oss 100 kroner!
Elbilpolitikken stimulerer både kjøp og bruk av elbil. Det er den fjerdedelen i befolkninga som tener best, som får mest økonomisk glede av desse fordelane. Det er 15 gonger fleire elbilar per vaksen i dei rikaste hushald enn i hushald med låg inntekt.
Dette skriver forskerne Torstein Otterlei Fjørtoft og Geir Martin Pilskog i Statistisk Sentralbyrå (SSB) på byråets hjemmesider. De har forsket på fire spørsmål:
- Kva type familiar og hushald er det som eig elbilar?
- Kor mange eig berre elbil(ar), og kor mange har fossilbil(ar) i tillegg?
- Korleis spelar inntekt inn på elbilkjøp?
- Kor mange elektriske og fossile kilometer køyrer hushalda?
Forskerne fant ut at i 2018 ble elbilkjøperne favorisert med 4,2 milliarder kroner fordelt på fritak for meirverdiavgift, engangsavgift og redusert årsavgift.
De fant også ut at 56 prosent av de nyregistrerte bilene til dem med høyest inntekt var elbiler. De rikeste kjøper mest elbiler og de fattigste kjøper mest fossilbiler. Forskerne skriver også:
«I tillegg til stimulering gjennom eingongsavgift og meirverdiavgift, som er knytt til kjøp av elbil, blir òg sjølve bruken tilgodesett gjennom bompengefritak, gratis parkering og fritak for vegbruksavgift. Mykje tyder på at desse fordelane for mange påverkar kva motorteknologi dei vel å satsa på.»
Ja, for dem som har råd, naturligvis.
De rikeste har gjerne også flere biler, gjerne da en dieselbil eller bensinbil i tillegg til elbilen. Og husholdninger som har begge typene bil kjører flere fossile kilometer enn elkilometer. Bare 7 prosent av alle kjørte kilometer i Norge gjøres med elbil.
Elbilpolitikken i Norge er med andre ord en politikk for storstilt subsidiering av de mest velstående fra lønnskontoene til de fattigste. Har den noen klimaeffekt? Det gjenstår å bevise.
