– Når demokratiet møter frykten

46
Kampanjene mot koronaviruset har spilt på frykt. Det har en pris. Foto: Shutterstock

Våren 2020 vil gå inn i historien som den perioden da norske borgere opplevde å få det vi betrakter som helt selvfølgelige rettigheter i et demokrati, satt til side i kampen mot covid-19: Retten til å benytte egen eiendom, retten til å bevege seg noenlunde fritt, retten til å forsamles – som er avgjørende i et demokrati – retten til å utøve sitt yrke. Dette skriver professor i filosofi, Einar Øverenget, i en kronikk i Dagbladet.

Øverenget fortsetter:

Kan hende dette viser seg å ha vært rett medisin – det vil kanskje tiden vise – men vi må allerede nå være klar over at dette er farlig medisin. Og det er prinsipielle spørsmål som bør stilles:

Hva er konsekvensen av å stenge ned det åpne samfunn på en måte som rammer det vi opplever som grunnleggende rettigheter i et demokrati?

Hva handler demokrati om

Øverenget minner leserne om hva demokrati handler om:

Det handler om to ting: For det første, retten til individuell selvbestemmelse – du skal få leve ditt liv slik du ønsker det. For det andre, du skal ikke frata andre mennesker retten til akkurat det samme – og det legger en begrensning på den første.

Du har lov til å røyke, men ikke på en måte som tvinger andre til å røyke – derfor lager vi en røykelov. Du har ikke lov til å kjøre så fort du vil med bil fordi det er godt dokumentert at det kan skade andre slik at de mister muligheten til å ta sine valg. Men du kan tro på hvilken gud du vil, eventuell ingen, eller endre underveis, fordi det fratar ingen andre å tro på den guden de vil.

Er det et rimelig forhold?

Filosofen peker på at vi godtar reguleringer og innskrenkninger også i et demokratisk samfunn – forutsatt at inngrepene ikke er for omfattende. Spørsmålet er om hvordan forholdet er mellom den faren vi har stått overfor/står overfor og de inngrepene som er gjort. Er det noe rimelig forhold mellom dem:

Det spørsmålet som må stilles er følgende: Har det blitt bygget opp en så sterk fortelling om frykt at vi glemmer hvordan vi vanligvis håndterer fare? Er det et rimelig forhold mellom de grep vi har tatt – og de konsekvenser det har – og det covid-19 representerer av fare?

Dramatiske bilder og beretninger har rystet oss, men uten egentlig å si noe om den faktiske sannsynligheten for å bli smittet, og uten å si noe om den faktiske sannsynligheten av å utvikle alvorlig sykdom om man blir smittet. Men det hindrer oss ikke i å bedrive sannsynlighetsberegning, i stedet aktiveres en måte å vurdere sannsynlighet på som ofte får oss til å ta feil: Jo mer vi blir eksponert for et fenomen, gjennom for eksempel media, jo mer sannsynlig tenker vi at det er.

Det å fokusere på frykt, slik det er blitt gjort, er et tveegget sverd. Det kan bidra til oppslutning om tiltakene, men det kan også redusere evnen til å tenke og handle rasjonelt. Og det kan undergrave demokratiet og respekten for demokratiet, skriver Øverenget:

Faren ved å stenge ned et samfunn for å beskytte seg, er at man kan undergrave forståelsen av at demokratiet har en egenverdi. Det kan feste seg en oppfatning av at det finnes samfunnsmessige mål som er viktigere enn vår frihet og selvbestemmelse – og det er tanker som nører opp under ikke-demokratiske tendenser.

Kommentar:

Det kan neppe herske noen tvil om at Einar Øverenget har rett i at det er spilt på frykt fra myndighetenes side i mobiliseringa mot koronaviruset, og at det har fått folk som vanligvis ville ha protestert til å godta suspendering av grunnlovfestede rettigheter som møte- og forsamlingsfrihet, demonstrasjonsfrihet, ja selv friheten til å holde private fester og sosiale samlinger.

