Faktisk helt vannvittig

14
Elbiler til lading i Oslo. Foto: Shutterstock

Debatt:

Elbilar på kolkraft er faktisk ikkje klimavenlege.

Av Håvard Saksvikrønning.

Faktasjekknettstaden Faktisk.no slår kategorisk fast at det ikkje stemmer at «elbilar på kolkraft» slepp ut meir enn ein tilsvarande dieselbil. Faktisk.no rapporterer så det at denne påstanden er «fake news» til Facebook.com, som har sensurert spreiing av ein kronikk i Dagens Næringsliv som inneheld denne påstanden.


Denne artikkelen av Håvard Saksvikrønning er en forkortet versjon av essayet «Elbil på kolkraft er faktisk helt vannvittig», som er en gjennomgang av Faktisk.no sine «faktasjekker» og argumentasjon rundt elbiler. Den reiser også en diskusjon om karbonavgifter til fordeling (KAF). Vi inviterer til videre debatt om begge deler.


Men det er påstanden til Faktisk.no som ikkje stemmer. Dersom ein ser på mengda CO2 som må sleppast ut for å levere 1 energieining dreiemoment til hjula i ein bil så er det udiskutabelt at straum frå kolkraftverk vil gje mykje høgre utslepp enn om energien kjem frå ein dieselmotor.

Faktisk.no påstår derimot at bilar med forbrenningsmotor har høgare utslepp enn elbilar sjølv om straumen er 100% kolkraft. Men i diagrammet Faktisk.no viser til har ein plotta amerikanske bensin- og dieselbilar saman med amerikanske elbilar, med pris påx-aksen. Sidan dei amerikanske batteribilane er dyre og små så slepp elbilar ut mindre enn like dyre amerikanske fossilbilar.

Det at elbilane har så dyre batteri gjer også at dei er hardt optimerte for låg energibruk for å oppnå akseptabel rekkevidde.  Livssyklusanalysar som viser at dieselbilar har høgre utslepp enn elbilar vert lurt av dette, sidan ein igjen ikkje samanliknar elbilar med like energiforbruksoptimerte fossilbilar.

Det er dermed eit alternativ å lage ikkje-ladbare hybridar som er like energioptimaliserte som elbilane, som kostar mindre og som har lågare utslepp i produksjon og bruk. I tillegg vil incentiva til å lage lette elbilar forsvinne etter som batteria vert billegare – då vert det billegast å bygge SUV’en i stål og så setje inn eit gigantisk batteri. Utsleppa vil då auke fordi bilen vert tyngre og fordi bilen køyrer på straum.

Livssyklusanalysane reknar også konsekvent med snittutslepp for straummiksen, ikkje marginalutslepp. Dersom det skulle være riktig å styre økonomien basert på ein slik tankegong så ville det bety at funna i standard økonomi om at marknadsøkonomi gjev optimal ressursallokering ville vere feil, fordi marknadsøkonomi allokerer ressursar etter marginalkostnad og ikkje snittkostnad.

At elbilentusiastane insisterer på at elbilane er nullutsleppskøyretøy betyr også at det vert poenglaust å redusere utsleppa ved å køyre mindre bil og mindre bilar – uansett kor stor eller liten elbilen er så er jo utsleppa null. Dermed ignorerer me den billegaste måten å kutte utslepp på.

Mange elbilforkjemparar ser heller ikkje ut til å synast at diskusjonen om elbilar har lågare utslepp enn fossilbilar når det er fossil kraft i nettet er interessant i det heile – me skal så snart som mogeleg til eit samfunn der energien er fornybar og bilane elektriske. Men det viktige er ikkje kor raskt me klarer å kome til nullutsleppssamfunnet, men kor mykje som vert slept ut på vegen. Det å fase inn elbilar for tidleg er skadeleg av to grunnar. For det første aukar elbilane utsleppa så lenge det er fossil kraftproduksjon. For det andre er det svært dyrt å fase inn elbilar, så elbilane representerer ein massiv feilallokering av kapital: pengane me bruker på elbilar kunne vore nytta til klimatiltak som reduserer utsleppa. Utsleppsreduksjonar i dag ville betydd lågare akkumulerte utslepp fram til dei siste kolkraftverka stenger, sjølv om dagens elbilar framleis er i drift når det skjer.

Dette betyr at den optimale løysinga dersom elbilar er like dyre som fossilbilar vil vere å kutte ut kolkraft først, og så byrje å fase inn elbilar når den marginale straumen er fornybar eller kanskje gasskraft. Dersom elbilar er dyrare enn fossile så bør ein vente enda lenger med elbilane, inntil andre utsleppskjelder som t.d. industriell fossil energibruk er elektrifisert. Dette ville skjedd av seg sjølv dersom overgangen var drive fram av karbonprising.

