Regjeringa vil hastegodkjenne endringer i genteknologiloven

29. juli 2020

gmo-tegning — Illustrasjon: Shutterstock

Et forslag om å endre genteknologiloven for å prøve ut legemidler med genmodifiserte organismer for å behandle covid-19 er sendt ut på høring, med frist 18. august.

Den nye forskriften innretter norsk lov etter en forordning fra EU som ble vedtatt 15. juli i år. Den unntar kliniske utprøvinger av legemidler med genmodifiserte organismer fra krav om godkjenning eller risikovurdering etter GMO-regelverket, om legemidlene er for behandling eller forebygging av koronaviruset.

I høringsnotatet (doc) fra regjeringa heter det:

«Departementet anser det som viktig at man gjennomfører rettsakten raskt fra norsk side. Dette vil harmonere best med Norges aktive og betydelige deltakelse i det globale arbeidet med utvikling av legemidler og vaksiner mot covid-19. Videre er det en risiko for at Norge ikke vil bli valgt for gjennomføring av kliniske studier av covid-19 legemidler og vaksiner dersom kravene etter GMO-regelverket fortsatt er gjeldende for oss, men ikke i resten av EU.«

En liten detalj: «gjeldende for oss, men ikke resten av EU«. Slip of the pen; regjeringa betrakter oss, slik vi allerede vet, som en del av EU. Det spesielle er at den skriver det i klartekst.

Genteknologiloven er vedtatt fordi det finnes betydelig risiko i forbindelse med bruk av genteknologi. Lovgiverne har derfor etablert et regime med meldeplikt, risikovurdering og konsekvensutredning. I forskriftene som er knyttet til loven gis det strenge krav om meldeplikt, godkjenning og ansvar, som forhåndsvurdering av risiko:

Brukeren skal foreta en forhåndsvurdering av den innesluttede bruken med hensyn til risiko for sykdom/skade på mennesker, dyr, planter eller miljø som denne bruken måtte innebære.

Vi har dette regelverket fordi det i forarbeidene til loven er klargjort at bruk av genteknologi innebærer en betydelig risiko. Derfor er det vedtatt strenge regler til godkjenning. (Se SNL: genteknologiloven.) Loven er allerede harmonisert med EU, naturligvis.

Men nå ønsker regjeringa Solberg å kaste deler av dette kontrollregimet overbord. Dette gjøres midt i fellesferien og på kortest mulig varsel. Det politiske Norge er i feriemodus og folkelige organisasjoner har ikke kommet på beina igjen etter lockdown og møteforbud.

Dette er å drive et svært høyt spill med folkehelsa. Argumentene er 1) Norge er aktive i arbeidet med vaksiner mot covid-19, (les vårt samarbeid med Bill Gates & co), 2) Norge kan risikere å ikke komme i første rekke for å teste disse vaksinene og 3) vi må være på linje med resten av EU.

Det første er et «bordet fanger»-argument, og kan ikke sette sikkerhetskontroll til side. Det andre argumentet gjelder bare dersom det er vaksiner som ikke er risikable. Og det tredje argumentet er en grov politisk tilsnikelse.

Norge har bevilget penger via CEPI som blant annet er gått til ModeRNA Therapeutics. De snakker om å «hacke livets programvare» og de ligger godt an i kappløpet om å få kontrakt på de første vaksinene mot koronaviruset. De har en teknologi går ut på å bruke vaksiner for å endre arvestoffene. Da de erklærte at de hadde gjort konkrete framganger med å utvikle en vaksine gikk aksjeverdien opp med 30 prosent på børsene i USA. Selskapet har fått økonomisk støtte fra Norge via CEPI og fra Pentagon. Mange forskere er kritiske til teknologien.

mRNA eller budbringer-RNA er et type RNA-molekyl som inneholder genetisk informasjon til DNA-koden i cellene. ModeRNA skriver sjøl på sine hjemmesider at deres teknologi går ut på å «bruke mRNA-medisiner for å instruere pasientens egne celler til å produsere proteiner som kan forhindre, behandle og kurere sjukdommer.»

Det er rimelig å anta at Solbergregimet nå feier norske kontrollregler og konsekvensutredninger til side for å rydde vei for teknologien til ModeRNA og tilsvarende.