Terrorens resultat: Religions- og innvandringskritikken strupes

0
Illustrasjon: Shutterstock
Ove Bengt Berg

Av Ove Bengt Berg.

Terror er et våpen for utålmodige intellektuelle, mente Lenin. Terrorangrepet i Bærum fra den kristne ekstremisten viser også noe annet viktig og velkjent: Terror virker mot sin påståtte hensikt. De en vil angripe, styrker seg politisk etter terror. Nå stormer de muslimske lederne fram og støttes for sine politiske krav om redusert kritikk av sin ideologi fra sympatisører og innvandringstilhengerne. Islamsk Råd Norge kan flytte sine politiske posisjoner lenger fram enn det som var mulig før terroren i Bærum.

Muslimsk terror viktigst og best organisert i Europa

Fordi en nordmann har stått for det største terroristiske massemordet fra høyre i Europa, er det lett å glemme at de som baserer sin terror på tekster fra Koranen har stått for mer enn 200 terrorplaner over hele Europa, og har gjennomført minst 65 av dem. Over 600 er drept av islams hellige krigere – før 2017. Litt politikk har det vært bak to av angrepene, i Paris mot et politisk satireblad og «dekadent jazz». Men i hovedsak er det vanlige mennesker på tog og tbaner som er drapsmålene for de hellige muslimske krigerne, som å kjøre ned tilfeldige folk på fortau og torg som i Barcelona, Berlin, Nice, London og Stockholm. «Drapstallene er dessuten langt lavere enn de kunne ha vært, fordi sikkerhetstjenestene har hatt sterkt fokus på trusselen fra jihadister gjennom 2000-tallet. De har stoppet mange massedrapsaksjoner, som planene om å sprenge flere fly fra Storbritannia til USA i 2006», skreiv Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt. Politiets sikkerhetstjeneste PST mener i sin sikkerhetsvurdering for 2019 at mulige norske muslimske terrorister er best organiserte.

De islamske terroristene taper imidlertid ikke så mye politisk som de høyreekstreme. De har et virkelig stort bakland bak sin drapsgjerning: Både stater og «kalifater». De har også stor sympati og «forståelse» i Europa, særlig blant mange som regner seg som venstreorienterte. Når muslimene utfører terror er det fordi muslimene utsettes for hat og diskriminering. Det er «synd i dem», de er tvunget i «utenforskap» og de handler i forståelig desperasjon mot «europeiske Listhaug-er».

Men også islamsk terror styrker motstanden mot deres politiske mål;  islamsk styrte stater i Europa. Heldigvis. Flere stater i Europa tar nå muslimene så på alvor at de ikke bare skjerper kampen mot de voldelige organiserte gjennom sine statlige sikkerhetstjenester. Som i Danmark, Italia og Nederland settes foten ned ikke bare for terroren, men også for de ikke-voldelige reaksjonære politiske kulturkrava som kvinnefiendtligheten med den offentlige bruken av muslimenes mange kvinnelige politiske fangedrakter som hijab, nikab og burka. I Akershus er nikab forbudt på skolen.

«Farleg på sine eigne måter»

Etter det bibelsk inspirerte drapet og det heldigvis mislykka terrorforsøket i Bærum, reises det nå med fornya styrke et allment krav om kraftig redusert ytringsfrihet fra hele det muslimsympatiserende og innvandringsentusiastiske humanitære politiske komplekset. Med Antirasistisk Senter i spissen. Et permanent krav de bare har venta på å framsette enda  sterkere når situasjonen byr seg som nå. Påstanden om at ytringer  i praksis automatisk fører til handlinger, får som ønsket konsekvens sensur og ytringsforbud av alle ytringer. Egentlig ment mot aktiv voldsoppfordring, men kravet deres rammer vidt og upresist. All diskusjon om religion, islam og innvandring er «Farleg på sine eigne måter», som Øyvind Strømmen, MDGs førstekandidat i Hordaland skriver på nrk ytring 13. august. Om terrorangrepet i Bærum skriver Strømmen: «Det er eit produkt av eit breiare, meir folkeleg muslimhat. Eit muslimhat som ikkje skyt seg inn i moskéar eller hyller terror, men som er farleg på sine eigne måtar».

Det ligger omfattende innskrenking av ytringsfrihet til grunn for et sånt altomfattende finmaska skyts som «Farleg på sine eigne måter» som Strømmen påstår. Det faller naturlig inn i et langvarig felttog mot debatt om en politikk de ivrer sånn for at de ikke vil ha motforestillinger til den. Som kampen for islams politiske samfunnskrav, om økt innvandring og flerkulturen sin. Jamfør oppropet fra 2016 undertegna  av blant andre Islamsk Råd Norge, Ervin Kohn, Lars Gule, Thomas Hylland Eriksen og Lena Larsen. 

Ytringsforbud hindrer ikke terror

Å hindre enkeltindivider å drepe hvemsomhelst nårsomhelst hvorsomhelst, er i praksis umulig. Oppfordringer til vold, til tilfeldig terror, kan en umulig hindre ytret. Bare ytringer som denne. Heller ikke er det mulig å hindre at noen skaffer seg våpen. De nærmest religiøse og politiske krava om bare å tillate ytringer som tilfredsstiller kravet til «absolutt renhet» er krevd med økende styrke fra 2016. Krav som har som konsekvens å kneble ytringsfriheten mest mulig.

Hat kan fungere utviklende

Albert Schweitzer vedgikk at fordelen av også å akseptere hat, hadde vært en drivkraft i å kritisere og endre kristendommen. Kravet om forbud av kritikk av religionene har vært religionsledernes viktigste krav de siste to tusen åra. Som Marx skreiv: Religionskritikk er forutsetninga for enhver kritikk, av kritikk både av samfunn og vitenskap. Både Bibelen og Koranen har drap som påbud mot religionskritikk. Galileo Gallilei blei fengsla av Paven for påstanden om at jorda gikk rundt sola, noe som brøyt med kristendommens «naturvitenskap».

Jo mer terror, jo mindre ytringsfrihet

Etter Bærums-terroren står kampen om hvilke nye samfunnsrettigheter muslimene kan erobre, og i hvilken grad ytringsfriheten reduseres. Igjen tillate nikab i skolen i Akershus? Hvor vil grensene for påstått rasisme, kritikk for tilpasning i Norge til islams politiske krav og motstand mot den liberale innvandringspolitikken settes, ytringer som er «Farleg på sine eigne måter»?
Politikken til det statsfinansierte humanitærpolitiske komplekset har lenge vært klar: Målet er å likestille kritikk av religionen islams politiske krav og oppfordring til terror.

Jo flere terrorangrep mot muslimer, jo bedre vil de lykkes.

Denne artikkelen av Ove Bengt Berg ble først publisert på Politikus.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.