Kina vil gjøre Hellas til bruhode for silkeveibeltet i Europa

0
Illustrasjon: Shutterstock

Kinas president Xi Jinping har besøkt Hellas og havnebyen Pireus, der Kina allerede drifter havna. Den kinesiske presidenten fikk mottakelse på rød løper av den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis, og de begge understreker den store strategiske betydninga av forholdet mellom de to landene. For Hellas gir det en høyst etterlengtet mulighet til å få nesa over vannet etter ett tiår med økonomisk katastrofe. For Kina er Hellas inngangen til Europa, og bare første ledd i en mye større strategi, den kjente Belt and Road Initiative, silkeveibeltet.

The Guardians Helena Smith børster støv av sine klassikere når hun bruker tittelen Xi Jinping comes to Greeks bearings gifts. Det spiller på et sitat fra Vergils verk Æneiden og lyder der «Stol ikke på grekerne, selv når de kommer med gaver,» noe som igjen naturligvis spiller på fortellingen om den trojanske hesten. Smith antyder altså at Hellas kan komme til å spille rollen som Kinas trojanske hest i Europa. Og det var jo det USAs utenriksminister Mike Pompeo mente da han i oktober 2019 advarte Hellas og andre mot en avtale med Kina som var «for god til å være sann.»

Det Pompeo naturligvis har rett i er at Kina har mer omfattende hensikter enn å drive handel. Kina fremmer sine interesser gjennom økonomiske avtaler, som om det var noe nytt fra stormakters side. Men han bommer også, fordi han sier at det verste ved disse avtalene er at de fører til at Kinas partnere havner i urimelig gjeld.

Vesten kan ikke belære Hellas om gjeld, siden IMF, Pengefondet og EU har gjort landet til gjeldsslave i mer enn ti år. Det Kina tilbyr er handel, investeringer og arbeidsplasser. Det er et tilbud Hellas vanskelig kan si nei til, og det gjør de da heller ikke.

Det ble signert 16 avtaler mellom Hellas og Kina under besøket. Blant dem var ytterligere investeringer i havna i Pireus, noe som vil gjøre den til en seriøs konkurrent til Rotterdam og Antwerpen, som i dag er Europas travleste havner. (I parentes må det bemerkes at Kina også eier 35% av havna i Rotterdam, 85% av havna i Brügge, 51% av havna i Valencia og 25% av havna i Marseille.) Det ble inngått gjensidige handels- og investeringsavtaler. Hellas regner med å eksportere mer olivenolje, vin og andre landbruksprodukter til Kina, deriblant kiwifrukt (!). Det vil bli etablert samarbeid inne medier, kringkasting og sivil luftfart. Det vil bli etablert et kontor for Bank of China i Aten og Kina vil gå inn i et prosjekt for å bygge strømforsyning fra fastlands-Hellas til Kreta. Den kinesiske kulturelle og akademiske posisjonen i Hellas skal styrkes gjennom et Konfusius-institutt ved universitetet i Thessalia. Kina skal også investere i et 50 MW solenergiprosjekt i Hellas.

Xi Jinping ble spurt om han var enig i at Hellas bør få tilbake Parthenonskulpturene fra British Museum, som britene nekter å gi tilbake, og han svarte: «ikke bare er jeg enig, jeg støtter krevet fullt ut.»

Fra Hellas er Kina allerede i gang med flere infrastrukturprosjekter, og da ikke minst jernbaner gjennom Balkan fram mot det store tyske markedet. Kina bygger høyhastighetsjernbanen mellom Beograd og Budapest. Det planlegges også en jernbane fra Pireus og Aten via Skopje i Nord-Makedonia til Beograd, slik at det blir en sammenhengende linje mellom Pireus og Budapest.

Xie Fuzhan, president i Chinese Academy of Social Sciences sa at «forholdet mellom Kina og Hellas kan sees på som en modell for andre EU-land,» og det er svært sannsynlig at han får rett i det. Men kinesernes propagandafolk må skjerpe seg. Det er mulig at det funker i Kina når de kaller Pireus for dragens hode i Europa, i Europa funker det ikke. Pompeo vil kunne klippe den rett inn i sine taler uten å endre et ord.

Kina har verdens nest største økonomi, størst målt i kjøpekraft. I løpet av 2020-tallet vil den kinesiske økonomien passere USAs også i nominelle tall. Hvis Kina ønsker å gjøre Hellas til brohode for sillkeveibeltet og greske myndigheter ønsker det, så er det ingen makt i verden som kan hindre det – i hvert fall ikke med fredelige midler. Dermed blir Pireus Kinas port til Europa.

Forrige artikkelRødt fordømmer kuppet i Bolivia
Neste artikkelIslandsk fiskefirma bestakk funksjonærer i Namibia og brukte DNB for å overføre penger til skatteparadis
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).