oss 100 kroner!
«Torvald tenkte alltid på meg» (Dagbladets forside 21. juli 2018). «Slik tok de farvel» (VGs forside samme dag). «Jeg tenker fortsatt at «nå skal jeg ringe Torvald»» (Aftenpostens forside samme dag). «Jens om Torvald: Det siste jeg sa var god natt» (NRK på nett 20 juli 2020).
Ja, disse såkalt seriøse mediene var i Se og Hør-modus etter at faren til NATOs «sjef» døde for vel to år siden. I tillegg brukte Dagsrevyen 5 minutter på saken med akkurat samme vinkling. Ja, de brukte faktisk FIRE «journalister» for å fortelle oss at Jens var glad i sin far, Torvald.
Men dette tilfellet er slett ikke unikt. For så og si hvert eneste intervju norske medier gjør med sin sjef utarter enten til følerisk koseprat som dette eller til rene helteportetter. Nylig advarte Jens Stoltenberg Russland mot å blande seg inn i Hviterussland. Det var rette ræva som feis, som vi pleide å si der jeg vokste opp. Jens Stoltenberg som bomba Libya og som har sagt at han vil gjøre det igjen, og som startet Norges krigføring mot Syria, advarer andre land mot å «blande seg inn». Heller ikke denne gangen var noen av av de ledende norske mediene i stand til å påpeke slikt grotesk hykleri.
Hvis dette er mediemangfold, hvordan ser da enfold ut? Hvis dette er kritiske og uavhengige medier, hvordan ser da ukritiske og avhengige medier ut? Hadde norske medier behøvd å forandre på så mye som et komma hvis NATO hadde betalt dem for å lage en PR-pakke?
Det er ikke for ingen ting at folk har begynt å kalle norske medier for NATO-medier.
