oss 100 kroner!
Forskere ved University of Edinburgh har studert konsekvensene av skolestengninger som svar på covid-19-epidemien, og kommet til det for mange overraskende svaret at sjøl om antall smittede holdes nede på kort sikt, vil det føre til flere dødsfall på lang sikt.
Forskerne sier at stengning av skoler og butikker kan «flate ned kurven» slik at man ikke risikerer å overbelaste helsesystemet på kort sikt. Men analysen deres sier at dersom man fortsetter med dette, vil man ikke bare forlenge epidemien, men man risikerer stadig nye bølger med høyere dødstall totalt. De sier at det man risikerer ved å stenge skoler, arbeidsplasser og butikker er å få en større og mer omfattende smittebølge i andre omgang. Professor Graeme Ackland, som har ledet studien, sier at:
På kort sikt bidro stenging av skoler til å redusere alvorlighetsgraden av den første bølgen, i den grad det ikke var behov for Nightingale sykehus, men beslutningen har gjort oss mer sårbare for påfølgende infeksjonsbølger.
Studien viser også at:
Generell sosial distansering antas å redusere antall tilfeller, men øke det totale antallet dødsfall sammenlignet med sosial distansering som praktiseres av bare for dem over 70. Dette er fordi Covid-19 relaterte dødsfall er sterkt skjevfordelt mot eldre aldersgrupper.
Mark Woolhouse, som er professor i epidemiologi ved University of Edinburgh, kommenterte forskningsresultatet og sa blant annet:
…lockdown løser en umiddelbar krise uten å gi en langsiktig løsning. Når vi prøver å holde epidemien undertrykt, risikerer vi en tilbakevendende syklus av restriksjoner av en eller annen form.
“Rice et al. peker også på at disse resultatene var tilgjengelige for beslutningstakere da denne modellen først ble publisert 16. mars. Implikasjonen er at det da var kjent at skolestengning kunne ha negativ innvirkning på epidemien i løpet av den første bølgen.
Kanskje den viktigste lærdommen som bør trekkes fra denne studien, er advarselen om at hvis vi lar kortsiktig tenking diktere vårt svar på Covid-19, kan vi ikke ta de beste beslutningene for å minimere byrden på folkehelsa på lengre sikt.
Studien har bare sett på koronarelaterte dødsfall og ikke på dødsfall som kommer som konsekvens av lockdown. Forskningsrapporten er finansiert av UK Research and Innovation, Rapid Assistance in Modelling the Pandemic (RAMP) initiativet og koordinert av Royal Society.
Kommentar:
Politikerne og andre beslutningstakere har trodd at de kan «leke Gud» og stanse et virus gjennom drakoniske stengninger av samfunnet. Men mange har advart mot at dette gigantiske eksperimentet med folkehelsa vil ha konsekvenser for både folkehelsa på lang sikt og for samfunnet som helhet, som politikerne ikke har forestilt seg, eller som de har sett bort fra. Denne studiene viser det kontraintuitive at stenging, som reduserer de første dødsfallene kan få motsatt virkning av det man forestilte seg. På den måten bekrefter den også det som Den store Barrington-deklarasjonen konkluderer med:
Undertegnerne mener at det beste veivalget er å beskytte de utsatte, men ellers la de som har minimal dødsrisiko leve sine liv normalt og bygge opp immunitet mot viruset gjennom naturlig infeksjon, samtidig som de bedre beskytter de som er i størst fare. De kaller dette Fokusert beskyttelse.
De som ikke er sårbare, bør umiddelbart få lov til å gjenoppta livet som normalt. Enkle hygienetiltak, som håndvask og å være hjemme når man er syk, bør praktiseres av alle for å redusere terskelen for flokkimmunitet. Skoler og universiteter bør være åpne for personlig undervisning. Fritidsaktiviteter, som sport, bør gjenopptas. Unge voksne med lav risiko bør jobbe normalt, snarere enn hjemmefra. Restauranter og andre virksomheter bør åpne. Kunst, musikk, sport og andre kulturelle aktiviteter bør gjenopptas. Mennesker som er mer utsatt, kan delta hvis de ønsker det, mens samfunnet som helhet nyter beskyttelsen de sårbare blir gitt av de som har bygget opp flokkimmunitet.
