Hvem dør av koronavirus? Statistikk fra Italia.

0
Piazza del Duomo i Milano 25. mars 2020. Her er det vanligvis et yrende folkeliv. Foto: Shutterstock

Italia var det første landet i Europa som fikk mange smittede og etter hvert mange døde med koronavirus. Derfor er det også mest statistikk derfra. Fagavdelinga i helsedepartementet gir ut daglige statistikker, og her er noen tall fra Istituto Superiore di Sanità. Foreløpig er alle som hadde viruset da de døde regnet med, enten det var dødsårsaken eller ikke.

78 prosent av de døde i to regioner

I Italia begynte smitten i Lombardia, industriregionen i nord, og fortsatt er det der og i naboregionen Emilia-Romagna, «det røde Emilia», at de fleste dødsfallene har skjedd. 63,5% av de døde er i Lombardia, 14,3% i Emilia-Romagna. I Italia utenom disse to regionene er tallene lave, til dels svært lave. I Lazio med nesten seks millioner innbyggere og Roma som viktigste by finner man bare 124 dødsfall eller 1,2% av totalen. På Sicilia med fem millioner innbyggere og Palermo som hovedby er det registrert bare 32 dødsfall der pasientene har hatt koronaviruset da de døde. Og dette er etter at viruset har vært i Italia i mer enn to måneder.

Fra Toscana og sørover er tallene så små at det ikke hadde nådd avisoverskriftene i et vanlig år.

Gamle, sjuke menn

Medianalderen på de som har dødd er 82 for kvinner og 78 for menn. I aldersgruppa 70–90 år har 5.200 menn og og 2.200 kvinner dødd med viruset. Det er bare 90 pasienter under 50 år som har dødd med viruset.

Aldersfordeling på de avdøde.

Halvparten av de døde hadde tre andre sjukdommer eller mer da de døde. Det er ikke slått fast hvilken av sjukdommene de faktisk døde av, bare at koronavirus var en av dem. 24,5% hadde to andre sjukdommer da de døde. 76,3% hadde altså minst to andre sjukdommer da de døde. Bare 2,1% hadde ingen andre sjukdommer.

Det samlede antallet pasienter i Italia som har dødd med koronaviruset var 31. mars 2020 kommet opp i 12.400. Det må sammenliknes med at Italia alltid har ganske høye dødstall i de årlige influensaepidemiene. En studie som er publisert i International Journal of Infectious Diseases sier at Italia i influensasesongen 2016/2017 hadde 24.981 dødsfall knyttet til epidemien.

Prosentandelen av de døde pasientene med henholdsvis 0, 1, 2 og 3+ andre sjukdommer.

Det smittevernet og politikerne alltid må stille seg spørsmål om er hvordan man skal reagere på en smitte. Hva slags virkemidler kan forsvares, eller bør tas utfra den gitte faren? Et virus som SARS-CoV-2 kan ikke stoppes. Det kan bare forsinkes. Etter en stund vil det være i mesteparten av befolkninga, og de fleste som har det vil ikke merke det. Tallene fra helsedepartementet i Italia viser ikke hvor stor prosentandel av de koronasmittede som har dødd, simpelthen fordi man ikke har noe tall på antall smittede, bare på antallet som er testet positivt.

Til sjuende og sist kommer ikke politikerne unna spørsmålet om hvorvidt en epidemi av det omfanget vi nå ser i Italia kan forsvare å langt på vei legge et samfunn dødt.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelUnormal situasjon i lang tid
Neste artikkel– Kunnskapsløshet forkledd som handlingskraft
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).