Faktisk.no nyttar òg kvotehandelsargumentasjon for å underbygge at elbilar må vere klimavenlege. Denne argumentasjonen er forlokkande men eigentleg lite fornuftig, og illustrerer meir at kvotehandel bør erstattast med enkle karbonavgifter.

Figur 1: CO2-utslepp for å levere 1 eining energi til hjula. Elbilar som får straumen sin frå kolkraft må nødvendigvis ha større driftsutslepp enn bensin- og dieselbilar, spesielt dersom fossilbilane er hybridiserte. Ekstrautslepp frå batteriproduksjon kjem i tillegg. Kolkraftverka som er viste her er svært gode, både dei beste og dei «dårlegaste». Kjelde:

Høge karbonavgifter er nøkkelen

Dersom karbonavgifter driv det grøne skiftet vil det vere lettare å oppnå optimal ressursallokering og med det raske og djupe utsleppskutt.

Drivkrafta bak klimagassutsleppa er forbruk. Nokre av oss har eit karbonintensivt forbruk, andre vel å bruke pengane sine på måtar som gjev lågare utslepp. Dømet med elbil viser at ein tilsynelatande «grøn» teknologi i praksis aukar klimagassutsleppa samanlikna med meir tradisjonelle alternativ. Dersom drivkrafta bak det grøne skiftet var høge utsleppsprisar for CO2 så ville elbilane verte svært dyre samanlikna med bensin- og dieselhybridar, sidan kolkraftverka jo vil nekte å selje straum dersom dei ikkje får betalt avgiftskostnadane sine. Folk ville dermed velje rett sjølv om ein verken forstår eller bryr seg om kva som gjev den mest klimavenlege persontransporten.

Problematikken med elbil er heller ikkje noko spesialtilfelle, ein får dei same utfordringane i andre delar av økonomien. Ved produksjon av industriprodukt så er det svært vanskeleg å rekne ut kva som er optimalt. Nyttar ein karbonavgifter så vert det optimale billegast og dermed sannsynlegvis det som vert valt.

I tillegg bør det vere lettare å inngå og å handheve internasjonale klimaavtaler dersom dei er basert på karbonavgifter i staden for kvoteallokeringar. Avgifter gjev jo ein default byrdefordeling der alle må bidra proporsjonalt med sitt reelle utslepp: kjøper du elbilbatteri frå Kina så må du betale CO2-prisen for dette så fremt kinesiske myndigheiter også krev inn CO2-avgifter. Kvotebaserte avtaler har derimot vist seg umogelege fordi dei legg eit tak på den økonomiske veksten til lågt utvikla land[1].

Ta inn karbonavgiftene og del dei rett ut igjen!

Den store gjennombrotet me treng for å få ned klimagassutsleppa er dermed ikkje fancy ny teknologi, men ein metode for å introdusere karbonavgifter utan at det dyk opp alt for mange «gule vestar». Karbonavgifter til Fordeling, «KAF», som Naturvernforbundet har teke initiativ til, er eit smart forslag for å få dette til: her tek ein inn karbonavgiftene i eit eige fond før ein så delar alt saman ut igjen. Naturvernforbundet foreslår at pengane delast likt ut til alle landets innbyggarar, men om ein tykkjer at det vert urimeleg så kan ein velje andre variantar. MDG har til dømes programfesta at KAF’en (eller «Klimabelønning», som dei døypte bornet då dei adopterte det) skal ha differensiert utbetaling mellom by og land – dvs. meir fordelt ut til folk på bygda som køyrer meir og dermed også betalar meir. Ein naturleg måte å få dette til på vil vere å ha regionale «KAF-fond», til dømes for kvar kommune eller kvart fylke, og så fordele pengane likt innanfor denne regionen.

Ved å dele pengane rett ut igjen, utan å bruke dei på masse gode formål, så slepp ein å diskutere kva pengane skal brukast på. Det er gjerne der problema startar, sidan folk som regel har ganske ulike tankar om kva som er bra bruk av skattepengar. Den som skal auke skattane lyt difor normalt argumentere godt for at føremålet er bra – men her ønsker me jo berre å auke skattane! Ein kunne også ha skatteveksla på vanleg måte ved å nytte inntektene til å kutte andre skattar, men erfaring viser at det både vert diskusjon om korleis skattelettane skal verte fordelt men også om kven – om nokon – som faktisk fekk dei! Dersom du ikkje sat med på bakrommet når budsjettet vart lagt så er jo det vanskeleg å vite. Med KAF så bør ein kunne unngå den diskusjonen.

Denne artikkelen er basert på essayet «Elbil på kolkraft er faktisk helt vannvittig»[2], som er ein meir grundig gjennomgang av Faktisk.no sine «faktasjekkar» og argumentasjon rundt elbilar.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.


