oss 100 kroner!
Vi kommer ikke til å vende tilbake til normalen etter den verste økonomiske nedgangen i manns minne. Det kommer til å bli verre. Det er dystre utsikter, men de har også en positiv side. De betyr også en historisk mulighet, skriver Ernst Wolff.
Av Ernst Wolff.
Den globale nedstengningen avsluttes gradvis, og mange håper å kunne vende tilbake til sitt gamle liv. Men håpet er villedende: I løpet av de siste tre månedene har en prosess blitt drevet fremover i det globale økonomiske og finansielle systemet som ikke lenger vil tillate en tilbakevending til det gamle livet.
Vi startet allerede året 2020 med en begynnelsen av en lavkonjunktur og et hardt rammet globalt finanssystem. I begynnelsen av mars så vi oljeprisen falle med mer enn 50 prosent. Dette alene ville ha vært nok til å ryste systemet.
Så kom den globale nedstengningen forårsaket av pandemien, som utløste et reelt jordskjelv i finansmarkedene og satte mange rekorder:
Vi så den verste nedgangen på aksjemarkedene som noen gang er registrert i mars, i løpet av tre uker. Sentralbankene sprøytet deretter inn den største summen noensinne for å stabilisere systemet, og i april kom den raskeste økningen noensinne på aksjemarkedene.
Fordi de dominerende mediene og politikken uavbrutt rettet offentlighetens oppmerksomhet på viruset mens dette skjedde, har de fleste ikke fått med seg noe avgjørende – nemlig en gigantisk konsentrasjon av rikdom og makt som fant sted i tre faser:
Fase 1: Etter fallet i oljeprisen i begynnelsen av mars var det allerede klart at markedene ville falle betydelig. Da flere og flere land bestemte seg for å stenge økonomien på grunn av pandemien, ble det enda tydeligere at en stor nedgang i aksjemarkedet var nært forestående. Likevel, med noen få unntak, har ikke børsregulatorer over hele verden forbudt shorthandel. Resultatet: store investorer klarte å utnytte krasjet ved å spekulere i at priser ville falle, og tjente milliarder i profitt.
Fase 2: Etter at krasjet ble mer og mer truende, gjorde sentralbankene mange tusen milliarder tilgjengelig for å stabilisere systemet. Brorparten av disse pengene gikk imidlertid ikke til de som var mest berørt av nedstengningen, dvs. små og mellomstore bedrifter, men til de som allerede hadde profittert mest av rentekuttene og trykkingen av penger de siste 12 årene. Resultatet: De som allerede satt på enorme midler hadde nå enda mer penger tilgjengelig.
Fase nr. 3: Investorene, som allerede var dobbelt favoriser på denne måten, brukte ikke pengene fra sentralbankene til å hjelpe millioner av ansatte som ble sendt av selskapene deres over på korttidsarbeid eller ble arbeidsledige i en økonomisk vanskelig tid. Pengene ble i stedet i stor grad plassert tilbake i finansmarkedene og dermed håvet de igjen inn – for eksempel via tilbakekjøp av aksjer – enorme summer april og mai.
Denne tredoble orgien av berikelse har ført til at milliardærenes nettoverdi i USA økte med mer enn 430 milliarder dollar, til 3,4 tusen milliarder dollar, mellom midten av mars og midten av mai, en økning på 15 prosent på bare 2 måneder, ifølge Institute for Policy Studies. De to rikeste milliardærene alene, sjefene i Amazon og Facebook, ble rundt 60 milliarder dollar rikere – på åtte uker.
Det såkalte «koronakrasjet» har gått hånd i hånd med den største konsentrasjonen av rikdom som noen gang har skjedd på så kort tid. Og ikke nok med det: Parallelt har det vært en like ekstrem maktkonsentrasjon.
Dette kan sees tydeligst med Amazon, som ansatte 170.000 nye arbeidere under nedstengningen og utvidet sin globale markedsledelse mer enn noen gang før. Mindre synlig, men minst like betydelig, er veksten i makten til de store selskapene Microsoft, Apple, Alphabet og Facebook, som dominerer verdensmarkedet i dag på en måte aldri sett tidligere og har mektige allierte.
Til deres aksjonærer tilhører ikke bare sentralbanker, som den sveitsiske nasjonalbanken, som kan trykke penger selv og bruke dem til å presse opp aksjekursene med et museklikk, men også BlackRock, verdens største kapitalforvalter, som ble brukt som konsulent av Federal Reserve og Den europeiske sentralbanken i kjølvannet av nedstengningen, for å være med på å bestemme fordelingen av de frigjorte midlene.
Men det er ikke alt: nedstengningen har også gitt den digitale sektoren en betydelig maktgevinst over resten av økonomien. Både hjemmekontor og hjemmeskole åpner store nye markeder for IT-selskaper. Og gamle markeder som netthandel, plattformøkonomi og digital underholdning opplever for tiden et voldsom oppsving, og det samme gjelder området finansielle tjenesteleverandører, som drar nytte av offensiven mot kontanter.
For nesten 60 år siden advarte den amerikanske presidenten Eisenhower mot det «militærindustrielle komplekset» i sin avskjedstale. I mellomtiden har dette komplekset forlengst blitt forbikjørt av det digital-økonomiske komplekset. Alliansen mellom de mektigste aktørene på Wall Street og Silicon Valley utøver nå langt mer makt over hele verden enn det militær-industrielle komplekset noensinne har gjort – og har også opplevd det største fremstøtet i sin historie takket være nedstengningen.
Men denne makten er heller ikke allmektig. Du må forestille deg det digitale-økonomiske komplekset som en svulst som – takket være nedstengningen – sprer seg raskere og raskere, men som samtidig stjeler mer og mer livsenergi fra verten – realøkonomien. Men det betyr ikke annet enn at veksten tvinger svulsten til å ødelegge dens eget livsgrunnlag.
Vi vil oppleve nøyaktig denne ødeleggelsen de kommende ukene og månedene. Store deler av middelklassen blir slått konkurs og sløyet av gribbe-fond. Millioner av arbeidere vil ikke kunne vende tilbake til jobbene sine. Flommen av penger de siste ukene vil resultere i en innstramningspolitikk uten sidestykke. Samtidig vil stadig flere finansinstitusjoner, store selskaper og hele land reddes med stadig større summer.
Levestandarden til det store flertallet av mennesker vil kollapse, og med det, forbruket som motoren i økonomien. Sentralbankene vil ikke ha noe annet valg enn å bruke ‘helikopterpenger‘ som en metode for å utløse en enorm inflasjon, noe som vil ramme de lavere inntektsgruppene spesielt hardt og utvilsomt utløse sosial uro.
Dette er alle dystre utsikter, men de har også en positiv side. De betyr også en historisk mulighet. Fordi folk i økende grad havner i konflikt med dette systemet på grunn av logikken i utviklingen, vil flere og flere slutte å tro på offisielle fortellinger – for eksempel at et virus er ansvarlig for nedgangen i den globale økonomien og krasjet i det globale økonomiske systemet.
Flere og flere vil begynne å lete etter en utvei og vil derfor være stadig mer beredt til å stille spørsmål ved dagens system. Denne prosessen vil ikke være enkel, men den kan likevel føre til at et flertall kommer til konklusjonen:
Tiden er inne for et demokratisk pengesystem.
(Kilde: KenFM). Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
