– Det blir ikke noe nytt våpenkappløp

0
Illustrasjon: Shutterstock

Etter at både USA og Russland har lagt INF-avtalen død er det blitt spekulert i om dette er innledningen til et nytt våpenkappløp à la det som foregikk under den forrige kalde krigen.

Det ser ut som om det er nettopp det Pentagon ønsker, men flere observatører som har studert Russlands strategi mener at det ikke vil bli noe nytt våpenkappløp, simpelthen fordi Russland ikke trenger det.

En av dem er Patrick Armstrong som var Russland-ekspert i Canadas forsvarsdepartement på 1980-tallet og rådgiver for Canadas Moskva-ambassade i 1993–1996.

I en artikkel med tittelen Enough and Not Too Much som først ble publisert på Strategic Culture Foundation drøfter han den strategiske situasjonen i dag opp mot situasjonen under den kalde krigen og kommer til noen interessante konklusjoner.

Armstrong innleder med å vise til den grunnleggende forskjellen mellom Sovjetunionen og Russland. I den sovjetiske grunnloven av 1977 ble det slått fast at Sovjetunionen «er en ny type stat, et grunnleggende redskap for å forsvare fruktene av revolusjonen og for å bygge sosialismen og kommunismen. Gjennom det vil menneskeheten begynne sin overgang fra kapitalismen til sosialismen.»

Sovjetunionen hadde altså et grunnlovfestet mål om å forandre hele verden i sitt bilde, på sett og vis et motstykke til USAs mål om å forme hele verden i sitt bilde.

Noe slikt mål har ikke Russland. «Russland er bare Russland,» skriver Armstrong, og har naturligvis et vesentlig poeng. Vi kunne føye til at Russland er et kapitalistisk land og har dermed heller ikke noe behov for å forandre hele verden fra kapitalisme til noe annet.

Norske mediefigurer og politikere burde lese denne vestlige eksperten fra den kalde krigens tid og ta inn over seg hans analyser, i stedet for å bare plapre etter alt som kommer fra Washington.

Russland er ingen messiansk stat

USA er «eksepsjonalistisk», eller som Hillary Clinton sa «a shining house on the hill». Russland har ingen slike ambisjoner. Russland har ikke noe mål om «projeksjon av makt» eller «dominanse over hele spekteret,» slik USA har.

Russland er en nasjonalistisk stat som tenker på sine egne interesser og på å beskytte dem. Det gjør også Russlands militære oppgaver svært mye enklere enn Sovjetunionens. «Det er enklere og billigere å være nasjonalist,» skriver Armstrong. Mens USA gjennomfører en massiv opprustning, kan Russland senke sine militære utgifter.

Det gjør at Russland ikke har noe behov for å matche USA militære styrke over hele verden. Russland behøver ikke å bygge ut hundrevis av baser på alle kontinenter for å stille opp motstykker til USAs 700 – 1000 baser (litt avhnegig av hvordan man teller).

Det eneste Russland trenger å gjøre er å sette USA sjakkmatt når det gjelder et angrep på Moder Russland. Armstrong mener at Russland nå har de militære systemene som både kan forsvare Russland mot angrep fra USA/NATO og som kan parkere de systemene USA har.

Missilsystemene S-400 og det kommende S-500 er slike systemer. Armstrong viser til kilder i Pentagon som sier at de russiske systemene er i stand til å skape «bobler» der USA ikke kan trenge inn. Han mener også at Russlands evne til å drive elektronisk krigføring har satt USA i en situasjon der de kan komme til å miste kontakten med våpensystemene sine i en eventuell konflikt.

Så lenge Russland har de våpensystemene som kan hindre USA i å erobre eller ødelegge Russland, mener Armstrong, så er det fullstendig tilstrekkelig for Russlands behov. Derfor vil ikke Vladimir Putin la seg by opp til et nytt våpenkappløp.

Putins tale der han viste fram nye våpensystemer med det tydelige budskapet: «Hør på oss nå!» Foto: RT.

Nye våpensystemer

Han kunne også ha føyd til at Russland (og Kina) har utviklet nye våpensystemer, slik som hypersoniske missiler.

Les: «Sitting ducks» – USAs hangarskipsflåte er utrangert

Militært har russerne og kineserne valgt å møte USAs militære overmakt på en asymmetrisk måte. De har hver for seg utviklet våpensystemer som enten er USAs overlegne på enkeltområder eller som utgjør en utfordring mot USA som supermakta ikke har noe svar på. Ikke minst gjelder det hypersoniske våpen. Vladimir Putin viste fram noen av de nye russiske våpensystemene, og blant dem er det hypersoniske missiler som kan ramme byer i USA uten at USA i dag har noe våpensystem som kan hindre dem. Det gjelder ikke minst de hypersoniske gliderne som kalles Avangard.

USA har kunnet dominere verden også fordi landet har sluppet å føre krig på eget territorium, slik Europa og ikke minst Sovjetunionen har måttet gjøre. Det er sannsynlig at Putin har lykkes med å overbevise, om ikke USAs medier og politikere, så i det minste de kaldere hodene i Pentagon om at en eventuell ny krig ville føre til massive ødeleggelser i USA sjøl. Det er en faktor planleggerne ikke kan komme utenom.

Ronald Reagans strategi lar seg ikke bruke på nytt

I USA finnes det en oppfatning om at USA vant den kalde krigen mot Sovjetunionen fordi landet klarte å tvinge Sovjetunionen inn i et våpenkappløp som landet ikke hadde krefter til å bære i det lange løp. Det går an å si mye om denne analysen. Den er for enkel og den er for ensidig. Men den har et element av sannhet i seg. Sovjetunionen skal ha vært oppe i militærutgifter på 15 % av BNP på det verste. Strategisk sett var det ikke til å bære.

Nå håper krigspartiet i USA, og for ikke å snakke om det militærindustrielle komplekset, at de gjennom å skrote nedrustningsavtalene kan tvinge Russland inn i en slik situasjon på nytt. Det er ingen grunn til å tro at USA vil kunne lykkes med det.

I dag er det USA som bruker over evne til militær opprustning for å opprettholde et verdenshegemoni landet ikke har økonomisk eller teknologisk styrke til å bære. De økonomiske og politiske konsekvensene av dette er allerede i ferd med å vise seg for USA, både hjemme og ute.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelTulsi Gabbard: – Ja, Donald Trump støtter al-Qaida
Neste artikkelHva skal man gjøre med Idlib?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).