oss 100 kroner!
Spanias statsminister, den ihuga EU-tilhengeren Pedro Sánchez, skriver i en nærmest desperat kronikk i The Guardian:
«Våre innbyggere dør og våre sjukehus er overbelastet. Enten svarer vi på dette med en solidaritet som ikke vakler, eller så vil vår union svikte.»
Sánchez skriver videre:
«Den europeiske union står overfor en annen krig enn de vi har avverget de siste 70 årene: en krig mot en usynlig fiende som setter fremtiden for det europeiske prosjektet på prøve.
Omstendighetene er eksepsjonelle og krever urokkelige holdninger: enten stiller vi opp til denne utfordringen, eller så vil vi mislykkes som union. Vi har nådd et kritisk tidspunkt der selv de mest intenst pro-europeiske land og regjeringer, som er Spanias tilfelle, trenger reelt bevis på engasjement. Vi trenger urokkelig solidaritet.
Solidaritet mellom europeere er et sentralt prinsipp i EU-traktatene. Og det vises til tider som dette. Uten solidaritet kan det ikke være noe samhold, uten samhold vil det være utilbørlig og troverdigheten til det europeiske prosjektet vil bli alvorlig skadet.«
Det Sánchez ber om er en «krigstidsøkonomi» og en «europeisk Marshall-plan.» Men hva har egentlig EU å stille opp? Eurosonen er konstruert slik at den favoriserer Tyskland. Spania har et underskudd på handelsbalansen med Tyskland på rundt 20 milliarder euro.
Den spanske eliten som Sánchez er et typisk medlem av, har kunnet ha gode dager fordi de har administert en byggeboble i Spania, som har gitt mye investeringer, men lite produksjon, bortsett fra ferieboliger. Denne økonomiske politikken har drevet Spanias gjeld som andel av BNP opp fra 40% i 2005 til 114% i 2019. Og det har vært en kortsiktig politikk. 90% av jobbene som ble skapt i oppgangen har vært midlertidige, og arbeidsløsheten i landet er bare overgått av Hellas. Og det var før koronakrisa.
I de få ukene denne krisa har vart har 900.000 mennesker mistet jobben i Spania. Det er verre enn under finanskrisa. Og ikke bare det, det er også verre enn depresjonen på 1930-tallet. Og enda omfatter det ikke de 620.000 midlertidig ansatte i turistnæringene. For arbeiderklassen i Spania er dette en katastrofe nesten uten sidestykke.
Spania sitter nå med 3 millioner usolgte boliger og har en hjemlig etterspørsel på bare 44.000 nye boliger per år. Det har i første rekke vært tyske banker som har finansiert denne spekulasjonsøkonomien. De sto i fare for å gå skikkelig i baret under finanskrisa, men fikk hjelp av EU og ble de som hadde mest fordel av den såkalte redningspakka til spanske banker i 2012.
Drøm videre, Sánchez, det er ikke noe som heter europeisk solidaritet. Det er bare en illusjon. Spør grekerne, spør italienerne. Spanias elite har levd høyt på denne illusjonen i 20 år. Nå møter landet veggen, og det blir ikke noen europeisk Marshall-plan. Og det eneste som vil likne en krigstidsøkonomi er alle forbudene som rammer ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, fagforeningsfriheten og andre demokratiske rettigheter.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
