Tre fundamentale misforståelser i energipolitikken

11
Vindturbiner på Smøla. Foto: Shutterstock.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Bladet Nordlys gir seg ikke. Det bladet som tidligere virkelig klarte å forsvare interessene til folk flest – særlig i Ivan Kristoffersens redaktørperiode – er nå i ferd med å bli ei rein Høyreavis. Verst er det i energipolitikken. Det er ganske ufattelig at redaktøren kan innbille seg at «vindmølleparker på norsk landjord» kan være et positivt bidrag «for klimaet på kloden». Det er et faktum at «kloden» bruker ca. 120.000 TWh (mest) fossil energi i dag, og at Europa bruker 20.000. Av det siste tallet er det ca. 3.500 TWh «elektrisitet» der hele 2.300 TWh er laget av kull og gass. Hvordan i all verden skal inntil 50 TWh planlagt norsk vindkraft kunne være noe klimabidrag når det mest synlige resultatet er rasering av natur som mange setter enorm pris på?

Og ikke bare det. Vindkraft må ha reservekraft som fungerer når vinden ikke blåser – i den store verden er det kun kull og gass som kan brukes som «balansekraft» for vinden. Altså: Jo mer vindkraft, jo mer kull og gass og jo mer rasering av flott natur. Klimabidraget er i ferd med å bli et klimabedrag.

Det andre poenget til Nordlys illustrerer ikke bare at redaktørens kalkulator bør skiftes ut. Det illustrerer også en blanding av en misforståelser og en usannheter som stadig flere tyr til: «Nordmenn flest er positivt innstilt til vindkraft», skriver Nordlys. Dette er helt feil. De meningsmålingene som er utført i det siste, viser en dramatisk holdningsendring blant folk – det nytter ikke lenger å komme trekkende med 10 år gamle tester.

Men enda mer lumsk blir denne måten å argumentere på, når Nordlys framstiller holdningsendringene i store deler av befolkningen som uttrykk for en «egoistisk innstilling» der enkelte «ikke vil ha vindmøller i sin nærhet». Her har redaktøren i Nordlys virkelig kjørt i grøfta.

Vi har alle selvfølgelig noen bestemte fjell vi er blitt spesielt glade i. Personlig dreier det seg for mitt vedkommende spesielt om fjellene i Hardanger-området, fjellene i Gildeskål og i Tromsø. De utgjør ikke så mange prosent av Norge, men de aller fleste har det akkurat slik – vi har kjørt på kryss og tvers av Norge, og setter pris på HELE landet, samtidig som vi har et par-tre områder vi kjenner aller best og som vi setter umåtelig stor pris på. Dette har resultert i en erkjennelse der de fleste av oss har sluttet å skille mellom «her» og «der» når det gjelder vindkraftutbygging. «Der» for noen er «her» for andre, og er selvfølgelig «her» for alle.

Den siste påstanden i Nordlys er at «Norge vil trenge mer strøm i årene framover». Hvor i all verden har Nordlys dette fra? Det er jo rett og slett ikke sant. Norge har den energien vi trenger i lang tid framover, og den dagen vi måtte trenge mer strøm, fins det diverse muligheter som kan gi oss et rikelig supplement (oppgradering av eldre vannkraftanlegg, energieffektivisering av bygg og i industrien m.m.) uten at vi må rasere deler av landet. – Mye er hakkende galt i Nordlys, men jeg er i tvil om det har noen hensikt å ønske redaktøren god bedring.


Andre artikler av Odd Handegård finner du her.

PS:

Vesterålen Online melder at Andmyran på Andøya er solgt til et tysk selskap som ønsker å bygge vindturbiner der. Det er snakk om å sette opp «en skog av vindmøller» med opp mot 80 turbiner. Andmyran Vind AS er et tomt selskap der det ikke var inntekter i 2018. Deres enesta aktiva er konsesjonen, som i dag kontrolleres av Wallenstam Fastighets AB 25, og som altså selges videre til det tyske selskapet Prime Capital. Her ser vi igjen hvordan norsk natur er blitt spekulasjonsobjekt i et spill mellom politikere, smarte (eller kyniske) spekulanter og multinasjonal kapital, alt under dekke av såkalte «klimatiltak».

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Et begrep som mange har problemer med å forstå er begrepet energieffektivisering.

    Det høres ut som om ordet bare dreier seg om slikt som etterisolering og bruk av sparepærer. Men det som inngår i begrepet energieffektivisering er også varmepumper som kan brukes til å varme opp bla bygninger. Varmepumper kan inngå i fjernvarmesystemer. Varmepumper fungerer som et omvendt kjøleskap som trekker varmeenergi ut av luft (og også ut fra jord og vann feks vhja vannslanger som er nedgravd i jord eller lagt ut i sjø eller hav). Denne varmeenergi kan brukes til oppvarming av bla bygninger. Varmepumper kan på dette vis redusere behovet for å bruke strøm til oppvarming av bygninger ved rent teknisk å altså hente ut varmeenergi fra luft, jord og vann.

    I dagens Norge finnes det over en million varmepumper installert. I 2018 ble det installert 100.000 nye varmepumper i Norge, og det samme kan også skje i 2019. Disse en million varmepumper reduserer strømbehovet til oppvarming med noe slikt som 10-15 TWh pr år. Og mer vil komme framover.

    Økt bruk av varmepumper inngår i strategien for energieffektivisering av bygninger. Forskning ved FME ZEN og NTNU viser at energibehovet til norske bygg kan reduseres med 39 TWh fra 2020 til 2050.
    Og så lurer altså norske myndigheter på hvordan vi skal klare å skaffe nok strøm fremover.

  2. AnneBrit says:

    Som jeg har skrevet tidligere, så bør vi kunne utvikle hus-møller og solfanger/paneler også. Personlig har jeg
    flere hundre kvm. sør-vendte tak-flater og så mye luftgjennomfart, at jeg aldri har sett mygg her.

    Jeg savner også gode begrunnelser for å oppmuntre til mat-pakke-kjøring i el-bil.

  3. Matteus 6 får ny relevanse her :grin:

    19 “Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll(er) og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.”

  4. SHO says:

    Siste nytt er at den svake norske kronen fører til høyere strømpris i Norge. Vanligvis skal lavere kronekurs gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig i utlandet, men økt strømpris får altså motsatt virkning. Og snart kommer det flere nye utenlandskabler…

    For en norsk strømkunde med normalt forbruk kan dette utgjøre 2.000 kroner mer i året i strøm. Strømmen kan bli omtrent 20% dyrere pga fallet i vekslingskursen.

  5. Lavere kronekurs gjør norsk næringsliv mer konkurransedyktig uten tvil fordi norske produkter blir billigere i utlandet, og det blir billigere for utlendinger å besøke Norge. Strømprisen har bare en marginal betydning i alt dette fordi kraftkrevende industri opererer med langsiktige kontrakter når det gjelder pris på strøm. Hvis vi f.eks tar reiselivsnæringen vil de antagelig oppleve litt dyrere strøm, men jeg tviler på om det vil oppveie merverdien av at flere turister kommer til Norge.

    Det sagt så er den lave kronekursen ikke bra fordi den skjer i en tid hvor norsk økonomi går bra, i hvert fall etter gjeldende målestokker. Det vil føre til importert inflasjon fordi med en liten og åpen økonomi er vi avhengige, eller har gjort oss avhengige av å importere en mengde varer som nå blir dyrere. Vi produserer ikke lengre engang dasspapir til å tørke oss i ræva med så vær forsiktig med hvor mange lengder du ruller ut heretter. Det er en grunn til at sentralbanksjef Olsen hevet renta ved siste rentemøte på tross av sterk motstand fra næringslivet. Han vet at den svake krona er et tegn på en gryende ny finanskrise, og han ønsker dessuten å slippe litt luft ut av bobla som har dannet seg særlig i boligmarkedet. Kort sagt, når små råvarevalutaer som den norske opplever fall er det et tegn på at en resesjon nærmer seg, så det er bare å skalke lukene og ta rev i seila.

  6. SHO says:

    Folk får lavere kjøpekraft pga høyere strømpris i Norge og også fordi prisen på importerte varer øker når vekslingskursen svekkes. Dette vil kunne føre til lavere etterspørsel rettet mot norskproduserte varer og tjenester (bla slik som feriereiser).

    Kraftkontrakter skal reforhandles på sikt. Norsk vekslingskurs kan varig ha blitt svekket.

    Og på sikt får vi kanskje 2-3 nye utenlandskabler som ytterligere vil kunne øke strømprisen i Norge (pga svekket vekslingskurs og pga andre forhold i EU slik som økt pris på kull/gass og økt pris på CO2-kvoter).

  7. Jeg er helt enig i at det legges opp til en høyere kraftpris i Norge på sikt, med hensikt. Jeg snakket med en Statkraft-ansatt for noen uker siden, han mente det ikke er noen tvil om at norske myndigheter ønsker en høyere kraftpris.

    Lav vekslingskurs skyldes i stor grad at utlendinger ikke vil sitte på NOK, og det kan vi gjøre lite med dersom vi ikke er villige til å øke renta kraftig. Da hadde det blitt hurlumhei både blant norske bedrifter og gjengse gjeldsslaver i husholdningene… :smile:

  8. SHO says:

    Jeg mener at det som mangler er at norske myndigheter kan få lov til å legge eksportavgift på eksport av norsk strøm (feks slik at eksport og import av strøm blir omtrent like store over en lenger tidsperiode - altså balansert kraftutveksling istedenfor strømeksport).

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

2 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

11 KOMMENTARER

  1. […] Kritiserer vindkraftforslag: – Vi ødelegger naturen som aldri før Norsk vindkraft vokser enormt. Skaper omsetning, verdier og jobber Hva med vindmøller på åsene rundt Oslo? Hva krever det å bli kvitt fossil energi? «Debatten» på NRK – hvordan er det mulig? – Norge har satset på en blindvei fordi markedet har fått leke seg fritt Utkantopprørene mot maktsentrene Tre fundamentale misforståelser i energipolitikken […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.