oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Et veldig kort svar er at SV dessverre mener omtrent akkurat det samme som alle de andre norske partiene – vi trenger «litt» vindkraft for å sikre elektrifiseringen av Norge (og vi må redusere litt på oljeutvinningen) – begge deler for at kloden ikke skal brenne opp. Men i går la et SV-utvalg fram et utkast til nytt partiprogram for neste periode – det skal nå ut på høring, og vedtas på landsmøtet til våren. Det er flere dissenser i utkastet, noe som i alle fall gir et visst håp.
Det mest interessante er at et flertall i utvalget foreslår at partiet skal «si nei (både) til videre utbygging av vindkraft på land og til bunnfaste anlegg nær kysten». Men Kari Kaski tilhører selvfølgelig et mindretall som vil ha «litt» vindkraft (s. 18). Det samme gjør nestlederen i partiet/lederen av programutvalget, Kjersti Bergstø, som er tilhenger av vindkraft i Norge – unntatt i «samiske» områder. Det er vanskelig å si hva landsmøtet kommer til å vedta. Nesten hele ledelsen i SV har jo misforstått norsk energipolitikk – det er en omfattende jobb som må gjøres av medlemmene lokalt.
Den fundamentale misforståelsen også i SVs programutkast, er en oppfatning om at Norge må «elektrifiseres» for å bidra til å «løse klimakrisa» i verden – det er «avgjørende for jordas livsgrunnlag» (s. 4-5). Nå er en vesentlig del av energien i verden selvfølgelig fossil – dette gjelder også det mye av den globale «elektrisiteten» der det meste av nesten 30.000 TWh er produsert av kull og gass (bortsett fra i Norge). De fleste burde skjønne at 50 eller 100 TWh med ny norsk vindkraft er helt uten betydning for de globale klimagassutslippene når det meste av verden i realiteten øker bruken både av fornybar og fossil energi.
SVs andre misforståelse er dette: De norske klimagassutslippene oppfattes som gigantiske. Norge er en klimaversting. – Men det stemmer naturligvis ikke, heller ikke om man fordeler utslippene pr. innbygger. En betydelig del av den norske vannkrafta brukes som kjent til metallproduksjon. Det burde vært mulig også for SV-medlemmer å forstå konsekvensene dersom smelteverkene hadde blitt flyttet ut av Norge. I realiteten er denne delen av norsk industri faktisk vårt viktigste klimatiltak. På papiret er det nok mulig å redusere enda mer av fossilbruken i industrien (hydrogen m.m.), men løsningene finnes foreløpig ikke, og kostnadene befinner seg hinsides det akseptable.
SVs gamle flaggsak, elektrifisering av sokkelen, er noe neddempet i utkastet. Dette ufattelig tåpelige forslaget er nå inkorporert som en del av kravet om fullelektrifisering av industrien, i tillegg til at havvind skal brukes til «elektrifisering av oljeinstallasjoner». Ellers finnes en dissens om flere kabler til EU. Flertallet sier heldigvis nei, men Kari Kaski og et par andre åpner for flere kabler til EU.
Det er ikke mye som er skrevet om energipolitikk i det altfor lange programutkastet. Det hele handler om ymse illusoriske «klimatiltak» man håper skal redde verden. Men til slutt kommer det likevel noen ord om «energieffektivisering» og om «oppgradering av vannkraftverk» – her kunne SV ha utdypet mulighetene om partiet hadde vært interessert. Bare tenk hva det vil kunne bety i form av sysselsetting og arbeidsplasser dersom man virkelig hadde satset på «energieffektivisering» av bygg (20 TWh?) og på oppgradering av vannkraftverk (15-20 TWh?). I alle fall vesentlig mer enn illusjonene på sokkelen.
Her er programutkastet: For de mange – ikke for de få
