oss 100 kroner!
EU ønsker å supplere sitt banktilsyn med et sett regler som også inkluderer miljøspørsmål, sosiale hensyn og governance (‘god selskapsstyring’). Det høres prisverdig ut. Men hvis man gir finanskonsernet BlackRock oppdraget med å lage en studie som skal utvikle grunnlaget for gjennomføringen av disse faktorene i banktilsyn, blir den prisverdige ideen til en farse. Fordi BlackRock er et strålende eksempel på hvordan man ikke skal gjøre det på områdene miljø, sosiale saker og governance.
Av Jens Berger
BlackRock og miljøet
Sammen med konkurrentene Vanguard og State Street har BlackRock investert mer enn 300 milliarder dollar i selskaper som er blant de største skaperne av karbondioksidutslipp i verden. Disse selskapenes utslipp har steget fra 10.593 gigatonn CO2 til 14.282 gigatonn CO2 siden Paris-klimaavtalen ble undertegnet – dette tilsvarer rundt 38 prosent av de globale CO2-utslippene i 2018. Det australske gruveselskapet BHP Group (tidligere BHP Billington) står alene for 0,52 Prosent av globale CO2-utslipp. 17. oktober 2019 la en gruppe aksjonærer frem en resolusjon om å forby BHP fra medlemskap i lobbygrupper som jobber mot målene i Paris-avtalen. På generalforsamlingen i BHP stemte 22 prosent av aksjonærene for denne resolusjonen, og syv prosent avsto. Resten stemte imot. Inkludert BlackRock.
BlackRock motsatte seg også iverksettelse av miljøpolitiske tiltak i oljeselskapet Royal Dutch Shell. På en bemerkelsesverdig generalforsamling i desember 2018 tvang en gruppe aksjonærer kalt Climate Change 100+ det britisk-nederlandske oljeselskapet til å gjøre flere innrømmelser for klimapolitikk. Shell skal nå sette mål for sine CO2-utslipp, vise åpenhet rundt lobbyvirksomhet og andre nettverk knyttet til klimaendring og – som også er bemerkelsesverdig – fra nå av delvis basere styrets lønn på utslippsreduksjoner. Suksessen kan forklares ved å se på hvem Climate Action 100+ er. Det som høres ut som en liten forening av kritiske aksjonærer, er i virkeligheten en allianse av finansselskaper som til sammen forvalter 35 tusen milliarder dollar – inkludert Allianz, Axa, pensjonsfondet CalPERS, DWS, italienske Generali, nederlandske Rabobank og sveitsiske UBS. Det som mangler er de tre virkelig store – BlackRock, Vanguard og State Street. Finanstjenesten Portfolio A kommenterte treffende motstanden med setningen: «BlackRock og Vanguard jukser mot sine rivaler i kampen mot klimaendringer». Og dette er på ingen måte en isolert sak.
I oktober 2019 publiserte Harvard Business School en studie om stemmeatferden til BlackRock og Vanguard i avstemninger angående bedrifters politikk rundt klimaendringer. Resultatet er skremmende. BlackRock og Vanguard er ikke bare de finansselskapene som færrest ganger stemte for klimabeskyttelse, men har til og med i minst 16 tilfeller aktivt forhindret saker fra å bli vedtatt på generalforsamlingene.
Kommer denne hjelpende hånden til klimasyndere av at 6 av de 18 styremedlemmene i BlackRock tidligere jobbet for selskap i olje- eller gassektoren? Uansett. BlackRock har et ravnsvart rulleblad i miljø- og klimapolitikk. Selskapet er derfor det defintivt minst egnete til å utvikle regler som skal tvinge finanssektoren til å inkludere «miljø»-faktoren i sitt businesskonsept.
Sosiale spørsmål og governance
BlackRocks balanse i sosiale spørsmål og governance (‘god selskapsstyring’) ser like ille ut. For eksempel er BlackRock en av de største aksjonærene i det sveitsiske multinasjonale gruveselskapet Glencore, som er ansvarlig for utnyttelsen av det afrikanske kontinentet mer enn noen andre selskaper i verden. Men selv i de industrialiserte landene i det globale nord skaper ikke BlackRock et navn for seg som en representant for demokratisk, sosial eller ansvarlig selskapsstyring. BlackRock støtter globale multinasjonale selskaper som Amazon, Disney, Google, McDonalds, Apple, Facebook og Starbucks i deres bestrebelser for å unngå beskatning over hele verden. Som den største aksjonæren og dermed en betydelig andelseier i disse selskapene, kunne BlackRock stoppe denne antisosiale aktiviteten over natta, men BlackRock tenker ikke engang tanken.
BlackRock er et skremmende eksempel for alle som noen gang har sett på begrepet «governance». Konsernet har en betydelig eierandel i mer enn 15.000 store selskaper. En forvaltningsavdeling med til sammen 45 ansatte i BlackRock er ansvarlig for å lede disse 15.000 selskapene. I regnskapsåret 2018 hadde disse ansatte imidlertid bare kontakt med 1458 selskaper fra det store BlackRock-imperiet. Ni av ti selskaper der BlackRock har en betydelig eierandel blir derfor ikke sjekket i det hele tatt, og den «kontrollerte» tiendedelen betyr at en BlackRock-ansatt dekker 32 selskaper; og husk at dette ikke er små eller mellomstore selskaper, men uten unntak globale multinasjonale selskaper, der kontrollen ofte inkluderer enorme mapper med filer.
Ikke desto mindre deltok BlackRock på 16.124 generalforsamlinger i regnskapsåret 2018 og avga sin stemme i 155.131 individuelle stemmepunkt – og fulgte forresten anbefalingen fra det respektive selskapets styre i 92% av alle tilfeller.
Et finansselskap som ikke oppfyller sine plikter som medeier i tusenvis av selskaper, skal nå utarbeide et sett med regler for god styring? Et kjempekonsern der sosiale faktorer ganske enkelt ikke eksisterer når det gjelder å styre investeringene, skal anbefale regler for en sosial selskapsstyring til andre store konsern?
Det EU-kommisjonen har gjort med denne bisarre kunngjøringen er forvirrende – med mindre du antar at de planlagte reglene er rent et alibi, og at man slik skal seg at det ikke vil dukke opp punkter i disse reglene som kan skade bankene. Og det er akkurat slik det vil bli. Den som gir ulven oppdraget med å lage et beskyttelseskonsept for saueflokken, er definitivt ikke interessert i sauenes fysiske velvære. Og så er noen overrasket over at EU har et veldig dårlig rykte blant innbyggerne.
Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten.
Jens Berger er en uavhengig journalist og redaktør av NachDenkSeiten.
Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Les mer om BlackRock på steigan.no her.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