[1] Saksvikrønning, Håvard (2015): Karbonavgifter som nullsumskatt
https://www.civita.no/publikasjon/karbonavgifter-som-nullsumskatt

[2] Saksvikrønning, Håvard (2019): Elbil på kolkraft er faktisk helt vannvittig
https://www.researchgate.net/publication/334443172_Elbil_pa_kolkraft_er_faktisk_helt_vannvittig (hovudrapport)
https://www.researchgate.net/publication/334453729_Elbil_pa_kolkraft_-_berekningar (Berekningar i Excel)

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Her er et fotografi jeg tok av Skreia da jeg syklet Ressursvegen mandag: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ressursvegen_etter_Totenåsen_15-07-19_5.jpg

    Så dette er helt vanvittig, og etter at jeg skrev artikkelen “Skreia er tapt i mitt hjerte”, har totningene blitt fullstendig gale. Mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene er nå bare den bitte lille spissen nede til høyre, mens Fossenfeltet breier seg ut lik ei kjegle i Hveemsåsen bakenfor, og nå har de hugget og begynt å bygge for å gjøre dette bunker-bil-marerittet dobbelt så stort. Istedenfor å skape en gangbar, herlig urban landsby, et Tolfa for to på Toten, lager de til et Los Angeles II, og totningene som liksom skulle være “helt Ænsles”.

    Så jeg orker bare ikke mer. Og rundt i kulturlandskapet kommer nå dette her, vanvittige Corbu-bunkere, med “splittende” nye Rausteinshytta som forbilde:

    Selv avskyr og hater jeg biler og hele bilkulturen, det eneste jeg bryr meg om er kameraer og kulturlandskap, hvor jeg ønsket å leve et bilfritt liv i et bilfritt kulturlandskap i en bilfri urban landsby. Men så er jeg da også Totens mest foraktede mann: https://www.youtube.com/watch?v=pc9gQ5bl3ME&feature=youtu.be

    Poenget er at elektriske biler kun er avlat for å kunne fortsette å leve ut bilkulturen!

  2. runeulv says:

    Kan du prøve å ikke være så alene? Det er ikke noe kulturlandkap eller bedehus som vil bli reddet, om du er så deprimert.

    Jeg er medlem av fortidsminneforeningen uten at jeg har tid til å engasjere meg, men jeg er helt sikker på at det er folk der du vil like, og jeg nekter å tro at det ikke finnes folk med den samme bebymringen som du over tapet.

    Når det gjelder hatet mot den menneskefientlige moderne arkitekturen, så er vi millioner som er enig, og om ikke ting er på riktig vei ennå, så driver ting og skjer.

    Søker du på architectural revival, så finner du mye, og trykker du på bilder så kan du se at de har fått memene på plass.

  3. runeulv says:

    Gjøvik med omegn er en industriby, og de er ikke særlig flinke til å ta vare på ting, da det er så viktig å være progressiv og moderne for de som besitter makten som arbeidernes respressentanter.

    Det beste rådet jeg kan gi, er flytte til Helgøya elle Nes, hvor landskapet vil bli tatt vare på, siden de har så mange ressurspersoner der. Det er eksempelvis flere møbelsnekkere som lager kjøkken i mange hundretusenkronersklassen der, som de setter inn i nyopppussede våningshus, da de rike er i ferd med å flytte på gård mange av dem.

  4. Takk! Ja, det er noe helt egent å stirre ut på Helgøya, den ligger der lik en smørklatt i Mjøsa, tilnærmet urørt, med Nessundet bru. Mitt store mareritt er at de også skal ta Nessundet bru og erstatte den med et kultikon, slik at jeg ikke kan besøke Helgøya mer, slik jeg ikke kan besøke Østhøgda med Rausteinstjernet mer. Har tenkt meg tilbake og fotografere Nessundet bru og Helgøya når jeg får meg vidvinkel og filterpakke + fjernutløser, vidvinkelen er bestilt, filterpakke bestiller jeg snart, da Nisi V6 nettopp har kommet. Da tror jeg jammen jeg skal se om det kan være mulig å komme i kontakt med noen i lokalbefolkningen, kanskje finnes en mulighet? Når man kommer over Neshøgda ser man også Olterudelva mi kaste seg ned fra Tjuvåsen og nedover Øverskreien mot Lenaelva, selv blir jeg dypt grepet at dette utsynet, Olteruddalen er virkelig den mest særegne elvedalen som går ned fra Totenåsen. Synd den mistet engene sine, Mjøslandets høylys, men i det minste kan jeg nyte hele Totenåsen Skyline med Olteruddalen fra Nes og Helgøya, takket være Nils Faarlund, som satte en stopper for 70 monstermøller etter åsranda. Kun takket Faarlund kan jeg være Mjøslandets tårefotograf!

