Streik for lønn og trygghet – busstreiken trappes opp

0
Streikemøte på Youngstorget i Oslo. Skjermdump fra video

Nå streiker omlag 8500 bussjåfører i hele landet for trygghet i trafikken og økt lønn. Bussjåfører har svært krevende arbeidstidsordninger, lønna er lav og de er bekymret for framtida til dette viktige yrket.

Streeiken ble utvidet fra 26. septeember 2020. Her er sjåførens krav:

Bedre arbeidstidsordninger

En bussjåfør kan fort være opptatt på jobb i opp mot 70 timer pr uke, men får kanskje betalt for halvparten. Dette kalles delt skift, hvor du må ta fri uten lønn midt på dagen.

Jobben blir tilnærmet umulig å kombinere med familieliv.

Sjåførene blir veldig slitne av å jobbe på denne måten.Vi vil ha en arbeidsdag som gjør det mulig å leve et vanlig liv og som ivaretar sikkerheten på norske veier.

Arbeidsgiver må holde løftet om lønn

For 13 år siden ble arbeidsgivere og arbeidstakere i bussbransjen enige om at lønna skulle nærme seg lønna i industrien.

Det motsatte har skjedd. Lønnsforskjellen mellom bussjåførene og industrien øker. De siste tre årene har lønnsforskjellen økt med over 16 000 kroner.

Vi vil ha lønna vi er lovet.

Vi kjemper for framtida

Om samfunnets kollektivsatsing skal lykkes må vi ha en fremtidsrettet utvikling av tariffavtalene.

Fellesforbundet vil ha avtaler som utvikler kompetansen hos bussjåførene. Unge søker seg ikke til en bransje der man ikke satses på folk. Uten rekruttering svikter kvaliteten. Det kan vi rett og slett ikke godta.

Samfunnet trenger 1000 nye bussjåfører hvert år framover. Det målet er vi ikke i nærheten av å nå.

Vi vil ha en bransje som satser på de ansatte.

Videeo fra streikedemonstrasjon her.

Les: 3.800 bussjåfører i streik – klare til opptrapping

Forrige artikkelDin mann i retten under Assange-høringen – dag 17
Neste artikkelDen nye miljøgiften
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).