Demokratene i USA støtter Trumps militære rekordbudsjett

0
Pentagon fikk det opprustningsbudsjettet de ville ha. Foto: Shutterstock.

Til tross for at Det demokratiske partiet i USA profilerer seg sterkt som motstandere av president Donald Trump, har de ingen problemer med å gi støtte til hans aggressive og rekordartede militærbudsjett. 27. juni 2019 stemte de for en massiv økning av militærutgiftene.

Under Trump har det USAs militærbudsjett gått fra 619 milliarder dollar i 2016 til 700 milliarder dollar i 2018, 716 milliarder i 2019 og nå 750 milliarder for 2020. Det siste beløpet tilsvarer 6.389 millarder norske kroner. Dette er uten sammenlikning det største militærbudsjettet i USA noensinne. Militærutgiftene utgjør omlag halvparten av det budsjettet Kongressen vedtar. Det største utgiftene til staten er helse- og sosialutgifter som følger automatisk av gjeldende systemer og ikke behandles av Kongressen. Denne plansjen viser forholdet mellom militærutgiftene og andre føderale utgifter vedtatt av Kongressen.

Til tross for at dette er rekordhøyt, er det ikke det som andel av bruttonasjonalproduktet. I nyere tid var den rekorden på 4,6 prosent under fredsprisvinner Barack Obamas første periode. 2020-budsjettet utgjør 3,1 prosent av BNP.

Et budsjett rettet mot Russland, Iran og Kina

Lovvedtaket som ligger til grunn for militærbudsjettet levner ikke rom for tvil. Den økte satstinga retter seg i første rekke mot Kina, men også mot Iran og Russland. Jim Inhofe, som leder republikanernes arbeid med militærbudsjettet i Kongressen viste til Den nasjonale forsvarsstrategien, som ble vedtatt i 2018 og som retter spydspissen mot Kina og Russland.

Det har gått opp for Pentagon at til tross for at USAs militærbudsjet er veldig mye større enn Kinas, for ikke å snakke om Russlands budsjett, (som faktisk har gått litt ned), så har de to andre stormaktene oppnådd likevekt med eller kanskje også gått forbi USA på missilteknologi og et par andre felter.

Kina og Russland har utviklet våpensystemer, taktikker og strategier, som ikke bare er utfordringer mot USAs hegemoni, men som på en del områder også antakelig utgjør trusler mot USA som landet ikke har noen militære svar på.

USA brukte i 2017 mer penger på sitt militærvesen enn de sju neste konkurrentene på lista.

Les: «Sitting ducks» – USAs hangarskipsflåte er utrangert

Dette ønsker Pentagon å endre på gjennom å satse på å utvikle nye våpensystemer, der også kjernefysiske våpen inngår, og dette har når Kongressen gitt dem grønt lys for.

Demokratene stiller fullt og helt opp bak Trump

Demokratenes leder i komitéen, Jack Reed, uttalte at «dette er et veldig godt budsjett», og han understreket at dette er et budsjett begge de to partiene står bak. Budsjettet ble da også godkjent av Kongressen med 86 mot 8 stemmer, langt over de nødvendige 60 stemmene som regler krever. Noen av de mest kjente demokratene stemte ikke fordi de var ute og drev valgkamp.

USA frykter at de vil tape neste krig

«USAs militære styrker kan komme til å lide uakseptabelt store tap og tap av betydelige kapitalressurser i sin neste konflikt,» sier National Defense Strategy Commission, som er nedsatt av Kongressen i USA. «(USA) kan komme til å måtte kjempe hardt for å vinne, eller kanskje tape en krig mot Kina og Russland. USA er i særlig stor fare for å bli slått dersom våre militære styrker blir tvunget til å måtte kjempe på to eller flere fronter samtidig.» Rapporten er også omtalt i flere medier i USA, som blant annet New York Times.

Kommisjonen som har skrevet rapporten består av tidligere ledende medlemmer av de to partienes grupper i Kongressen, og den sier rett ut at:

«USAs militære overlegenhet er ikke lenger sikker og konsekvensene av dette for USAs interesser og USAs sikkerhet er svært alvorlige.»

Les: Military Balance 2018: USA har ikke lenger et militært overtak over alliansen Russland-Kina

Det at USA opplever at deres hegemoni står for fall, gjør at de militære strategene har begynt å fantasere om å vinne en kjernefysisk krig.

Les: USA fantaserer om en begrenset kjernefysisk krig

Forrige artikkel– Norges milliardbidrag i Amazonas-fondet er bortkastet
Neste artikkelUrsula von der Leyen satser på en europeisk føderalstat og EU-hær
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).