Og på toppen av dette er vi blitt trent til å se på andre mennesker som en umiddelbar trussel. «Sosial distansering» forteller oss at naboen, vennene, folk vi møter på gata eller i butikken, er virkelig farlige. Vi må holde oss unna dem. Dette er et gigantisk psykososialt eksperiment uten sidestykke, og det er ikke godt å vite hvor det vil føre oss hen.

Den massive fryktpropagandaen har også gjort det svært vanskelig å komme til orde med kritiske oppfatnimger, noe som også har rammet vitenskapsfolk som utøver sitt fag.

Vi tillater oss å runde av med en liten video om frykt:

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Selvfølgelig hersker det tvil om dette. For realiteten er den stikk motsatte. Norske myndigheter, anført av åpningsfanatikerne i FHI, har gått imot alle tidlige vitenskaplige rapporter som entydig har vist at dette er et svært smittsomt og høyst dødelig virus, og opptrådt med sine egne, ønsketenkningsbaserte, forestillinger om at viruset ikke er så mye farligere enn influensa. Derfor var FHI, og dermed også regjeringa i den tidlige fasen, innstilt på å la viruset brenne seg gjennom befolkninga, nøyaktig på samme måte som det helsediktatoren i Sverige, Anders Tegnell, har lagt opp til, med katastrofale følger i form av ekstreme dødstall for den svenske befolkninga, og spesielt for den svenske arbeiderklassen i storbyene, som er hardest ramma. I Norge var regjeringa heldigvis mer lydhør også for reaksjoner fra befolkninga, når mange, heldigvis, begynte å ta barna ut av skoler og barnehager på eget initiativ, og fornuftige kommunestyrer i enkelte kommuner vedtok lokale karakteneordninger og nedstengninger. Trusselen mot demokratiet som denne krisa har vist oss, ligger først og fremst i en blind tro på nasjonale faglige rådgivingsorganer. Den har lært oss at vi ikke har noen grunn til å stole på rådene fra norske og svenske folkehelseinstitutter, når disse rådene kolliderer med rådene ekspertisen i andre land kommer med. Og den har lært oss at det er lurt, alltid, å basere seg på føre-var-prinsippet, det vil si legge det verste sannsynliggjorte scenariet til grunn, når det i en tidlig fase ikke foreligger nok informasjon til å trekke endelige konklusjoner.

  2. Denne måten å beskrive det på er å informere uten å snakke i fulle setninger, slik at leseren får en vinklet fremstilling. “Ekstreme dødsfall i den svenske befolkninga”, er økningen av dødsfall er i den største risikogruppen, de som er i høy alder med underliggende sykdommer, altså de som er i livets absolutte sluttfase likevel, ikke blant befolkningen generelt.

    Av de omtrent 3200 i Sverige som hittil har dødd av sesonginfluensaviruset kalt Covid-19, er rundt 2800 i høy alder, halvparten på sykehjem. Det har ikke “katastrofale følger” for landet. De rundt 400 øvrige dødsfallene er ikke unaturlig eller uvanlig i en influensaepidemi for et land med over 10 millioner innbyggere. Det som MSM som fremstiller dødstallene som unaturlige og uvanlige for denne influensaepediemien, mens tidligere års dødsfall fra influensa knapt ble omtalt i det hele tatt.

  3. Covid 19 er et virus av samme kategori og biologiske gruppe som SARS og MERS, og er ikke i nær slekt med sesonginfluansa. Dødeligheten er lavere enn for SARS og MERS men den er nærmere dødeligheten for SARS (ca 1/10) enn sesonginfluensa (X 20). 3700 døde i Sverige er på tross av at folk, av frykt, holder avstand og vasker hender som aldri før, på en helt annen måte enn under influensa. Nye data tyder altså på at kun 7,3 prosent av Stockholm, den hardest ramma regionen, har vært smitta, og det tyder på at antallet som har hatt dette i Sverige totalt sett bare er rundt 3 prosent. Det betyr at du må gange dødstallet 3700 med 20 for å få sluttsummen av det som skal til for å oppnå naturlig flokkimmunitet på 60 prosent, altså mer enn 70 000 dødsfall. Det ville betydd en nær dobling av ordinære dødstall, og i tillegg kommer alle som ville fått langsiktige skader, som ville dødd seinere år, av blant annet nyresvikt.

