oss 100 kroner!
Fra et militært perspektiv tok ingen noen gang styrkene våre i Jemen på alvor, sier en jemenittisk akademiker.
Av Pepe Escobar.
”Det er klart for oss at Iran bærer ansvaret for dette angrepet. Det er ingen annen sannsynlig forklaring. Vi støtter pågående etterforskning for å etablere ytterligere detaljer.”
Uttalelsen over var ikke skrevet av Franz Kafka. Den var faktisk skrevet av noe avledet fra Kafka: Det Brussel-baserte europeiske byråkratiet. Trioen Merkel-Macron-Johnson, som representerer Tyskland, Frankrike og Storbritannia, ser ut til å vite hva ingen «pågående etterforskning» har avdekket: at Teheran har det endelige ansvaret for de to luftangrepene mot saudiske oljeanlegg.
«Det er ingen annen sannsynlig forklaring», oversettes som tilsløringen av Jemen. Jemen er bare åstedet i en for jævlig saudiarabisk krig, de facto støttet av Washington og London og utkjempet med amerikanske og britiske våpen, noe som har skapt en fryktelig humanitær krise.
Så Iran er den skyldige, uten bevismateriale, saken er avsluttet, selv om «etterforskningen fortsetter.»
Hassan Ali Al-Emad, en jemenittisk akademiker og sønn av en fremtredende stammeleder med innflytelse over ti klaner, er uenig. «Fra et militært perspektiv tok ingen noen gang styrkene våre i Jemen på alvor. Kanskje begynte de å forstå det da missilene våre rammet Aramco.”
Al-Emad sa: “Befolkningen i Jemen er omringet av en embargo. Hvorfor er jemenittiske flyplasser fortsatt stengt? Barn dør uten behandling. I denne nåværende krigen var den første døren [som ble stengt mot fiender] Damaskus. Den andre døren er Jemen.” Al-Emad ser det slik at Hizbollahs generalsekretær Sayed Nasrallah og houthiene er involvert i den samme kampen.
Al-Emad ble født i Sana’a, i en zaydisk familie påvirket av wahhabittisk praksis. Likevel da han var 20, i 1997, konverterte han til ahlulbayat-islam etter komparative studier mellom sunnimuslimer, zaydi og imamiyyah – grenen av den sjiamuslimske islam som tror på 12 imamer. Han forlot zaydi-islam i det som kunne betraktes som en handling i opplysningstidens ånd: fordi sekten ikke tåler kritisk analyse.
Jeg snakket og brøt brød – og hummus – med Al-Emad i Beirut, under konferansen New Horizon, blant akademikere fra Libanon, Iran, Italia, Canada, Russland og Tyskland. Selv om han sier at han ikke kan snakke i detalj om militære hemmeligheter, bekreftet han:
”De tidligere jemenittiske regjeringene hadde raketter, men etter 9/11 fikk Jemen forbud mot å kjøpe våpen fra Russland. Men vi hadde fortsatt 400 missiler på lager i Sør-Jemen. Vi brukte 200 Scud-missiler – resten er fremdeles der [ler].»
Al-Emad deler opp houthienes våpen i tre kategorier: den gamle missil-beholdningen; kannibaliserte missiler ved bruk av forskjellige reservedeler (“gjort i Jemen”); og de med ny teknologi som bruker teknologi fra erobrete våpen. Han understreket: «Vi tar imot hjelp fra alle,» som antyder at ikke bare Teheran og Hizbollah hjelper til.
Al-Emads viktigste krav er faktisk humanitært: «Vi ber om at flyplassen i Sana’a åpnes for hjelp til det jemenittiske folket.» Og han har en melding til verdensopinionen, som de tre EU-landene åpenbart ikke er klar over: «Saudi-Arabia kollapser og Amerika omfavner det i fallet.”
Den virkelige faren
På energifronten, bekrefter energi-tradere fra Den persiske bukt som jeg har vært avhengig av som pålitelige kilder i to tiår, noe annet en spinnet fra den saudiske oljeministeren Abdulazziz bin Salman: Skaden fra houthi-angrepet på Abqaiq vil nok ikke bare vare «måneder», men til og med år.
Som en Dubai-basert trader sa det: “Da en irakisk rørledning ble skadet på midten av 2000-tallet, ble pumpene ødelagt. Det tar to år å skifte ut en pumpe [ettersom fabrikkene trenger lang tid på å lage dem]. Saudiene kjøpte reservepumper av den grunn, for å sikre sine rørledninger. Men de drømte ikke at Abqaiq kunne bli skadet. Hvis du bygger et raffineri, kan det ta tre til fem år, om ikke mer. Det kan gjøres på en måned hvis alle komponentene og delene var tilgjengelige samtidig, fordi man da bare trengte å montere komponentene og delene.»
På toppen av dette tilbyr saudierne nå bare tyngre grader av råolje til sine kunder i Asia. En trader legger til «Så vi hørte at saudierne kjøpte 20.000.000 fat tyngre råolje fra Irak. Men saudierne skulle ha så mye som 160 millioner fat per dag lagret råolje. Så hva innebærer dette? Enten hadde de ingen lagret råolje, eller at råoljen måtte gå gjennom Abqaiq for å bli solgt.”
Al-Emad sa rett ut til meg at houthi-angrepene ikke er over, og at ytterligere dronesvermer er uunngåelige.
Nå kan du sammenligne det med analyse fra en trader: “Hvis 18 millioner fat per dag med saudisk råolje blir slått ut i den neste bølgen av droneangrep, ville det representere en katastrofe av episke proporsjoner. USA vil ikke at houthiene skal tro at de har slik makt ved bruk av en slik fjerde generasjons krigføring som droner, som det ikke kan forsvares mot. Men de gjør det. Her er et lite land som kan styrte ikke bare en Goliat som USA, men også hele verden.”
På spørsmål om konsekvensene av et mulig amerikansk angrep mot Iran – der vi kom inn på CIA-direktør Robert Gates sin berømte bemerkning fra 2010 om at «saudierne ønsker å kjempe mot Iran til siste amerikaner» – er enigheten blant traderne at det ville være en ny katastrofe.
«Det ville ikke være mulig å gjøre iransk råolje tilgjengelig for at verden skal erstatte resten av det som ble ødelagt,» sa en.
Han bemerket at senator Lindsey Graham hadde «sagt at han ønsket å ødelegge de iranske raffineriene, men ikke oljebrønnene. Dette er et veldig viktig poeng. Det virkelige skrekkscenariet ville være en oljekrig der alle ødelegger hverandres brønner til det ikke var noe igjen «
Mens det virkelige skrekkscenariet henger i en tråd, holder ‘de blinde som leder de blinde’ seg til manus: Skyld på Iran og overse Jemen.
Denne artikkelen av Pepe Escobar ble først publisert i Asia Times. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Med velvillig tillatelse fra Pepe Escobar. Han er vandrende korrespondent for Asia Times i Hong Kong, og en hyppig bidragsyter til nettsteder og radioprogrammer som strekker seg fra USA til Asia. Han er født i Brasil, har vært utenrikskorrespondent siden 1985 og har bodd i London, Paris, Milano, Los Angeles, Washington, Bangkok og Hong Kong.
