oss 100 kroner!
Den 15. november 2020 ble det undertegnet en frihandelsavtale som omfatter 15 land i Asia og Stillehavsregionen. Det er den største frihandelsavtalen i verden, og den er knapt omtalt i vestlige medier. Den kalles Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP) og de 15 medlemslandas økonomi omfatter om lag en tredel av verdensøkonomien. Det samlede innbyggertallet er 2,2 milliarder og deres samlede økonomi er på 26,2 billioner dollar (26.200 milliarder dollar).
Underskriverne er de ti medlemslanda i ASEAN, nemlig Brunei, Cambodia, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, Filippinene, Singapore, Thailand og Vietnam – samt deres handelspartnere Australia, Kina, Japan, New Zealand, og Sør-Korea.
Det er den første handelsavtalen som omfatter både Kina, Japan og Sør-Korea, Asias nummer én, to og fire i økonomisk størrelse. India er det eneste av de økonomisk tunga landa som ikke er med, og det skyldes høyst sannsynlig at Donald Trump og Mike Pompeo har lagt press på Indias statsminister Narendra Modi. Dette er det først og sist India som taper på.
Dette er også den siste spikeren i kista for Barack Obamas Transpacific Trade Agreement (TTP), som ekskluderte Kina. I motsetning til TTP krever ikke RCEP at medlemslanda skal liberalisere sin interne økonomi eller gjøre andre politiske endringer. Det er en frihandelsavtale, ganske enkelt.
RCEP vil antakelig øke den økonomiske aktiviteten i denne handelsblokka totalt, og den vil helt sikkert føre til mer samhandel innad blant de 15 medlemslanda.
Vestlige medier har gitt svært sparsomt med meldinger om dette økonomisk-diplomatiske gjennombruddet, og de som har dekket det har prøvd å redusere betydninga av avtale, slik som her i CNBC. Men RCEP-landa har altså en større samlet økonomisk tyngde enn både EU og USA-Mexico-Canada.
