Tor Obrestad – maratonmannen og forfatteren

28. januar 2020

Tor Obrestad døde sist helg. Et minne dukket opp. Vi er på politisk sommerleir ved Vannsjø innenfor Moss, kanskje 1982-83. Tor var kjent som maratonmannen i AKP-kretser, med ei maratontid nede på 2,30-tallet da han var 43 år og med bronse i sin klasse i Oslo Maraton. Den tidligere talentfulle mellomdistanseløperen var en gang juniorkretsrekordholder på 1000 meter i Rogaland.

Vi løp en lang tur etter dagens økt med politiske innledninger og diskusjoner. Vi bare løp og holdt kjeft – og vi løp lengre enn langt. Da vi nærma oss leiren på tilbaketur økte Tor tempoet. Han skulle vise at de gamle var eldst, liksom. Vi fløy gjennom de østfoldske lauvskogene. Han dro på, jeg hang på. Han ble ikke kvitt meg, og jeg tror han ble litt irritert over denne kleggen som fanken ikke ga seg. For han likte ikke å tape, den godeste Tor. Og det gjorde han jo heller ikke. Men han kunne heller ikke smykke seg med en spurtseier.

Tor var en seig jævel, både som friidrettsmann og forfatter. Og han var en var og fin skildrer av mennesker og natur. Han lot seg gripe av den store politiske vekkelsen som hjemsøkte vårt land og skreiv en skjellsettende roman i 1972, Sauda! Streik!, for oss unge som våknet til politisk dåd på den tida. Sauda-streiken i 1970 var en såkalt ulovlig streik, sterkt inspirert av den svenske «villkattstreiken» i Kiruna året før. I

Norge som i Sverige var sånne streiker direkte inspirasjon for forfattere og teaterfolk som skapte kunst som var nær forbundet med arbeiderklassens kamp. Husk bare Fria ProTeatern i Sverige som laget sin første forestilling etter studier ved Norrbottens Järnverk. Tor Obrestads Sauda-roman, med etterord av Dag Solstad, var en sånn igangsetter for politisk bevisstgjøring og aktivisme som Solstads roman Arild Asnes 1970 også var. Men Obrestads roman vokste liksom direkte opp av fabrikkgolvet og var ansporende for fagorganisering og for å fremme ei kamplinje i norsk fagbevegelse som var i ferd med å sovne hen etter tiår med sosialdemokratiets kvelende grep om den norske arbeiderklassen.

Jeg leser Sauda-romanens innledning igjen. Den jeg leste i 1973 og som gjorde at jeg ble så begeistra at jeg syklet over fjellet fra Notodden til Sauda på en girlaus sykkel med telt og sovepose bakpå for å oppsøke dette mystikkens Sauda hvor det slo gnister av fjellsidene og arbeiderne tok kontroll over fabrikkens smeltehaller – så lenge det varte. Jeg lyser fred over Tor Obrestads minne, takker for mange gode møter og intervjuer, og legger ut lenke til Sauda-romanens åpning til alles vemodige fornøyelse.