Erna Solberg øser ut hundrevis av millioner til konsulentbransjen

8
Illustrasjon: Shutterstock

Dei fyrste 11 månadane i 2019 brukte staten 687 millionar kroner på konsulenttenester til kommunikasjonsrådgjeving og organisasjonsutvikling. 687 millionar kroner. 687.000.000 kroner. Dette skriver Hilde Lysengen Havro i avisa Nationen.

Havro skriver også:

«Deloitte. Oslo Economics. Menon. Ernst & Young. Vista Analyse. BDO. Kjært barn har mange namn. Og dei tener pengar på å skreddarsy rapportar til oppdragsgjevarar, eller på å levere spesialbestilte premiss inn politikarar. Saman med PR-bransjen har konsulentane fått svært mykje makt over politikken og samfunnsutviklinga.»

Dette er både et statlig pengesløseri og en statlig subsidiering av grupper som fra før av er svært privilegerte. Og det er også et demokratisk problem, slik Havro peker på.

«Det er problematisk at konsulent- og PR-bransjen har vorte ein premissleverandør for den politiske debatten. Det er problematisk for demokratiet når kunnskap kan kjøpast for pengar.

Me har sett det i fleire debattar om barnevern, sjukehusstruktur og barnehagar, mellom anna. For politisk viktige tenesteområde som er sette ut på anbod – heilt eller delvis – eller organisert om til «statleg helseføretak», har kunnskapen som skal liggje til grunn for politiske vedtak og utforming av tenester, også vorte ei vare ein kan kjøpe inn alt etter kva ein har behov for å dokumentere.

Det er tre openberre problem med denne modellen: 1) Politikarar og store næringsaktørar skreddarsyr faktagrunnlaget som seinare blir brukt til å utvikle politikk. 2) Konsulentselskap utan fagkompetanse om feltet dei blir bedne om å vurdere blir premissleverandørar for utvikling av politikk og tiltak. 3) Folk, folkevalde og organisasjonar utan stor pengemakt, blir hindra i å koma til orde, og må svara i høyringar der premissane er lagt av konsulentane på førehand.»

Disse konsulentene er ikke valgt på grunn av sin fagkompetanse på barnevern, dagligvarer eller hva det skal være. De er valgt for å selge politikk kamuflert som nøytral konsulentutredning. Havro nevner to slike eksempler:

Barnevern

«Då Vista Analyse i samarbeid med Oxford Research på oppdrag frå regjeringa leverte rapporten «En fosterhjemsregulering som fremmer konkurranse til barnas beste», syner tittelen at konsulentane er gjeve eit politisk oppdrag.»

Dagligvarer

«At dei prøver å vera premissleverandørar kan me sjå til dømes med rapporten Oslo Economics på oppdrag frå Nærings- og handelsdepartementet laga, om etableringshindringar i daglegvaresektoren

Konsulentenes grå sektor

Mens politikerne er underlagt offentlig kontroll, er ikke konsulentene det. Deres kundelister er hemmelige. Vi kan ikke vite om de er betalt for å komme til bestemte konklusjoner, eller hvem som eventuelt har betalt dem for det.

Det fremste norske eksemplet på denne grå konsulentsektoren er First House.

Elisabeth Skarsbø Moen skrev en artikkel i VG under tittelen Seierherrene. Det hun viste til var at uansett hvilket parti som vinner valg i Norge, så er det rådgivningsselskaper som First House som er de virkelige vinnerne.

First House rekrutterer politikere som nylig har gått ut av partipolitikken, slik som Bjarne Håkon Hansen (Ap) og Tor Mikkel Wara (FRP) til å påvirke storting og regjering til å fatte vedtak som tjener deres kunders interesser. De kapitaliserer sine kunnskaper om de indre mekanismene i det politiske systemet og ikke minst sine forbindelser og personkunnskaper og selger denne kompetansen til kapitalsterke kunder.

Elisabeth Skarsbø Moen skriver

«First House er store på helse. Tre av selskapets rådgivere har vært byråkrater i helse- og omsorgsdepartementet, Bjarne Håkon Hanssen har vært helseminister og Ketil Lindseth var statssekretæren hans. Det er store penger i helsesektoren og mange private aktører som ønsker en del av kaka. Det politikerne lover i helsepolitikken i denne valgkampen, kan bli mindre viktig når First House setter inn trøkket etter valget.»

På denne måten blir First House et skyggekabinett som har hemmelig kundeliste og påvirker politikken på en måte som er helt ugjennomtrengelig for velgerne.

Da helseprofitørene i Norlandia Group skulle markedsføre seg sponset de kronprins Haakons Global Dignity Day, og man skal ikke være uvanlig mistenksom for å ane forbindelsen mellom Haakons svoger, Mette-Marits storebror, Per Høiby, strategisk partner i First House.

Den eneste internasjonale organisasjonen First House prioriterer er FIPRA. FIPRA har spesialisert seg på å påvirke politiske beslutningsprosesser over hele verden.

Så hvor kommer egentlig den politikken fra som kanaliseres via konsulentbyråene fram til den blir klubbet på regjeringskonferansene? Det aner vi som velgere ingenting om. Konsulentbyråene står ikke ansvarlige overfor velgerne, og vi får ingen form for innsyn i hva de driver med – eller hvem de egentlig jobber for.

