– Når demokratiet møter frykten

Våren 2020 vil gå inn i historien som den perioden da norske borgere opplevde å få det vi betrakter som helt selvfølgelige rettigheter i et demokrati, satt til side i kampen mot covid-19: Retten til å benytte egen eiendom, retten til å bevege seg noenlunde fritt, retten til å forsamles – som er avgjørende i et demokrati – retten til å utøve sitt yrke. Dette skriver professor i filosofi, Einar Øverenget, i en kronikk i Dagbladet.

Øverenget fortsetter:

Kan hende dette viser seg å ha vært rett medisin – det vil kanskje tiden vise – men vi må allerede nå være klar over at dette er farlig medisin. Og det er prinsipielle spørsmål som bør stilles:

Hva er konsekvensen av å stenge ned det åpne samfunn på en måte som rammer det vi opplever som grunnleggende rettigheter i et demokrati?

Hva handler demokrati om

Øverenget minner leserne om hva demokrati handler om:

Det handler om to ting: For det første, retten til individuell selvbestemmelse – du skal få leve ditt liv slik du ønsker det. For det andre, du skal ikke frata andre mennesker retten til akkurat det samme – og det legger en begrensning på den første.

Du har lov til å røyke, men ikke på en måte som tvinger andre til å røyke – derfor lager vi en røykelov. Du har ikke lov til å kjøre så fort du vil med bil fordi det er godt dokumentert at det kan skade andre slik at de mister muligheten til å ta sine valg. Men du kan tro på hvilken gud du vil, eventuell ingen, eller endre underveis, fordi det fratar ingen andre å tro på den guden de vil.

Er det et rimelig forhold?

Filosofen peker på at vi godtar reguleringer og innskrenkninger også i et demokratisk samfunn – forutsatt at inngrepene ikke er for omfattende. Spørsmålet er om hvordan forholdet er mellom den faren vi har stått overfor/står overfor og de inngrepene som er gjort. Er det noe rimelig forhold mellom dem:

Det spørsmålet som må stilles er følgende: Har det blitt bygget opp en så sterk fortelling om frykt at vi glemmer hvordan vi vanligvis håndterer fare? Er det et rimelig forhold mellom de grep vi har tatt – og de konsekvenser det har – og det covid-19 representerer av fare?

Dramatiske bilder og beretninger har rystet oss, men uten egentlig å si noe om den faktiske sannsynligheten for å bli smittet, og uten å si noe om den faktiske sannsynligheten av å utvikle alvorlig sykdom om man blir smittet. Men det hindrer oss ikke i å bedrive sannsynlighetsberegning, i stedet aktiveres en måte å vurdere sannsynlighet på som ofte får oss til å ta feil: Jo mer vi blir eksponert for et fenomen, gjennom for eksempel media, jo mer sannsynlig tenker vi at det er.

Det å fokusere på frykt, slik det er blitt gjort, er et tveegget sverd. Det kan bidra til oppslutning om tiltakene, men det kan også redusere evnen til å tenke og handle rasjonelt. Og det kan undergrave demokratiet og respekten for demokratiet, skriver Øverenget:

Faren ved å stenge ned et samfunn for å beskytte seg, er at man kan undergrave forståelsen av at demokratiet har en egenverdi. Det kan feste seg en oppfatning av at det finnes samfunnsmessige mål som er viktigere enn vår frihet og selvbestemmelse – og det er tanker som nører opp under ikke-demokratiske tendenser.

Kommentar:

Det kan neppe herske noen tvil om at Einar Øverenget har rett i at det er spilt på frykt fra myndighetenes side i mobiliseringa mot koronaviruset, og at det har fått folk som vanligvis ville ha protestert til å godta suspendering av grunnlovfestede rettigheter som møte- og forsamlingsfrihet, demonstrasjonsfrihet, ja selv friheten til å holde private fester og sosiale samlinger.

Og på toppen av dette er vi blitt trent til å se på andre mennesker som en umiddelbar trussel. «Sosial distansering» forteller oss at naboen, vennene, folk vi møter på gata eller i butikken, er virkelig farlige. Vi må holde oss unna dem. Dette er et gigantisk psykososialt eksperiment uten sidestykke, og det er ikke godt å vite hvor det vil føre oss hen.

Den massive fryktpropagandaen har også gjort det svært vanskelig å komme til orde med kritiske oppfatnimger, noe som også har rammet vitenskapsfolk som utøver sitt fag.

Vi tillater oss å runde av med en liten video om frykt:

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.