Av Lars Birkelund.
Aftenpostens Helene Skjeggestad fortjener ikke å kalle seg Russland-korrespondent. Hun er snarere en anti Russland-korrespondent.
Nå har hun vært på Krim etter at Aftenposten, NRK og andre NATO-medier har boikottet øya i seks år i solidaritet med Norge/USA/NATO/EUs sanksjonspolitikk overfor Russland og Krim. Dette går fram av en artikkel 18. november 2020. Men hvem er det hun prater med når hun er på Krim? Du gjettet riktig: nesten bare representanter for det lille mindretallet på Krim som hater Russland. Eller, for å være mer diplomatisk: de som ønsker at Krim skal være del av Ukraina i steden for Russland. Kun ca 2 % av den tre sider lange artikkelen vies de ca 95 % av beboerne der som er glade for at Krim ble gjenforent med Russland. For i Bakvendtland, dvs Aftenposten, der kan alt gå an, for å sitere Alf Prøysen. «Der er de like tøysete og rare alle mann».
Skjeggestad låner sjølsagt også øre til en som sier at det ble juksa under den folkeavstemningen, i mars 2014, som førte til at Krim ble gjenforent med Russland. Dette til tross for at flere meningsmålinger har bekreftet valgresultatet. Det samme gjelder folkeavstemninger på 90-tallet. Lørdag 21. mai 1994 kunne lesere av Aftenposten lese følgende: «Krim-russere vil ut av Ukraina». Videre sto det: «Krim vil løsrive seg fra Ukraina. Russland advarer Kiev mot å bruke makt, og Svartehavsflåten er i beredskap. Nasjonalforsamlingen på Krim vedtok i går gjeninnføre grunnloven fra 1992. Vedtaket er i praksis en erklæring om løsrivelse fra Ukraina, og legger opp til en hard konfrontasjon med myndighetene i Kiev.» Har Aftenposten glemt hva de skrev i 1994? Vel, heldigvis finnes det folk med bedre hukommelse. Og med større rettferdighetssans.
I Aftenpostens «faktaboks», lånt av NTB, hevdes det at de aller fleste av minoritetsgruppen krimtatarer boikottet avstemningen i 2014. Men i følge andre er det et knapt flertall for gjenforeningen også blant tatarene. I alle fall utgjør ikke russerne på Krim mer enn 60-70 prosent. Så det kan ikke bare ha vært russere som stemte for gjenforeningen.
Skjeggestad insinuerer også at levekårene på Krim har blitt dårligere etter gjenforeningen. Men dette strider med sunn fornuft, da Russland er et rikere land med høyere pensjoner etc enn Ukraina. Weber Rosenlund representerer foreningen Folkediplomati Norge og har vært 17 ganger på Krim siden gjenforeningen (vekselvis kalt annektering og okkupasjon av Aftenposten og andre NATO medier) i 2014, ca en uke av gangen. Han sier at levekårene har bedret seg i tillegg til pensjonen. Skjønt «det er fortsatt store problemer med infrastruktur og vannforsyning. Det kommer fra 25 år etterslep og nesten null investering fra Ukraina. Inntekter er selvsagt fremdeles mye mindre en i Moskva men det er kanskje i de fleste land slik. Minoriteter fikk samme rettigheter og i dag er det muslimske og ukrainske aviser, radio og tv stasjoner på Krim».
Folk ønsker at utviklingen går enda fortere men ting tar litt tid, sier han videre. «Moskva har investert milliarder på Krim og det bygges alle plasser leiligheter, skoler og barnehager. Nesten alle sykehusene blir renovert og byene har blitt mye mer ryddig i de siste 6 årene. Strømforsyning er løst med 2 nye store gasskraftverk. Sanksjoner fører fortsatt til problemer for bedrifter pga handel og tilgang til teknikk. Min partner på Krim som driver et reisebyrå klarer ikke å kommer etter med bestillinger fra turister fra de tidligere sovjet stater… corona og reiseforbud utenlands har ført til mange turister på krim. Inkl. Ukrainske turister. Dette bringer arbeid og penger til Krim og i statskassen. Sanksjonene fra vesten kan ikke stoppe vestlige bedrifter å selge varer til Krim men med omveger gjennom Israel eller Asia».
Hvis meningen til Aftenposten er å snu verden opp ned lyktes de godt med dagens artikkel. Men de som ønsker et mer realistisk portrett av hva som skjer bør følge Rosenlund og Folkediplomati. Så kan nok de med en viss rett beskyldes for å bedrive pro-russisk propaganda. Men så er da også mer enn 90% av beboerne på Krim pro-russiske. Så lytt til Russland-korrespondenten Rosenlund i steden for anti Russland-korrespondenten Skjeggestad.