En serie med uforklarte sabotasjehandlinger i Iran

1
Illustrasjon: Shutterstock

Ser vi resultatene av en cyberkrig?

Siden slutten av juni 2020 har det skjedd en lang serie med eksplosjoner og branner i Iran. Deutsche Wirtschafts Nachrichten stiller spørsmålet om det vi ser er en hemmelig krig mot Iran. Her er eksemplene i kronologisk orden:

26. juni: Gasseksplosjon i militæranlegg i Teheran.
30. juni: Minst 18 døde ved eksplosjon i privatklinikk i Teheran
2. juli: Antatt sprengladning utløser storbrann i atomanlegget i Natanz
8. juli: To døde ved eksplosjon i en fabrikk i utkanten av Teheran
10. juli: Strømbrudd i Teheran, myndighetene benekter meldinger om eksplopsjon
12. juli: Eksplosjon og brann i et petrokjemisk anlegg i Sørvest-Iran
15. juli: Sju skip i den iransk havna i Bushehr tar fyr 

Dette er for mye til å handle om tilfeldigheter. Iranske myndigheter har sagt rett ut at de mener at utenlandske makter sto bak brannen i Natanz, mens Israel sier et de «ikke nødvendigvis sto bak», som det kryptisk heter i Reuters nyhetsmelding. New York Times skriver derimot at eksperter på etterretning i Midtøsten med kunnskap om episoden sier at Israel sto bak.

Avisa The Guardian skriver at brannen på havna i Bushehr kan være del av en sabotasjekampanje. Israel og USA har avslått å kommentere det.

Kommentatoren Moon of Alabama mener at det er mest sannsynlig at CIA har stått bak disse sabotasjehandlingene, og han viser til de nye fullmaktene CIA har fått til å føre cyberkrig, som vi har omtalt her:

Donald Trump gir CIA vide fullmakter til å føre cyberkrig

Dette er et spill ikke bare en kan spille

That’s not a game only one can play / and you might be the one that get hurt some day, heter det i en gammel poplåt fra sekstitallet. Og det gjelder i høyeste grad her. Krig med stående armeer eller store panserslag er noe bare virkelige stormakter kan drive med. Cyberkrig krever ikke enorme ressurser. Det er naturligvis en fordel å ha verdens største ekspertise på cyberkrig og etterretning, slik USA har. Men her er mulighetene for assymetrisk krigføring i høyeste grad til stede. Vi så nettopp at Twitter-kontoene til mektige personer i USA ble sabotert. Det var et uskyldig angrep, antakelig kunne hackerne gjort mye mer skade på systemet til Twitter mens de først var inne. Men det viser at alle moderne teknologisystemer er svært sårbare.

Et hackerangrep kan slå ut strømforsyningene til et helt land. Det skal ikke mer til enn å angripe styringssystemene i de nettverkene som regulerer strømforsyninga slik at det blir overbelastning som igjen fører til blackout.

I Tyskland advares det mot blackout

Tyske myndigheter frykter at strømforsyninga i landet kan bryte sammen og utløse en omfattende blackout. I et intervju med Christoph Unger, som er leder for Bundesamt für Bevölkerungsschutz und Katastrophenhilfe (BBK) skriver Die Welt om dette.

«Strøm er vår livseliksir,» sier Unger. «Vår avhengighet av strøm øker stadig. Den forbedrer vår livskvalitet, men det gjør oss også mer sårbare.» «Selv en blackout på 24 timer ville være en katastrofe.»

Han viser til at alle teknologiske systemer som det moderne samfunnet er totalt avhengig av igjen er avhengig av strøm. Det gjelder også drikkevannsforsyninga med sine pumpe- og styringssystemer. For ikke å snakke om at sjukehus og nødhjelpsetater er totalt avhengige av strøm.

Det var en blackout i Berlin i februar 2019 som ga noen ubehagelige varsler om hva en slik hendelse kan få å si. I juni 2019 var det tyske strømnettet tre ganger på randen av kollaps.

Det moderne samfunnet er ekstremt sårbart for denne typen krigføring, og USA er kanskje et av de mest sårbare. Og et angrep behøver ikke en gang bli satt i gang av et annet land. det kan bli gjort av ganske små, men profesjonelle grupper. Hvis virkelig CIA er i gang med cyberkrig mot Iran, vil det komme svar, og ikke noe antirakettskjold kan beskytte USA mot et motangrep. Det er et høyrisikospill som muligens allerede er i gang.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Noen som husker Stuxnet?

    Trusselen kommer nok fra et land som ligger nærmere. De (krigshisserne) trenger USA å gjemme seg bak. Og de trenger at Iran er opptatt, når Tempelhøyden og Vestbredden annekseres.

    Israelske medier følger i hvertfall Iran med argus-øyne.

    https://www.youtube.com/watch?v=tYHU11EZ9Tw

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere