Vil NATO klappe sammen?

0
Går NATO i oppløsning? Illustrasjon: Shutterstock

Aldri har NATO hatt flere medlemmer enn nå, aldri har alliansen hatt flere offensive øvelser enn nå, aldri har den vært så tilsynelatende sterk. Men vil den likevel implodere, klappe sammen?

Det er all grunn til å stille spørsmålet, både fordi USA under president Donald Trump langt på vei har gitt avkall på sin rolle som imperiebygger. Trump forvandlet i løpet av kort tid NATO fra en USA-dominert militærallianse til det som på mafiaspråket kalles en «protection racket», det vil si et system der undersåttene betaler bossen for å ikke komme til skade.

Trump krever beskyttelsespenger av NATO-medlemmer

Trump gjorde det helt klart at dersom ikke NATO-medlemmene betalte mye mer, ville de heller ikke kunne regne med noen støtte. Han har sendt Jens Stoltenberg rudt som sin pengeinnkrever, en rolle Stoltenberg har gått inn for med liv og sjel.

De europeiske NATO-medlemmene har reagert ulikt på dette. Frankrike og deres nære forbundsfeller vil gjøre EU til sitt militære instrument, altså NATO uten USA og Storbritannia. (Norge tenker de vel på som nyttig idiot og medløper via EØS.) Tyskland vil fortsette alliansen, men gi den en «europeisk dimensjon», det vil si: sette den europeiske delen av NATO under tysk kommando.

I Frankrike er det nå bare 9% av velgerne som uttrykker «sterk støtte» for NATO mot 21% i 2017. I Tyskland er tallet falt fra 41% til 22% og i Storbritannia fra 42% til 25%. Selv i servile Norge er den «sterke støtten» falt fra 54% til 34% på to år.

Væpnet konflikt med NATO-medlem?

Situasjonen er satt ytterligere på spissen etter Tyrkias invasjon i Syria. På sitt toppmøte 24. og 25. oktober 2019 fordømte NATOs forsvarsministre invasjonen. I løpet av møtet foreslo Tysklands forsvarsminister, CDU-leder Annegret Kramp-Karrenbauer at det skulle sendes en «internasjonal observatørstyrke» til grenseområdene mellom Tyrkia og Syria. Forslaget var dødt ved ankomst. Ingen av kollegene ville støtte det og ingen ønsket å sende soldater som kunne havne i væpnet konflikt med NATOs neststørste hær, den tyrkiske. USA-senator Lindsey Graham utarbeidet et lovforslag som ville bety å ekskludere Tyrkia fra NATO.

Blant tyske velgere er det et klart flertall på 58% som ønsker at Tyrkia skal bli sparket ut av NATO. Bare 18% uttalte seg mot denne tanken. 61% vil ha sanksjoner mot Tyrkia og 69% vil ha våpenembargo.

Ikke med et smell, men med et stønn?

NATO behøver ikke å eksplodere for å forsvinne. Når bindemiddelet er borte kan alliansen like gjerne implodere, altså klappe sammen. Sovjetunionen gjorde jo det.

En allianse som ikke er alliert kan bli som et leireområde der for mye av saltet er vasket ut. Det ene øyeblikket ser alt fast og fint ut, det neste øyeblikket alt alt bare flytende leiresuppe.

Jo mer man studerer NATO, jo mer likner «alliansen» på et kommende leirskred.

Forrige artikkelSkal EU fryse eller ta imot russisk gass?
Neste artikkelUSA:s operation mot al-Baghdadi stinker av hyckleri
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).