  5. runeulv says:

    Helgøya og Nes overlever, men jeg kunne godt tenkt meg mer. Deler av Hedemarken er også fremdeles slik at man ikke kan se noe stygt, men da får man ikke utsikt over landskapet, siden det inneholder øyensår i fleng.
    På Helgøya og Nes bor det folk fordi det er fint der, da det er usentralt på alle vis etter at Mengshoel-ferga sluttet å gå.

    Folk som er villig til å kjøre en halv-time-time ekstra om dagen, for å bo på Nes eller Helgøya, vil ikke ha noen ny stygg bro i idyllen sin. Om det blir ny bru, blir det garantert ei trebru, da de lages i kommunen. Ikke alle de er pene heller, men et betongmonster blir det ikke.

  6. runeulv says:

    Nei. Jeg tror uttrykket ble utviklet på 4chan, som så mange andre nyord som beskriver verden fra et folkelig perspektiv.

    For at et ord skal komme i bruk, så må avsender være sikker på at mottager forstår det, ellers så vil de velge et annet ord. Det er på anonyme nettforum at slike nye ord lettest når den kritiske massen hvor nye ord blir vanlige nok til at folk begynner å bruke dem, og da ingen eier ting som kommer fra et anonymt forum, så er terskelen lav for innholdsproduserende kjendiser som Kunstler å bringe memet til de bredere masser.

    At eyesore blir øyensår, var en ting jeg husker jeg strevde lenge med, og hvis du googler det, så er det ikke mange treff. Nå som ordet er der på norsk, så skal det bli interessant å se spredningen de neste årene, da jeg er sikker på at det vil bli et ord som vil gå inn i norsk dagligtale.

    Når øyensår blir noe nordmenn snakker med hverandre om, så vil det bli vanvittig mye lettere å bli kvitt øyensårene. Om du har lyst til å få dette til å gå fortere, så kan du jo spre oversettelsen, og da vil du se at artikler om emnet dukker opp i dagspressen.

    Bildet ditt, så du kan laste opp rett hit til senere. Trykk ikon 7, dvs landskapsikonet i kommentarboksen.

  7. Her har du gjort en viktig jobb i å introdusere et nytt ord! Tenk det, her har jeg fulgt Kunstler i mange år, men ikke tenkt på å oversette “eyesore” til norsk for å introdusere det i norsk dagligtale. Men nå kommer det!

    Ord er makt, hvor Runeulv har gjort en svært viktig jobb i å introdusere et godt innarbeidet engelsk nyord i norsk språkdrakt. Øyensår er et ord PermaLiv kommer til å bli bevisst på å benytte og spre i sitt videre arbeide, og anbefaler PermaLivs følgere å gjøre det samme! Nye Rausteinshytta er et øyensår. Fossenfeltet ovenfor Skreia har blitt et øyensår. Pumpehuset nedenfor Grythengen er et øyensår. Det nye REMA-1000 bygget i Skreia mellom den gamle stasjonsbygningen og kulturlandskapet opp mot Balke kirke, er et ubegripelig heslig øyensår. De nye vindkraftverkene som sprenger seg fram omkring i det ganske land, er vanvittige øyensår, og snart blir vel hele landet vårt et eneste stort øyensår. Hvis da ikke ordet øyensår slår rot, slik at vi kan slå tilbake mot galskapen?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

5 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

14 KOMMENTARER

  1. […] Takk! Ja, det er noe helt egent å stirre ut på Helgøya, den ligger der lik en smørklatt i Mjøsa, tilnærmet urørt, med Nessundet bru. Mitt store mareritt er at de også skal ta Nessundet bru og erstatte den med et kultikon, slik at jeg ikke kan besøke Helgøya mer, slik jeg ikke kan besøke Østhøgda med Rausteinstjernet mer. Har tenkt meg tilbake og fotografere Nessundet bru og helgøya når jeg får meg vidvinkel og filterpakke + fjernutløser, vidvinkelen er bestilt, filterpakke bestiller jeg snart, da Nisi V6 nettopp har kommet. Da tror jeg jammen jeg skal se om det kan være mulig å komme i kontakt med noen i lokalbefolkningen, kanskje finnes en mulighet? Når man kommer over Neshøgda ser man også Olterudelva mi kaste seg ned fra Tjuvåsen og nedover Øverskreien mot Lenaelva, selv blir jeg dypt grepet at dette utsynet, Olteruddalen er virkelig den mest særegne elvedalen som går ned fra Totenåsen. Synd den mistet engene sine, Mjøslandets høylys, men i det minste kan jeg nyte hele Totenåsen Skyline med Olteruddalen fra Nes og Helgøya, takket være Nils Faarlund, som satte en stopper for 70 monstermøller etter åsranda. Kun takket Faarlund kan jeg være Mjøslandets tårefotograf! – LeveVeg […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.