  4. Mikkel says:

    Er jammen ikke sikker på hva slags demokrati det snakkes så mye om. Mener Pål Steigan klovne-valgene som holdes hvert fjerde år? Er det propaganda-pressen som er demokratiet? Agentene, trollene, politikerne, journalistene, advokatene, korporasjonene – som jobber for overklassen og imperialismen?

    Driver dere andre å holder møter der politikken bestemmes? Jeg har levd i flere tiår og aldri sett noe slikt.

    For min del kan vi like gjerne slutte å møtes. Vi trenger ikke snakke sammen heller. At jeg selv skriver her virker også veldig meningsløst. Korona-tiltakene har ikke forandret min grad av medbestemmelse i det hele tatt. Den var og er ikke-eksisterende.

    Folkestyre kommer ikke før vi har likeverdighet, der kapitalmakten er fordelt omtrent likt, overklassen er avskaffet, og deres agenter og krigsmaskiner er fjernet . Da kan vi antakelig begynne å forfatte samfunnet i fellesskap. Foreløpig er alt snakk om folkestyre ikke annet enn masse-psykose.

    Hva gjelder viruset så er det faktisk et farlig virus.

    Sammenlignet med for eksempel USA ser det ut til at Kina har reddet halv million menneske-liv fordi de har handlet raskere og mer presist. Til sammenligning har også Kina kontroll på sykdommen og har gjen-startet økonomien.

  5. Jeg er ikke helt enig i at demokratiet er et reint skinndemokrati som har null verdi. Det er i stor grad lokaldemokratiet som handla på egenhånd som førte til at embetsverket i Folkehelseinstituttet ikke har fått herje like uhemma med folk i Norge som det Anders Tegnell har kunnet gjøre i Sverige. Men samtidig er jeg helt enig med deg i at det er ikke-demokratiske Kina som har håndtert virustrusselen på en måte som er til beste for folket i landet, på bekostning av kortsiktige profittinteresser, og det er et interessant faktum som bør lede til en grundigere samfunnskritikk i Vesten. Dessverre vil ikke Steigan.no bidra på noe vis til dette. Men venstresida i Norge bør.

  6. Slangen says:

    Demokrati er eit uoppnåeleg ideal, ein draum, ei hildring.
    Det greske ordet demokrati tyder folkestyre. Folkestyre fins ingen stad, berre fåmannsvelde og rikmannsstyre som det heiter på norsk. Pengane rår, ikkje folk.
    I Norge har vi ikkje demokrati. Vi har ein viss ‘medbestemmelse’ og nokre parti som stort sett står for det same. Direkte folkerøysting om store politiske spørsmål er demokratisk, men skjeldan.
    Suverenitetsavståing blir avgjordt av ei politisk elite, og deltaking i krigar blir avgjort av fem-seks personar.
    Dei konserneigde og statlege media vil følgje eigarane si vilje, og folket får ikkje sannferdig informasjon. Nyhenda er stort sett sladder om den politiske eliten.
    Då koronaen kom ba mindretalsregjeringa om diktatoriske fullmakter for eit halvt år.
    Staten var uansvarleg uforberedt, utan planar, utan utstyr, utan helsepolitikk.
    Og vi lever no i tida for endelause bortforklaringar.
    Sverige har ein lenger akademisk tradisjon, stolte på fagfolka og respekterte innbyggarane sine. Dei burde stengt sjukeheimar med personal av lavtlønte innvandrarar. Har lese at førti prosent av dei døde er somaliarar.
    Hytteforbodet og ‘søringskarantene’ er ubegrunna og kritikkverdig. Politikarene gjorde det lett for seg med like reglar rundt i landet.
    For å hindre fridomsran av friske, måtte vi akseptere fleire smitta og døde, men helsetilstanden for unge og gamle i Norge er generelt god.
    Kina har erfaring med angrep med biologiske våpen. Fugle- og svineinfluensaen var angrep som nesten halverte dette mattilfanget, og importen frå USA auka mykje.
    Koronaviruset er truleg eit offensivt biologisk krigsvåpen. Kina gjekk i full militær alarmtilstand på øverste nivå og handla deretter.
    Viruset slo tilbake der det kom i frå.
    Eit biologisk angrep på mennesker er noko nytt for Kina.
    Krigen mot Kina vil USA tape. Kor mange undersåttar / vasallstatar vil følge med i fallet?
    Og korleis oppstår immunitet i forhold til eit konstruert virus?
    Den beste vaksinen vil nok Kina lage, og med konfusiansk visdom tilby den billig til verdens fattige land.
    (Teksta er prega av at 60% er sletta av meg, max 2200 ord)

