blitt utviklet i Kina.

Høyhastighetsbaner i Kina omhandler jernbane i Kina med tog i hastigheter over 200 km/t. Kinas første høyhastighetsbane åpnet i 2007, og ved inngangen til 2015 har landet verdens lengste høyhastighetsnett, på over 15 000 km. Wikipedia

På onsdag rullet det første ut av samlebåndet i Tangshan City i Nord-Kinas Hebei-provins.

Utviklingen av toget ble ledet av CRRC Tangshan Company, og er støttet av Science and Technologys nøkkelprosjektx «Avansert jernbanetransport».

Basert på hastighet på 350 km/t i Kina, kan toget dekke etterspørselen til fra 600 til 1500 kilometers avstand til mellom- og langdistanse godstog.

Dagens kinesiske høyhastighetsnett. Men det forandrer seg fort.

De kan operere under alle slags værforhold med sine utmerkede fordeler, som høy effektivitet og frekvenser, i tillegg til lave kostnader.

Da toget rullet ut fra samlebåndet, ble Kina det første landet i verden til å realisere høyhastighets godstog med en fart på 350 km/t.

Dette er en betydelig forbedring av Kinas uavhengige mulighet til nyskapning når det gjelder utstyr til jernbane-transport.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for Peres139 Peres139 says:

    Hvis jeg ikke husker feil ble det gjort en utredning om høyhastighetstog i Norge, for noen år siden. De kom frem til at kostnadene ved drift og bygging ville være skyhøye, i forhold til en tregere jernbane som flytoget. Det største problemet her i landet er at det ikke anses som en verdi at et tog kan erstatte 20 (kanskje enda flere?) semitrailere.

  2. Avatar for tjatta tjatta says:

    En sannhet med modifikasjoner. En trailer kan levere fra dør til dør. Tog trenger trailere i begge ender.
    Dvs dobbelt så mange + ekstra av og pålessing. Det hadde gitt mer mening å elektrifisere hovedveiene.

    Mye av problemene med elbiler knytter seg til batteriene. Så om avhengigheten av disse reduseres er det en vinn vinn situasjon.

  3. Vi trenger ikke lyntog i Norge. Det vi trenger er tog som kan ha en snittfart på rundt 200 km/t som på Gardermobanen. Det meste av fraktbehovet (både personer og gods) går fra øst til vest og motsatt, og der er avstandene i Norge ikke store. Utfordringa er landskapet, men så fort skinnene er lagt vil 200 km/t være nok til at de største byene kan nås fra hverandre innen ca. 3 timer fra Trondheim og sørover. Dobbeltspor er en forutsetning. Godstog i Norge trenger ikke engang 200 km/t, farta har mindre betydning. Energibruken øker overproporsjonalt med farta.

    Det vi framfor alt trenger er ledere som prioriterer de rette tingene, som å bygge jernbane framfor f.eks meningsløs og rådyr “rensing” av CO2 fra fabrikkpiper, og som prioriterer egen befolkning framfor unyttige prosjekter utenlands.

  4. Avatar for Risberg Risberg says:

    Det ble nedsatt en såkalt utredning med det klare mandat å komme frem til at høyhastighetstog ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den ble ledet av en fyr, Stille tror jeg at han het, som hadde null peiling på jernbane, syntes det var “artig å teste TGV” og efterpå har innrømmet at han a) ikke så poenget eller nytteverdien i at folk som idag fløy fra Oslo til Bergen ville ta toget istedenfor og b) at man regnet med usedvanlig kort nedskrivningstid og høye renter.

    Konklusjonen på utredningen skjønte vi som jobbet i Jernbaneverket på forhånd. Personlig tror jeg at det var et like stort mistak som hvis man 1909 hadde kommet frem til at Bergensbanen ville bli bygget med den i Norge forherskende smalsporvidden 1067 mm.

    Særlig den av Hordaland Høyre lanserte “høyhastighetsringen” tror jeg hadde noe for seg.

  5. Avatar for runeulv runeulv says:

    Om selvkjørende lastebiler blir for vanskelig, så er det ikke like vanskelig med selvkjørende jernbanevogner med konteinere, og hvis disse kommer(jeg tror det), så vil jernbanesporene inn i industriområdene komme i bruk igjen, og nye sport til de nye industrområdene vil bli bygd.

    Om bedriften selv laster opp en jernbanevog som så kjører til destinasjonen, så kan ikke lastebil konkurrere.

  6. Avatar for tjatta tjatta says:

    Hvorfor skal de være selvkjørende?

    Så alle bedrifter må skaffe seg bil med sjåfør.

  7. Avatar for runeulv runeulv says:

    Det er jo det de ikke må. De må ha et jernbanespor for selvkjørende vogner.

  8. For min del tviler jeg på om tog blir selvkjørende i vår levetid, min i det minste :grinning:
    Jeg tror nok at de blir mer eller mindre selvkjørende i prinsippet, men at det vil sitte en person der som kan overta om nødvendig. I fly kommer det nok til å bare bli èn flyger som i likhet med lokføreren mer eller mindre bare sitter og følger med på at alt går som det skal.
    Det er klart mange yrker kommer til å forsvinne i åra framover, men de som går på sikkerhet og hvor følgene blir store ved havari tviler jeg på. Men at flere av oss kan bruke all vår tid på å tjatte på nettet og andre matnyttige sysler blir nok tilfelle… :face_with_hand_over_mouth:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

6 flere kommentarer

Deltakere