Ei stille uke?

1
Foto: Arnfinn Nilsen / Norges Naturvernforbund
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Uka som gikk har – om man skal tro avisene – vært ei rolig energi- og klimauke, dominert av stoff om korona-spørsmålet. Men helt stilt har det likevel ikke vært: På den positive siden er vindkraftplanene på Andmyran (Andenes i Vesterålen) droppet, eksportkabelen til Skottland er midlertidig utsatt, vindkraftutbyggingen på Kvaløya i Tromsø har økonomiske og praktiske problemer (i likhet med flere andre vindkraftanlegg), både Zero og Bellona sliter med økonomien og må gå til oppsigelser….

På den andre side har flere vindkraftanlegg fått utvidet fristen for ferdigstillelse av prosjekter med gammel konsesjon (f.eks. Orkla og Haramsøy), i tillegg til at regjeringen fortsetter arbeidet for fullt med nye konsesjonsregler for vindkraft som skal gjøre det lettere å få nye prosjekter gjennom den lokale saksbehandlingen (mer penger til kommuner som er villige til bygge nye vindkraftanlegg).

Regjeringen fortsetter i alle fall nedrivingen av Norge, godt kamuflert av spetakkelet med korunaviruset. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal sammenlikne vandalenes systematiske arbeid med – undertegnede er kanskje ikke kjent som en varm kirkegjenger, men kanskje et forslag om å rive Nidarosdomen (kombinert med riving av den bitte lille Urnes kirke i Sogn fra slutten av 1000-tallet, et par av stavkirkene i Norge og steinkirka i Gildeskål fra 1100-tallet), er en passe parallell til vindkraftutbygging på Stadtlandet, på Haramsøy og på Sjonfjellet (Helgeland) osv. Vindkraftutbyggingen fortjener i like stor grad som en eventuell kirkeriving rett og slett – skal vi si – et folkeopprør.

Ellers kunne det naturligvis vært fristende å kommentere spørsmålet om å få arbeidslivet i gang igjen etter koronakrisen. Regjeringen tar naturligvis sikte på at mye skal restartes og fungere som før. Men det finnes også alternative tanker: Klassekampen har f.eks. den siste uka hatt flere nokså dryge artikler om at koronakrisen er nødvendig for å få i gang en omstillingsprosess fra fossil til fornybar energi. Akkurat hvor mange vindmøller som må til i Norge (som allerede har nådd de fleste klimamål), passer KK seg for å si noe om.

Jeg burde kanskje være forsiktig med å antyde noe som kan bli oppfattet som konspirasjonsteorier, selv om muligheten er stor i dette tilfellet: Koronakrisen har tross alt begrensede konsekvenser, mange millioner blir syke – kanskje et par millioner eldre (de fleste med andre alvorlige sykdommer), vil dø noen dager før de i alle fall ville ha strøket med. Men hva er dette mot «klimakrisen» – som angivelig er i ferd med å utslette alt liv på kloden. Hvis det trengs drastiske tiltak mot koronaviruset, hvor drastiske bør tiltakene egentlig være mot den fossile energien?

Den tiltakspakken regjeringen nylig fikk av Stortinget, gir en pekepinn: Ingenting er egentlig umulig. Det kan bli vindmøller på alle norske fjell. Det vil ikke bare bli en ny eksportkabel til Skottland i tillegg til de to som nå bygges til EU, det kan bli enda flere enn de 19 vi vil ha med kabelen til Skottland. Og strømprisen, når eksportkapasiteten er større enn vår kraftproduksjon, vil virkelig fly til værs for norske strømkunder. Og Stortinget vil naturligvis stille til disposisjon de nødvendige dispensasjoner fra normal politisk saksbehandling.

Logikken i dette er at de globaliserte økonomiske interessene som styrer energibransjen i verden, er interessert i to ting: De er dels interessert i å tjene maksimalt på fossil energi så lenge det er kull, olje og gass igjen i bakken, og disse interessene er dels – parallelt – opptatt av etter hvert å tjene penger også på den fornybare energien. Dette er også regjeringens politikk, og politikken til flertallet på Stortinget. Det er dette som er kjernen i globaliseringsprosessene.


Flere artikler av Odd Handegård finner du her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Når norsk strøm blir en del av et europeisk kraftmarked, blir det markedsprisen i Europa det norske husholdninger må betale, og det i et land hvor egen vannkraft produserer mer enn nok til industri og husholdninger. For tiden koster en kilowatt det dobbelte i Tyskland for eksempel. Da først kommer nordmenn til å reagere, og må forstå hva slags bondefangeri ACER og vindkraften er.

    Når strømprisen flyr i været er det de med lav inntekt som får svi, og mange som har akkurat så de klarer seg, vil bli fattige med en doblet eller mer strømpris. Heiki Holmås fra SV har uttalt at “strømprisen må økes kraftig for at vindkraften skal lønne seg”. Sosialistisk Venstreparti var det ikke?
    Ikke akkurat sosialt fra Holmås, men et SV som bryr seg om lavinntekts klasser har vi ikke nå som når Hanna Kvanmo ledet SV, nå er det identitetspolitikk og den urbane middelklasse dette partiet bryr seg mest om.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere