oss 100 kroner!
Forspill. Fra et Europa på sotteseng til landet der eplene kommer fra.
Av Pål Steigan.
Frankfurt flyplass er ikke noe sted man til vanlig ønsker å være. Under maskeregimet er det en dystopisk affære. Nesten alt er stengt, og budskapet om å holde avstand og bruke masker er det eneste budskapet man får. Det ser ut som kulissene til en katastrofefilm der de få overlevende subber omkring i en forpost til Inferno. Men her er det ingen guddommelig tragedie, men heller en prosaisk tragedie. Europa synker ned i dystopien gjennom sjølskading.
Dette er den første i en serie med artikler fra en studie- og reprotasjereise til Kasakhstan i januar 2021. den neste artikkelen finner du her.
Fra Bankfurt skulle vi omtrent rett øst til Nur-Sultan, hovedstaden i Kasakhstan, for å prøve å forstå dette landet som er nesten sju ganger større enn Norge i overflate, og det skal vi gjøre på sju dager. Halsløse ambisjoner.
Jeg er invitert som journalist i forbindelse med valget i Kasakhstan og med meg som tolk og fotograf har jeg Knut Erik Aagaard, som heldigvis snakker et nydelig russisk, og er mer belest enn de fleste. Å reise i koronaens tid er som mange vet et mareritt. Vi måtte ha en negativ PCR-test signert av lege seinest 72 timer før ankomst til Nur-Sultan. Siden det var søndag måtte vi gjøre spesialavtaler med feberklinikken på Volvat og mikrolabben på Ullevål. Men det gikk. Så kom mandagen og våre prøver var sporløst forsvunnet. Nye prøver, men nå begynte tida å renne ut. Vi måtte ha med en attest på engelsk underskrevet og stemplet av lege, ellers ville vi ikke slippe inn i Kasakhstan, og det ville jo ha vært en skuffelse for Nasarbajev & co. Heldigvis stilte damene i førstelinja opp i 100. Maryam, Terese og Unni gjorde alt riktig på hver sin front og klokka 21 dagen før avreise hadde vi dette forgjettede papiret, som viser et eller annet, uten at noen helt kan si oss hva.
Dysterheten fra Frankfurt forsvant da vi kom om bord i flyet til Air Astana. Der var økonomiklassen på linje med de bedre klassene i langt mer berømte selskaper, og servicen var upåklagelig, i motsetning til SAS og Lufthansa. God mat var det også, noe som er sjeldent i dag.
Kasakhstan har hatt sine traumatiske perioder, som massevis av folk ble forvist til fangeleire i landet i Stalintida. Dette var et dystert kapittel i landets historie. Deretter kom peridoen da Kasakhstan og feltene i Semipalatinsk ble brukt til atombombeprøver, noe som førte til enorme skader på natur og folk.
Vi har vært enige om å starte vår lille safari med å prøve å forstå de materielle forutsetningene for Kasakhstan, og opplysningene overrasker. Jeg har allerede innrømt overfor leserne at hullene i min kunnskap om landet er «tallrike som flettene på en uighurpike», for å sitere Deng Xiaoping. Derfor skammer jeg meg ikke for å innrømme at jeg ikke visste at landet er så rikt som det er fra naturens side.
Ikke bare har det enorme mengder olje, gass og kull, men det har også mye fosfat, noe som er forutsetning for jordbruket over hele verden. Kasakhstan er nest størst i verden når det gjelder utvinning av uran. Landet har krom, bly og sink i store mengder. Det har verdens femte største kopperreserver og er på topp-ti lista når det gjelder kull, jern og gull. De eksporterer diamanter, og er også kjent for sin store produksjon av landbruksvarer. Som energiland har det altså aksjer i kullets epoke, i oljeepoken, i atomkraft og vannkraft.
Da Sovjetunionen gikk i oppløsning gikk Kasakhstan som mange av de andre sovjetrepublikkene inn i ei djup krise. Der som i de andre republikkene sørget pamper fra sovjettida å berike seg mens landet forfalt. Denne utviklinga varte fram mot årtusenskiftet, men så kom vendepunktet. Siden da har Kasakhstan i stor grad gått rett opp.
Kasakhstan har i dag et BNP som ligger over Argentina, Mexico og Tyrkia.
Nominell BNP per capita er rundt 9000 dollar pr. innbygger, det er de på vei inn i mellomsjiktet blant FNs medlemsland.
Vi skal finne ut hvordan denne rikdommen blir fordelt, hva den betyr for klasseforholda i landet og hvor land har tenkt å gå herfra. Kasakhstan ligger strategisk til midt i den nordlige delen av Kinas silkeveibelte. Det ligger i skjæringspunktet mellom Kina, Russland, Europa, Tyrkia og Iran. Og i bakgrunnen driver USA sitt spill for å være med på den geopolitiske kampen om «verdensøya» Eurasia.
Vår gode hjelper for å legge til rette for denne reisa har vært Iljas ved den kasakhstanske ambassaden i Oslo. Han snakker blant annet italiensk og er svært god til å finne løsninger. Og da vi landet i Nur-Sultan ble vi møtt av vår guide, unge Akbota som er den som skal fikse møter for oss og være vår problemløser på alle områder. Akbota betyr «hvitt kamelføll», noe som jo må bety lykke. Og lykke kan vi for så vidt trenge. For da vi kom fram til Nur-Sultan fikk vi beskjed om at bagasjen vår ikke var kommet fram. Det minte meg om reklameplakaten for Concorde-flyet for mange år siden. Der het det «Frokost i Paris og Lunsj i New York.» Så hadde noen skrevet på med tusj: «Og bagasjen i Amsterdam.»
Derfra kan det bare gå oppover.
PS:
Og hva var dette med landet der eplene kommer fra? Jo, det har seg slik:
Da den store russiske vitenskapsmannen Nikolai Vavilov først identifiserte Malus sieversii som stamfar til det dyrkede eplet, Malus domestica, i 1929, skrev han: «Rundt byen kunne man se ei vidstrakt vidde med epler som dekker foten av fjellene.» Dette skrev Vavilov om sitt besøk til Almaty, den gang hovedstaden i Kasakhstan. «Man kunne se med egne øyne at dette vakre stedet var opprinnelsen til det kultiverte eplet.» Vavilov baserte disse ordene på sin idé om at ‘opprinnelsessentrene’ til en art ligger på de stedene der man finner det høyeste genetiske mangfoldet. Hans observasjoner om at alle dyrkede epler kan stamme fra Almaty er siden blitt bekreftet av moderne genetikk, skriver BBC.
Neste artikkel: Soloppgang over Nur-Sultan eller pilgrimsferd til Medeo-banen
Vår studie- og reportasjereise til Kasakhstan er sponset av utenriksdepartementet i Nur-Sultan.