Den norske svingdøra

På toppen av dette blir ekspolitikere som nevnt rekruttert inn i disse byråene og selger der sin kompetanse på hvordan de politiske prosessene skal påvirkes til fordel for byråenes kunder.

Og byråene er med på å lage reklamekampanjer som skal selge det politiske budskapet, slik som det for eksempel er gjort i den gufne dommedagskampanjen til vindkraftspekulantene.

Skjermdump fra Norsk Vinds nettside.

En siste grunn til at Solbergregjeringa øser ut omtrent trekvart milliard i året til sine venner i konsulentbransjen er at denne regjeringa antakelig er en av de aller minst kompetente regjeringene vi har hatt. De evner ikke å utforme en politikk til beste for sine egentlige oppdragsgivere, nemlig oss, innbyggerne i Norge. Da er det en lettvint løsning å dumpe det hele over i konsulentbransjen og få et ferdigtygd produkt tilbake.

Les: Vi holder oss med en svindyr politikerkaste

Se:


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. kjell108 says:

    Solbergregjeringa = Norges mest inkompetente regjering
    Stoltenbergregjering = forfalsket statsbudsjettet 1998–

  2. I tillegg til dette ser vi i dag (27/2) overskriften i E24 "Oljefondet har investert i bank som knyttes til al-Qaida. Her følger en “tråd” som spinner på dette.

    Det foregår omfattende “outsourcing” av forvaltning til Emerging Markets fra “Oljefondet”. Er det mulig at kapitalen derigjennom “missbrukes” til å finansiere terror ved “utro” konsulent?

    Her er en artikkel om hvor stort “outsourcing” er: https://www.aftenposten.no/okonomi/i/Qlk47J/oljefondet-betalte-eksterne-forvaltere-1-milliard-kroner

    Dette er Oljefondets annonse der de søker eksterne forvaltere: https://www.nbim.no/no/oljefondet/slik-er-fondet-investert/eksterne-mandater/anbudsinvitasjoner/

    Så jeg spør, hva brukes vår Pensjonsfond til? Som et mareritt om natten frykter jeg igjen et tilfelle av Ernas vanstyre i samspill med FN?

  3. kjell108 says:

    Det har ingenting med pensjoner å gjøre. Oljefondet kjøper aksjer / eiendom / obligasjoner.
    Det er i og for seg fornuftig nok … hvis de hadde kjøpt norske aksjer …
    Oljefondet følger amerikansk og kinesisk økonomi blir konsekvensen.
    Jordskjelv i California -> Oljefondet taper
    Pandemi -> Oljefondet taper
    Dollarkollaps -> Oljefondet taper 50%
    Kronekollaps -> Oljefondet taper ingenting

  4. Ansvarlig forvaltning av kapital er (dessverre) en nødvendighet. Så langt kan det se ut som at om “Oljepengene” ble satt i gull, hadde det vært et bedre valg og det hele utført (bare) med et dusin lakksko. – Oljefondet med første øyekast virker som et konglomerat. Oljefondet, Det heter Pensjonsfond utland, det er Norges Bank og det er Norges Bank Investment Management. Poenget er, dette er et pensjonsfond, pensjonspenger til vår og kommende generasjoner. Jeg er redd at pengene er blitt politiske sjetonger i et selvisk spill. For øvrig enig med deg i de økonomiske sammenhenger for kursendringer du beskriver og faktum er at KLPs globale indeksfond hadde varetatt kapitalen bedre enn Norges Bank Investment Management.

  5. kjell108 says:

    Det var en bløff fra Stoltenberg. Pensjonsfondet i Norge heter Folketrygdfondet. Folketrygdfondet fullfinansieres med egen pensjonsskatt / arbeidsgiveravgift.

  6. Sier du at Pensjonsfond utland ikke har et Pensjonsmandat (hensikt) men at Pensjon er allokert via Folketrygdfondet ?

    Jeg har nok en jobb å gjøre i å sette meg bedre inn i dette.

  7. kjell108 says:

    Hvert år (minus 1-2 år) har Norge overført penger til Oljefondet. Deretter ser vi ikke noe til pengene. Så sier Media at vi er rike, men uten at vi bruker av Oljefondet.

  8. Solbergregjeringens egentlige oppdragsgivere er ikke den norske befolkningen, men global storkapital.
    Regjeringens oppdrag for storkapitalen er å åpne økonomien for privatisering, så storkapitalen kan kjøpe landressurser og infrastruktur, avvikle velferdsstaten og privatisere velferden med skolepenger, og private helse og pensjonsforsikringer, litt etter litt så folk ikke blir alarmert, altså innføring av neo-liberal markedsøkonomi.

    Og få Norge inn i EU, TTIP, ISDN, BIT og andre overnasjonale avtaler som den globale storkapitalen har utformet. Dette oppdraget er de godt i gang med, og dette videreføres fra regjeringer med AP og andre borgerlige regjeringer før dem.

    Dette gjør de uten at befolkningen er spesielt urolig, storkapitalens MSM og NRK er gode til å avlede oppmerksomheten vekk fra at arvesølvet er i ferd med å komme under storkapitalens kontroll, og at oljefondet er bundet til dollarmasten, ved å servere folket sport, underholdning, sladder og sludder.

    De politiske beslutningene Solbergregjeringen gjør, kommer samlet storkapitalen til gode og ikke alminnelig folk, så til beste for de egentlige oppdragsgiverne, storkapitalen er deres politikk absolutt.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere