oss 100 kroner!
5G, 6G, 7G, AMS og WiFi.
Av Einar Flydal.
I dag demonstreres det kloden rundt mot 5G. Begrunnelsene er mange. Men for meg er det først og fremst én som er viktig: ødeleggelsen av livets forutsetninger på kloden.
De vitenskapelige bevisene blir stadig tydeligere. Spillet for å feie dem under teppet likeså. En ny «tobakksskandale» av globale proporsjoner blir stadig tydeligere for stadig fler. For kostnadssiden er kommet til syne for alvor – «mystisk fugledød», katastrofal nedgang i insektsbestander, «diffuse helseplager» som følger med installasjon av AMS-målere. De kan alle forklares utfra de samme forskningsfunn som lenge har ligget på bordet: Livets mest fundamentale prosesser angripes med mikrobølger.
Det er ingen ønskesituasjon for kloden at også denne vekstmotoren – IKT – i verdensøkonomien viser seg å møte veggen. For kloden rundt sitter det politikere og forskere og leter etter ny vekst. Og det sitter næringslivsfolk som har som jobb å utnytte de mulighetene de kan finne for å skape økt omsetning og høyere avkastning. Summen av dette er velferds- og forbrukersamfunnet, der vi forbrukere presser på for å få dem begge til å levere stadig mer. For tida spesielt innen IKT.
Dette er elementær miljøkunnskap: Ingen trær vokser inn i himmelen. Ingen ressurser er uuttømmelige. Ingen forbruk kan øke i det uendelige. Dersom vi bruker mer enn det naturen produserer som overskudd, blir vi før eller siden konfrontert med kostnadene. Før eller siden kommer vi til det punktet der S-kurven over nytte i forhold til kostnader speilvendes og vi ødelegger stadig mer jo mer vi høster.
Dette er også kjernen i økologifaget og i tankegangen bak alle moderne miljøbevegelse. Til nå har denne tankegangen først og fremst vært brukt på industrisamfunnets ødeleggelser av naturen. Det har dreid seg om gruvedrift, avfall i naturen og kjemikalie-utslipp – samtidig som forbrukersamfunnets vekstøkonomi har funnet stadig nye områder å ekspandere inn i, og har effektivisert ressursbruken. Resultatet er mindre svinn, ikke mindre ressursbruk. Tvert om øker all ressursbruk, og vi forstår godt at det ikke kan fortsette slik, samtidig som ingen evner å gjøre noe med det.
Siden 1980-tallet har utviklingen av informasjonssamfunnet vært den store, nye drivkraften i økonomien og samfunnsutviklingen. Endelig så vi for oss en ressurs der naturen var nærmest uuttømmelig og ganske uten kostnader. Men nå møter vi veggen også der: Det var ikke slik. Mikrobølgene viste seg å ha skadevirkninger vi ikke var klar over.
Det vil si: vi var godt kjent med dem. For skadevirkningene var fant forskerne alt på 1970-tallet i form av DNA-skader og økt kreft, i tillegg til all verdens diffuse helseplager. Dette kommer fram i forskningsrapportene fra den den kalde krigens dager – i Øst som i Vest. Og de er det mange av. Det kommer også fram i stort omfang i seinere forskning – gang på gang. Men enorme nærings- og politiske interesser vender det døve øret til og insisterer på at slik kan det ikke være. Budskapet er for vanskelig å ta inn over seg. Det rokker ved for mye. Gjennom finurlig byråkratisk arbeid lurer de oss ganske enkelt – og lurer andre byråkrater, for eksempel i vårt nasjonale strålevern, DSA, til å bygge videre på deres jukserier, og markedsføre falske forestillinger om at ressursbruken her kan vokse uten skadevirkninger. Den kommende boka til cellefysiologen Susan Pockett, som lanseres på møtet i Litteraturhuset i Oslo den 11. november, viser jukset i detaljerte eksempler. (Program og påmelding HER.)
Jussen viser seg å være et svakt redskap i miljøsaker – ettersom den stiller krav om at det må påvises klare, direkte sammenhenger mellom et offer og det som volder skaden. Når årsakene er mange og samspillet komplisert, taper miljøet og miljøforurensningens ofre, mens skadevolderne går fri.
Derfor – fordi næringslivet og politikerne og industrialismens mijøbevegelser svikter i arbeidet med å bremse og reversere denne forurensningen – demonstreres det i dag kloden rundt. En av de internasjonale aksjonsgruppene som setter mikrobølgene på miljøagendaen, lister opp følgende steder, men har åpenbart ikke fått med seg alle, for bare i Norge er det langt fler:
Los Angeles (Venice Beach)-US, Las Vegas -US, Connecticut-US, Berkeley, CA-US, Loveland, Lawrence, Kansas -US, Colorado-US, Ontario-Canada, Winnipeg-Canada, Calgary-Canada, Qualicum Beach-Canada, Madrid-Spain, Barcelona,-Spain, Granada-Spain, Almeria-Spain, Ibiza-Spain, Mallorca-Spain,Tenerife-Spain, Las Palmas-Spain, Lanzarote-Spain, Menorca-Spain, La Gomera, Canary Islands-Spain, Onati-Basque Country, Brussels-Belgium, St Malo-France, Nantes-France, Cork-Ireland, Umea-Sweden, Falun-Sweden, Malmo-Sweden, Goteborg-Sweden, Stockholm-Sweden, Bergen-Norway, Copenhagen-Denmark, Aarhus-Denmark, Aaland-Finland, Geneva-Switzerland, Oberursel-Germany, Krakow-Poland, Hungary-online, London-UK, Bristol-UK, Stroud-UK, Bath-UK, Isle of Wight-UK, Cardigan-Wales, Various Protests in Italy, Uruguay, Peru, New Caledonia-South Pacific, Mumbai-India, Melbourne-Australia.
Lista fra den samme organisajonen over skadevirkningene fra 5G tar jeg meg ikke tid til å oversette. Du finner den nedenfor.
Ha en god helg!
Einar Flydal, den 26. september 2020
