Utbruddet av svineinfluensa i 1976 ble i ettertid kjent som «epidemien som aldri fant sted». Hendelsen førte til at flere hundre mennesker ble syke, men ikke av viruset. Dette skriver journalist Silje Robertsen i ABC Nyheter.
Det var en kald uke i januar 1976 at flere soldater på militærbasen Fort Dix i den amerikanske delstaten New Jersey begynte å føle seg syke. De slet med pustevansker, hoste og feber.
De fleste skulle vise seg å være smittet av vanlig sesonginfluensa, også kjent som Influensa B. Men to av prøvene ga utslag på noe annet, og ble sendt til Center for Disease and Control (CDC) for videre testing. Det skulle vise seg å være H1N1-viruset, også kjent som Influensavirus A. Myndighetene slo alarm, vel vitende om at H1N1-viruset hadde forårsaket Spanskesyken som hadde kostet mellom 50 og 100 millioner mennesker livet.
H1N1 forårsaket også Svineinfluensaen i 2009. I Norge førte den til 25 påviste dødsfall. Internasjonalt varierer tallene mellom 150.000 og 580.000.
I USA ble det gjennomført et vaksineprogram mot H1N1 i 1976. Totalt fikk 40 millioner vaksinen. Blant dem var president Gerald Ford. Men viruset brøt aldri ut slik myndighetene hadde fryktet, og ingen smittetilfeller ble registrert utenfor Fort Dix-basen i New Jersey.
Derimot begynte en del av de vaksinerte å utvikle symptomer på Guillain-Barrés syndrom som kan forårsake nerveskade, muskelsvakhet og lammelser. I USA utviklet flere hundre mennesker denne sjukdommen, men det er ikke klart hvor mange som fikk den av vaksinen. President Ford beordret stans i vaksineprogrammet og sjefen for CDC ble sparket.
Det gledelige var naturligvis at svineinfluensaen i 1976 ble epidemien som aldri fant sted.