oss 100 kroner!
Av Paul Olav Austad, Oslo.
De økonomiske forskjellene mellom folk i Norge øker kraftig. Folk på høyresiden mener de har svaret; flere arbeidsplasser. Og for å skape flere arbeidsplasser må kapitaleierne få bedre arbeidsforhold; dvs. lavere skatt og avgifter, statlige tilskudd og færre inngripende regler. Det rare er at jeg nesten aldri hører noen fra venstresiden som er i stand til å imøtegå disse argumentene.
For det første; det behøver ikke være noen som helst sammenheng mellom nivået av sysselsetting og økonomiske forskjeller. En dårlig betalt jobb er ikke med på å utjevne forskjellene, tvert imot. Den politiske trenden i det meste av verden er å svekke alle muligheter til å føre en effektiv lønnskamp. Man legger også til rette for sosial dumping, svekker fagforeninger, splitter opp bedrifter og institusjoner ved privatisering og outsourcing.
I motsetning til hva Høyre prediker driver ikke bedriftseiere en ideell virksomhet, men tjener faktisk på å ha folk ansatt. Dermed kan man like godt argumentere, slik fordelingsnøkkelen er idag, at høy sysselsetting og en sterk økonomi vil føre til enda større forskjeller.
Nå er det ikke bare dårlig lønn som fører til økte forskjeller. Økonomien i Norge er litt primitiv på den måten at vi har store inntekter fra utnyttelsen av fellesskapets naturressurser; olje, havbruk og etterhvert vindkraft. Fellesskapets verdier blir så fordelt skjevt ut i samfunnet. Skjevfordelingen av denne typen samfunnsmessige inntekter er så stor at den ikke kan veies opp av økt sysselsetting eller lønnskamp. På toppen av dette favoriserer skattepolitikken de rike samtidig som offentlige avgifter fordeles likt uavhengig av inntekt. Men dette er bare på papiret. I virkeligheten klarer de rike å vri seg unna en del av den skatten de skulle ha betalt. I 2017 ble det publisert en artikkel av økonomene Anette Alstadsæter, Niels Johannesen og Gabriel Zucman. Ved å studere lekkasjene fra Panamapapirene og HSBC (Sveits) kunne de fastslå følgende: For skatteåret 2006 betalte den skandinaviske gjennomsnittsfamilien 3 % for lite i skatt, den 1 % rikteste delen av befolkningen betalte 10 % for lite og de topp 0,01 % rikeste betalte 30 % for lite. Og vi vet at alt dette er blitt værre siden 2006.
For det andre: Høyrefolk (i alle farger) forsvarer favorisering av den økonomiske eliten med at de trenger mer kapital for å skape arbeidsplasser. Det finnes ingen historiske bevis for at det er noen sammenheng her. Det er ingen garanti i det hele tatt for at overføring av fellesskapets midler til kapitaleiere vil føre til flere arbeidsplasser. Det er bare så naivt å påstå at kapitalister skulle være spesielt opptatt av å skape arbeidsplasser; de er opptatt av å tjene penger. Det er faktisk vanskeligere idag enn tidligere å tjene store penger på tradisjonelle arbeidsplasser; det er finanskapitalen som trekker til seg en stadig større del av investeringene. Sjansen er like stor for at statlige tilskudd går til finansspekulasjon framfor nye arbeidsplasser, eller til økt lønn for toppledelsen. Et eksempel på trenden; i 1980 tjente en britisk toppleder 25 ganger så mye som en typisk ansatt, i 2016 tjente han 130 ganger så mye. Til og med et blad som The Economist skrev nyligat det ville være bedre å sørge for generøse beløp til arbeidsledige framfor å subsidiere bedrifter som i mange tilfeller ikke har livets rett.
Det er svakt at representanter fra venstresiden som får slippe til i media ikke klarer å avsløre høyrefolks hule påstand om at de er bekymret for de økte økonomiske forskjellene. Frisch-senteret ga nylig ut en rapport som påviste at formueskatten faktisk hadde en positiv virkning på sysselsetting og at den gir bedriftseiere et insentiv til å investere i eget foretak. Høyresiden ble voldsomt provosert av denne konklusjonen og avslører dermed selv sine egentlige hensikter.
