oss 100 kroner!
Dei fyrste 11 månadane i 2019 brukte staten 687 millionar kroner på konsulenttenester til kommunikasjonsrådgjeving og organisasjonsutvikling. 687 millionar kroner. 687.000.000 kroner. Dette skriver Hilde Lysengen Havro i avisa Nationen.
Havro skriver også:
«Deloitte. Oslo Economics. Menon. Ernst & Young. Vista Analyse. BDO. Kjært barn har mange namn. Og dei tener pengar på å skreddarsy rapportar til oppdragsgjevarar, eller på å levere spesialbestilte premiss inn politikarar. Saman med PR-bransjen har konsulentane fått svært mykje makt over politikken og samfunnsutviklinga.»
Dette er både et statlig pengesløseri og en statlig subsidiering av grupper som fra før av er svært privilegerte. Og det er også et demokratisk problem, slik Havro peker på.
«Det er problematisk at konsulent- og PR-bransjen har vorte ein premissleverandør for den politiske debatten. Det er problematisk for demokratiet når kunnskap kan kjøpast for pengar.
Me har sett det i fleire debattar om barnevern, sjukehusstruktur og barnehagar, mellom anna. For politisk viktige tenesteområde som er sette ut på anbod – heilt eller delvis – eller organisert om til «statleg helseføretak», har kunnskapen som skal liggje til grunn for politiske vedtak og utforming av tenester, også vorte ei vare ein kan kjøpe inn alt etter kva ein har behov for å dokumentere.
Det er tre openberre problem med denne modellen: 1) Politikarar og store næringsaktørar skreddarsyr faktagrunnlaget som seinare blir brukt til å utvikle politikk. 2) Konsulentselskap utan fagkompetanse om feltet dei blir bedne om å vurdere blir premissleverandørar for utvikling av politikk og tiltak. 3) Folk, folkevalde og organisasjonar utan stor pengemakt, blir hindra i å koma til orde, og må svara i høyringar der premissane er lagt av konsulentane på førehand.»
Disse konsulentene er ikke valgt på grunn av sin fagkompetanse på barnevern, dagligvarer eller hva det skal være. De er valgt for å selge politikk kamuflert som nøytral konsulentutredning. Havro nevner to slike eksempler:
Barnevern
«Då Vista Analyse i samarbeid med Oxford Research på oppdrag frå regjeringa leverte rapporten «En fosterhjemsregulering som fremmer konkurranse til barnas beste», syner tittelen at konsulentane er gjeve eit politisk oppdrag.»
Dagligvarer
«At dei prøver å vera premissleverandørar kan me sjå til dømes med rapporten Oslo Economics på oppdrag frå Nærings- og handelsdepartementet laga, om etableringshindringar i daglegvaresektoren.»
Konsulentenes grå sektor
Mens politikerne er underlagt offentlig kontroll, er ikke konsulentene det. Deres kundelister er hemmelige. Vi kan ikke vite om de er betalt for å komme til bestemte konklusjoner, eller hvem som eventuelt har betalt dem for det.
Det fremste norske eksemplet på denne grå konsulentsektoren er First House.
Elisabeth Skarsbø Moen skrev en artikkel i VG under tittelen Seierherrene. Det hun viste til var at uansett hvilket parti som vinner valg i Norge, så er det rådgivningsselskaper som First House som er de virkelige vinnerne.
First House rekrutterer politikere som nylig har gått ut av partipolitikken, slik som Bjarne Håkon Hansen (Ap) og Tor Mikkel Wara (FRP) til å påvirke storting og regjering til å fatte vedtak som tjener deres kunders interesser. De kapitaliserer sine kunnskaper om de indre mekanismene i det politiske systemet og ikke minst sine forbindelser og personkunnskaper og selger denne kompetansen til kapitalsterke kunder.
Elisabeth Skarsbø Moen skriver
«First House er store på helse. Tre av selskapets rådgivere har vært byråkrater i helse- og omsorgsdepartementet, Bjarne Håkon Hanssen har vært helseminister og Ketil Lindseth var statssekretæren hans. Det er store penger i helsesektoren og mange private aktører som ønsker en del av kaka. Det politikerne lover i helsepolitikken i denne valgkampen, kan bli mindre viktig når First House setter inn trøkket etter valget.»
På denne måten blir First House et skyggekabinett som har hemmelig kundeliste og påvirker politikken på en måte som er helt ugjennomtrengelig for velgerne.
Da helseprofitørene i Norlandia Group skulle markedsføre seg sponset de kronprins Haakons Global Dignity Day, og man skal ikke være uvanlig mistenksom for å ane forbindelsen mellom Haakons svoger, Mette-Marits storebror, Per Høiby, strategisk partner i First House.
Den eneste internasjonale organisasjonen First House prioriterer er FIPRA. FIPRA har spesialisert seg på å påvirke politiske beslutningsprosesser over hele verden.
Så hvor kommer egentlig den politikken fra som kanaliseres via konsulentbyråene fram til den blir klubbet på regjeringskonferansene? Det aner vi som velgere ingenting om. Konsulentbyråene står ikke ansvarlige overfor velgerne, og vi får ingen form for innsyn i hva de driver med – eller hvem de egentlig jobber for.
Den norske svingdøra
På toppen av dette blir ekspolitikere som nevnt rekruttert inn i disse byråene og selger der sin kompetanse på hvordan de politiske prosessene skal påvirkes til fordel for byråenes kunder.
Og byråene er med på å lage reklamekampanjer som skal selge det politiske budskapet, slik som det for eksempel er gjort i den gufne dommedagskampanjen til vindkraftspekulantene.
En siste grunn til at Solbergregjeringa øser ut omtrent trekvart milliard i året til sine venner i konsulentbransjen er at denne regjeringa antakelig er en av de aller minst kompetente regjeringene vi har hatt. De evner ikke å utforme en politikk til beste for sine egentlige oppdragsgivere, nemlig oss, innbyggerne i Norge. Da er det en lettvint løsning å dumpe det hele over i konsulentbransjen og få et ferdigtygd produkt tilbake.
Les: Vi holder oss med en svindyr politikerkaste
Se:
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