  7. Slangen says:

    Skal prøve igjen og fatte meg kort.
    Alle i Norge er lurte og forstår tydelegvis ikkje kva som foregår. Filosofiprofessorar si fundering over demokratiet er rørande uinteressant, likeså medisinsk statistikk over biovåpnets luftsmitte rundt jordkloda. Men slavebindinga pga konstruert frykt er interessant! Fundèr heller over medias uvitande og fryktskapande rolle!
    Mediabløffen og koronasvindelen har USAs gjeldbombe som utgangspunkt.

    Verdens største bankar og mektigaste kapitalkonsentrasjonar bak The Federal Reserve, dei som styrer verda, er i ferd med å tape grepet om global kapitalkontroll, til Kina. Ikkje berre pga Kinas økonomiske styrke, men også fordi Wall Street var i ferd med å gå konk pga gjeld.
    Verdas vekst er grunnlaget for Kinas vekst, derfor måtte heile verda sin økonomi stoppe opp. Små, mellomstore og frie bedrifter må vekk, spesielt i USA.

    Vi ser verdenshistorias største kapitaloverføring frå fattige til rike, frå US Treasury og amerikanske skattepengar til Wall Streets bankar, administrert av BlackRock. Og no ser vi også 25000 nye jobbar i våpenindustrien!

    Dersom jødisk kapital skal kunne ta total kontroll over verdens finansar må dei vinne finanskrigen, og dei er på god veg etter god planlegging. Men dei må også vinne den heite krigen militært.
    Sidan personell, materiell og våpen i det amerikanske militæret er så elendig, vil truleg krigen bli ei blanding av atom-, kjemiske- og biologiske bomber mot Kina.
    Verdens håp er at det fattige fleirtalet i USA grip sine våpen, høygaflar og faklar og brenn ned Wall Street og dei store mediahusa.

  8. De 3 prosentene av en befolkning på over 10 millioner må være de som er testet med en Covid-19 spesifikk test som viser at de faktisk har Covid-19. Det virkelige antallet smittede er ukjent og må være det mangedobbelte av dette. For de fleste får ingen symptomer, eller bare svært milde symptomer som det som kaller rusk i halsen eller å ha vært snufsete, de tester seg ikke eller blir ikke testet.

    De 4000 døde er de som er i riskogruppen, først og fremst de i høy alder og eller med underliggende sykdommer, de som allikevel er i livets absolutte sluttfase. Som med sesonginfluensavirus er dødeligheten av Covid-19 i befolkningen ellers så lav, at en total nedstengning av økonomien med titusener av personlige konkurser for enmanns og små familiebedrifter er unødvendig og vil potensielt ta like mange eller flere liv av elendigheten det påfører mange.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

38 flere kommentarer

Deltakere