SSB: – Elbilene til de rikeste sponses av de fattigste

31

Elbilpolitikken stimulerer både kjøp og bruk av elbil. Det er den fjerdedelen i befolkninga som tener best, som får mest økonomisk glede av desse fordelane. Det er 15 gonger fleire elbilar per vaksen i dei rikaste hushald enn i hushald med låg inntekt.

Dette skriver forskerne Torstein Otterlei Fjørtoft og Geir Martin Pilskog i Statistisk Sentralbyrå (SSB) på byråets hjemmesider. De har forsket på fire spørsmål:

  • Kva type familiar og hushald er det som eig elbilar?
  • Kor mange eig berre elbil(ar), og kor mange har fossilbil(ar) i tillegg?
  • Korleis spelar inntekt inn på elbilkjøp?
  • Kor mange elektriske og fossile kilometer køyrer hushalda?

Forskerne fant ut at i 2018 ble elbilkjøperne favorisert med 4,2 milliarder kroner fordelt på fritak for meirverdiavgift, engangsavgift og redusert årsavgift.

De fant også ut at 56 prosent av de nyregistrerte bilene til dem med høyest inntekt var elbiler. De rikeste kjøper mest elbiler og de fattigste kjøper mest fossilbiler. Forskerne skriver også:

«I tillegg til stimulering gjennom eingongsavgift og meirverdiavgift, som er knytt til kjøp av elbil, blir òg sjølve bruken tilgodesett gjennom bompengefritak, gratis parkering og fritak for vegbruksavgift. Mykje tyder på at desse fordelane for mange påverkar kva motorteknologi dei vel å satsa på.»

Ja, for dem som har råd, naturligvis.

De rikeste har gjerne også flere biler, gjerne da en dieselbil eller bensinbil i tillegg til elbilen. Og husholdninger som har begge typene bil kjører flere fossile kilometer enn elkilometer. Bare 7 prosent av alle kjørte kilometer i Norge gjøres med elbil.

Elbilpolitikken i Norge er med andre ord en politikk for storstilt subsidiering av de mest velstående fra lønnskontoene til de fattigste. Har den noen klimaeffekt? Det gjenstår å bevise.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. handar says:

    Elbilfordelane er laga for å gje rike byfolk billege leikety. Alle parti støttar dette. Det hadde vore enkelt å laga eit system som favoriserte elbilar for vanlege folk, men politikarane prioriterer dei rike.

  2. runeulv says:

    Man hadde egentlig ikke behøvd forskning for å vise at det er dyrt å være fattig i Norge.

  3. Vi ser det med skatt på aksjeutbytte, nylig på nrk om eiendomsskatt, vi ser det med skateltetten til de rikeste mens “valige folk” får skatteskjerpelse (se http://hvamenerpartiene.com/saker/skatteutvikling.htm som ikke blir publisert på steigan.no), og vi ser det her med biler. Moralen er helt krystallklar: Skatt er for vanlige folk. Arbeidende arbeidere blir trippelbeskattet, arbeidende kapital er skattefritt.

  4. runeulv says:

    Bare for å minne om at en snekker må jobbe fire timer hvitt, for å leie inn en rørlegger med samme lønna i en time. Ikke alt er skatt, da noe er regnskap og andre utgifter til verktøy og bil, men det forteller likevel noe veldig fundamentalt om dagens system.

  5. MÅ være det som på englsk kalles et oxymoron.

  6. runeulv says:

    Men i den verden vi lever i, er det slik.

    En bom må ha x-antall passeringer for at veien er nedbetalt, og når el-bilene til de rike kjører gratis, må vanlige folks bensin og dieselbiler betale mer eller ha bom i lengre tid.

    Videre har innvandringspolitikken tvunget vanlige norske arbeidere til å bosette seg utenfor byen for at barna skal slippe å bli integreringsverktøy, og når man da innfører bom og høyere drivstoffavgifter, så går det utover disse.

  7. Hallo? Det du siterte er jo ikke min mening. Jeg lata som jeg talte på vegne av den typiske nordmann.

    Har du ikke sett at jeg gjentatte ganger har anbefalt dette:
    inntektsskatt naturskatt
    subsidier ubetinga borgerlønn/infrastruktur

  8. Pen nettside, men jeg ser ikke at den argumenterer for å eliminere inntektsskatt, men for å hele tiden tweake økonomien gjennom prosjekter og skattlegging.

    I mitt syn trenger man ikke politikere og økonomer med en ideell modell:

    1. Statkraft/Statnett eier alle større vannkraftverk i landet, og tilbyr alle klynger av mennesker å koble seg på strømnettet. (Man kan ikke bosette seg på en fjern, øde øy, og forlange strøm.)

    2. Man bruker Watthour som penger, og tilbyr universalpris på strøm i hele landet. Hvor mye er 1 kWh verdt? Jo, alltid 1 kWh. Dette er den minst volatile pengeenheta jeg kan tenke meg.

    3. Man nasjonaliserer bankvesenet og setter en fast rente på lån, feks. 5%. Slik vil pengemengda alltid representere så mye folk er villig til å låne med 5% rente. Dette er en forutsigbar løsning hvor man ikke trenger økonomer til å sette opp og ned renta. Økonomien vil balansere seg sjøl.

    4. Renta på pengemengda er inntekt for staten, og blir “slettet” hvert år ved å være med på å balansere statsbudsjettet, der utgiftssiden kun er borgerlønn og grunnleggende infrastruktur.

    5. Hvor mye staten bruker på borgerlønn og infrastruktur er en direkte funksjon av hvor mye staten henter inn på bruken av begrensa naturressurser og statlig infrastruktur (og rente på pengemengda).

    –Dette ovenfor gjør at finansøkonomien hele tiden balanserer seg sjøl opp i mot realøkonomien. Man trenger ikke forskere, politikere og økonomer til å hele tiden regulere og tweake økonomien. All inflasjon av pengemengda blir kontinuerlig straffa med 5% skatt. (For å motta lån må man sjølsagt fremvise betalingsdyktighet. Aksjeselskap uten inntekt må støtte seg på investorer eller crowdfunding.)

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

23 flere kommentarer

Deltakere