Øye for øye, tann for tann

12. januar 2020

usa soldater verden — USA ser det som sitt rett å herske over verden og invadere og bombe land sønder og sammen. Shutterstock

I 1966, under det tredje møtet i Organisasjon for mellomfolkelig solidaritet i Asia, Afrika og Latin-Amerika, tegnet Che Guevara et dystert bilde av USAs imperialisme. «Lag en, to, tre, mange Vietnam!», oppfordret den ikoniske revolusjonæren. USA tapte Vietnamkrigen, men det hjalp ikke.

Vestlige makter sprer fortsatt elendighet verden over. Så mye våpen som mulig selges, nå til borgerkrigen i Jemen. Eksisterende konflikter holdes i gang, og i kulissene startes nye kriger. Hjemme er folk for opptatte av sin egen bekvemmelighet til at de døde de ikke ser skal ha noe å si for dem. Land etter land blir bombet til det ugjenkjennelige. Irak, Libya og Syria er i dag en ruinhaug. De later som om de tror på latterlige løgner: Soldater sendes til Afghanistan og Irak for «å ivareta landets egen sikkerhet». I grunnen angår det oss ikke. At millioner av mennesker lider og dør som resultat av Vestens kriger i Asia, i Afrika og i Latin-Amerika, er uvesentlig så lenge Norges bank ikke setter opp styringsrenten.

Dette er lett å forstå. USAs kriger har siden 1945 forårsaket 20 millioner døde, men i egne rekker har knapt 500.000 soldater mistet livet, altså en ratio på 1 til 40. Når et par vestlige soldater dør, er det en «nasjonal tragedie». Når et titalls forsvarsløse mennesker blir bombet ihjel, er de «tatt ut» og «nøytraliserte». Den kjente uttalelsen om at «dollaren er vår valuta, men deres problem», omskrives nå slik: «Det er våre kriger, men deres døde.» Che Guevara tok feil: Det spiller ingen rolle hvor mange Vietnam USA må takle, fordi konsekvensene for dem er minimale. Hadde USA og dets europeiske satellitter selv tapt 20 millioner liv i sine idiotiske kriger planlagt av impotente høyt rangerte gerontokrater, hadde de for lengst besinnet seg.

USA har siden 2018 gjort alt for å starte krig mot Iran. Drapet på en høytstående iransk general 3. januar vil endelig utløse den ønskede kjedereaksjonen av represalier. Vi kan vente at Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre (bombingen av Libya i 2011 har lært oss at det ikke spiller noen rolle hvem som sitter i statsministerens kontor) vil forklare oss at Iran må bombes for «å ivareta landets egen sikkerhet». Om ikke Iran følger 2. Mos. 21, 24-25 til punkt og prikke: «Øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.»

Dette innlegget har tidligere vært publisert som leserinnlegg i avisa Klassekampen.